At utredningen kom på en onsdag kl. 1400 og ikke fredag kl. 1500 var uansett et signal om at han ikke kom med noen ubehageligheter.
Utredningen han leverte er omfattende, detaljert og med mange aspekter, og var på hele 124 sider. Men ingen konklusjon.
Det var heller ikke mandatet, og fotballpresident Lise Klaveness sa da hun hadde mottatt utredningen at dette var bevisst og basert på erfaringer fra Qatar-utvalget.
I bestillingen av utredningen var det, ifølge Klaveness (ved siden av at Raymond Johansen lovte at han ikke hadde noen meninger om VAR, tro det den som vil) viktig å vise hvor ansvaret for beslutningen egentlig hører hjemme: hos NFFs styre, NTF og til sist på fotballtinget i mars.
Det betyr egentlig ikke noe annet enn at alle kan finne argumenter for sitt syn i denne rapporten og at vi på den måten er like langt, men tre måneder lenger ut i sesongen og med et dokument på 124 sider som det går an å klaske i bordet med.
Les hele VAR-utredningen her.
Mild kritikk
Raymond Johansen fortalte på pressekonferansen at det har vært uenighet internt i utredningsgruppa om de fleste temaer.
Og det kommer tydelig fram at utgangspunktet for skillelinjene har vært synet på VAR før man startet arbeidet.
Etter det Idrettspolitikk.no skjønner har uenigheten gått på ordlyden i utredningen, hvem man skulle kalle inn og snakke med og hvor stor plass forskjellige interessenter i VAR-spørsmålet skulle få. Dommerne har fått en svært sentral plass i dokumentet, for eksempel, og det er det enkelte som har reagert på. Dommernes rolle kommer vi tilbake til.
Raymond Johansen sa på pressekonferansen at det ikke var gjort noen formelle feil ved innføringen av VAR, men at beslutningsgrunnlaget kunne vært bedre.
Det var, så langt jeg kunne se, den eneste kritikken han ga NFF/NFT i dette spørsmålet. I tillegg til at VAR ikke fungerer optimalt, da.
Johansen mente blant annet at det burde vært gjennomført flere testkamper, slik at dommerne fikk øve mer.
– Gruppen mener også at en del av reaksjonene knyttet til blant annet innføringen av VAR, kunne vært unngått dersom NTF og NFF hadde kommunisert med større ydmykhet og tydelighet rundt prosessen, sa Johansen.
– Kritikken er rett. Vi burde vært tydeligere, både fra et omdømme- og demokratiperspektiv, svarte Klaveness på kritikken.
Kommentaren fortsetter etter bildet.
Kostnader uansett utfall
Den viktigste delen av rapporten er, enten du liker det eller ikke, kapittel 10 om Teknologi.
Der kommer utvalget med et overslag på hvor mye penger det vil koste å innføre den beste teknologien som fins på området for å forbedre VAR fra dagens nivå (hvis det er mulig, vil en VAR-motstander spørre).
Dette er kostnader utover det TV2 allerede bruker per år. Samlet sett er summen svimlende:
- 25 millioner kroner for VAR-teknologi (økning fra minimum fem til åtte kameraer),
- 36 millioner kroner for mållinjeteknologi (som Eliteserien ikke har)
- 5 millioner kroner for offsideteknologi (sensorer på spillere), og
- 10.1 millioner kroner for sensorer på ballene
Med andre ord minimum 25 millioner kroner eller 75 millioner kroner per år for full pakke. Dette altså i tillegg til TV2s kostnader, som er rettighetshaver til norsk fotball.
Dette kommer i tillegg til ca. 17 millioner kroner som NTF og NTF bruker i dag.
Av representanter i utvalget ble vi fortalt at summene er estimater og at kostander kan variere med kontraktslengde for teknologileverandører, men også teknologiutvikling, som kan føre til billigere og bedre løsninger.
Disse tallene ble, etter det Idrettspolitikk.no erfarer, presentert på siste utvalgsmøte og ble ikke diskutert eller etterprøvd av hele utvalget.
Det var altså ikke noe selvfølge at disse tallene kom med i rapporten. Hvorfor kan vi bare spekulere i.
Det er liten tvil om at denne informasjonen blir det viktigste elementet når VAR-spørsmålet skal diskuteres hos NTF og på NFFs fotballting i mars. De skal ta halvparten av regninga hver.
Og det blir garantert en diskusjon om antall vafler på dugnad når disse tallene skal presenteres på fotballtinget i mars.
Rettighetshaver gjør seg kostbar
Dette er ikke det eneste kostnadsspørsmålet i denne saken.
I rapporten står det også at rettighetshaver TV2 kan fremme krav til NTF/NFF dersom VAR avvikles i perioden de har rettighetene. TV2 har rettighetene fram til og med 2028.
