Det var ikke langt mellom aktoratets påstand og dommen Anders Besseberg fikk. Dommen må ses på som en full seier for Økokrim.
Påstanden Økokrim la ned i saken mot Besseberg var på 3 år og 7 måneder i fengsel, en million kroner i bot (for prostitusjon, fordeler ved jakt, klokker og biler), og verdiinndragning (jaktrofeer og klokker) på 1,45 millioner kroner.
Dommen lyder på 3 år og 1 måned, ingen bot og verdiinndragning på litt over 1.4 millioner kroner.
Streng straff, men ikke bot
Besseberg fikk ingen strafferabatt for sin høye alder (han har fylt 78 år mens rettssaken har pågått) fordi de mener at han i retten har virket frisk og rask og ikke gitt noen indikasjoner på at han ikke greier en fengselsstraff av denne lengden, ifølge dommerne.
Men han fikk strafferabatt for at saken har tatt lang tid å etterforske (seks år) og litt fratrekk for massiv medieomtale.
Begrunnelsen for at Besseberg ikke fikk bot er interessant.
Dommerne mente at en bot ville indikere at de mistenkte at han har gjort flere straffbare handlinger enn det han var tiltalt for, og det ønsket de ikke å gjøre.
«Jeg er selvsagt skuffet og overrasket over dommen og en del av begrunnelsene som er gitt av dommerne. Jeg anker dommen på stedet», sa Anders Besseberg da han fikk spørsmål om han hadde skjønt dommen.
Det var en tydelig preget, sliten og stillferdig Besseberg som møtte i retten for å høre hva dommerne hadde kommet fram til.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Han var ledsaget av den ene av sine to forsvarere, Mikkel Toft Gimse.
Christian B. Hjort, som har vært den mest framtredende av forsvarerne i denne saken, var ikke til stede da dommen ble avsagt.
Gimse var ordknapp etter dommen og sa i en kort kommentar til pressen på gangen utenfor rettssal 2 at han var skuffet over «helheten i dommen» og at dommerne ensidig har valgt å ta hensyn til det som taler mot Besseberg og ikke det som taler til hans fordel.
Økokrims Marianne Djupesland kalte dette en seier for kampen mot korrupsjon, og mente at det var en «grundig dom og basert på dommernes egne vurderinger» og «et viktig signal til internasjonal idrett».
Kommentaren fortsetter under bildet.
Det sentrale poenget i denne rettssaken er om Besseberg har mottatt utilbørlige fordeler som president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), et forbund han ledet i 25 år.
Dømt på ni av ti punkter
Økokrim hadde delt opp tiltalen i ti tiltalepunkter og dommer Toftøy-Lohne brukte nesten fire timer (inkludert pauser) på å lese opp dommen som var på 67 sider.
Da han tidlig i opplesningen sa at de hadde funnet «sammenhengende straffbart forhold» ble det tydelig at de hadde lagt seg på en streng linje.
Det betyr i realiteten at de anser Besseberg som en korrupt leder i hele perioden han er tiltalt for, fra 2009 til 2018.
Da straffeutmålingen var redegjort for var det klart at Besseberg var dømt på ni av ti tiltalepunkter.
Her er de ti tiltalepunktene i kortform og dommernes vurdering:
- Klokkegave fra russer (Skyldig)
- Benyttet seg av prostituerte tilrettelagt av russer (Skyldig)
- Klokkegave fra russer (Frikjent)
- Jakt i Russland (Skyldig)
- Klokkegave fra russer (Skyldig)
- Jakt i Russland (Skyldig)
- Benyttet seg av prostituerte tilrettelagt av russer (Skyldig)
- Jakt i Russland (Skyldig)
- Jakt i Østerrike/Tsjekkia (Skyldig)
- Benyttet leasingbil fra Infront (Skyldig)
For å bli dømt for grov korrupsjon må fordelene anses som utilbørlige, og overtredelsen anses som grov.
I Økokrims tiltale ble det begrunnet med følgende forhold: verdien på det han hadde fått, manglende åpenhet om mottatte goder, tillitsbrudd, handlinger i strid med IBUs retningslinjer og påvirkningskraft på avgjørelser av betydning for russisk skiskyting.
Dette fikk de medhold på i nesten alt. Én klokke (tiltalepunkt 3) og et tilfelle av prostitusjon (underpunkt til tiltalepunkt 7) var det eneste de mente de ikke hadde funnet bevis på.
I norsk korrupsjonslovgivning holder det med å bevise at du har mottatt noe av verdi og at det er en påvirkningsmulighet.
Det er det dommerne mener de har funnet bevis på.
Helhet og forståelse
Utgangspunktet for saken mot Besseberg er en tiltale om at han skal ha mottatt penger for å skjule russisk doping.
Doping er ikke lenger en del av saken og med det også den mye omtalte Russlands-konspirasjonen.
Allikevel mer enn antydet dommer Toftøy-Lohne at Besseberg hadde vært svært Russland-vennlig, nettopp for å bevise påvirkningsmulighetene.
Det vil gi «ytterligere helhet og forståelse», som han sa.
Han mente blant annet at det var en direkte kobling mellom tilrettelegging av prostituerte og ønske om IBU-presidentens støtte til presidentposten i Russland.
Og han viste til at Besseberg brukte dobbeltstemmen sin da Tjumen fikk beholde verdenscupavslutningen i 2017 til tross for massivt press for å ta fra Russland alle arrangementer på grunn av dopingavsløringer i forbindelse med OL i Sotsji i 2014.
Karakterdrap
Dommen i seg selv er nådeløs, og karakteristikkene Toftøy-Lohne ga Besseberg under straffeutmålingen var ikke noe annet enn et karakterdrap.
Han kalte Bessebergs forklaringer for «i beste fall upresist», «bortforklaringer», «oppkonstruerte forklaringer» og karakteriserte hans oppførsel som president i IBU som et «konstant tilfelle av inhabilitet», «sammenblanding av roller», «sårbar for risiko», «manglende åpenhet», «bevisst informasjonsstyring», «selektiv rettferdighetssans».
Det ble også gjort et poeng ut av at ved å akseptere prostituerte, så hadde han brutt en barriere som gjorde han mer sårbar enn ellers.
Det er lite som er bestridt av de faktiske forhold i denne saken.
Anders Besseberg har innrømmet de fleste faktiske forhold, men han har hele tiden forsvart seg med at gaver og goder han har fått har han fått som enkeltperson/venn (tilknytningskravet) og at han ikke har visst verdiene av det han har fått (utilbørligheten).
Retten har ikke trodd han på dette overhode.
Det kommer garantert til å bli stilt spørsmål ved forsvarernes strategi når dommen ble så streng som den ble.
Flere av Bessebergs støttespillere og venner virker misfornøyde med måten advokatene hans har håndtert saken i retten.
De har stilt for få spørsmål, de har stilt feil spørsmål og burde ha innkalt flere vitner som kunne talt Bessebergs sak, er inntrykket de har.
Spørsmålet er om forsvaret har gjort lite ut av seg fordi de har vært redd for at Besseberg skal snakke seg inn i ytterligere problemer eller om de faktisk har bomma på strategien.
Ankesaken vil kanskje gi oss svaret på det.
Les mer: «Nådeløs dom