I utredningen står det:
En avvikling av VAR vil kunne ha juridiske konsekvenser, spesielt i forhold til eksisterende kontrakter mellom NFF, Norsk Toppfotball (NTF), og samarbeidspartnere som TV2 og deres underleverandører DMC, NEP og EVS.
Disse avtalene dekker installasjon, drift og vedlikehold av VAR-systemet. Å avslutte VAR innenfor eksisterende rettighetsperiode kan medføre at NFF og NTF må dekke økonomiske tap og kompensasjon til leverandører som allerede har forpliktet seg over lengre tid. Dette kan inkludere å dekke allerede påløpte kostnader samt eventuelle bruddgebyrer.
Etter å ha konsultert juridiske rådgivere har arbeidsgruppa identifisert en risiko for at TV 2 kan fremme krav dersom VAR skulle bli avviklet i avtaleperioden. Det er ikke ensbetydende med at fotballen vil akseptere et slikt krav, men det viktig å være oppmerksom på risikoen.
Deler av arbeidsgruppa mener det er usannsynlig at et krav fra TV 2 vil ramme fotballen økonomisk på en måte som gjør at kostnadene øker sammenliknet med det kostnadsnivået som er med VAR.
Å avvikle VAR kan i teorien føre til at mediepartneren vil kreve en kompensasjon eller reduksjon i sin betaling. Denne risikoen er primært knyttet til de nevnte avtalerettslige forholdene. Fordi arbeidsgruppa ikke har tilgang til de faktiske avtalene mellom TV 2 og TV 2s underleverandører er det ikke mulig å tallfeste denne risikoen.
På spørsmål fra Idrettspolitikk.no om utvalget hadde gjort noen estimater på hvor stor en eventuell kompensasjon til TV2 vil være, svarte Raymond Johansen at det hadde de ikke.
Og han sa også at han hadde stor forståelse for at TV2 ikke har oppgitt dette, før en eventuell rettstvist mellom NFF/NFT og TV2.
Og her er vi ved kjernen til hva dette egentlig dreier seg om: penger.
Motstanderne av VAR vil hevde at dagens ordning er rævva og at opptil 75 millioner kroner i året for å forbedre ordningen går ut over bredden, dreper spontaniteten og ikke gjør fotballen mer rettferdig.
Forsvarerne av VAR vil hevde at dommerne har tatt flere riktige beslutninger etter innføringen av VAR (fra 86% til 97%), at tidsbruken har gått ned og at bredden vil lide hvis de må betale kompensasjon til TV2 hvis de avvikler ordningen før rettighetsperioden går ut i 2028.
Hva om TV2, for eksempel krever 75 millioner per år for å avvikle VAR? Da blir VAR garantert videreført i hvert fall i fire år til. Sikkert også hvis summen skulle være mindre enn det.
Bruker internasjonale forhold som brekkstang
Og skal vi tro Raymond Johansen, så er VAR kommet for å bli.
– Hvis det er noen som tror at VAR internasjonalt er i ferd med å avta, er det ingenting av det vi har gjennomgått som tyder på det, sa Johansen på pressekonferansen.
Og det skinte igjennom at det internasjonale aspektet gjør at Norge på en eller annen måte må akseptere VAR.
Her kommer vi tilbake til dommerne: det viktigste argumentet som kom fram på pressekonferansen og blant dem som gjorde seg tilgjengelig i etterkant var egentlig dommernes rolle.
Ikke bare prestasjonene i Norge, men også mulighetene for norske dommere å dømme i utlandet og i de store mesterskapene.
Fra dommerne, som får svært mye plass i rapporten, er budskapet tydelig.
I rapporten står det blant annet:
Dommerne frykter for sine muligheter for å lykkes internasjonalt og at vi oppfattes som bakgårdsliga som lager sine egne regler.
Hva med likestillingsperspektivet?
Som grunnlag for rapporten ligger blant annet en omfattende spørreundersøkelse foretatt av Opinion.
Der kommer det fram forskjellige aspekter av holdninger til og meninger om VAR.
I et økonomisk perspektiv, og ikke minst et likestillingsperspektiv, er det to plansjer som er særlig interessante, og som kan bli et viktig argument, kanskje mest, og paradoksalt nok, for VAR-motstanderne?
På en samling av påstander om VAR er flest enig i at «VAR bør brukes likt i herre- og kvinnefotballen» (65%), men kanskje mer interessant er det at 80% av dem som er FOR VAR også mener at det «bør brukes likt i kvinne- og herrefotballen».
Da må man enten velge dagens ordning som brukes i Eliteserien, også brukes i Toppserien, med de kostnadsøkningene det medfører.
Eller å legge på ekstrakostnader som følge av Formel 1-løsningen på noen av elementene som summerer seg opp til 75 millioner kroner.
Det store spørsmålet er egentlig: hvorfor behandles kvinner og herrer ulikt på dette området?
Svaret er enkelt: penger.
I dette spørsmålet er ikke kvinne- og herrefotball like mye verdt.
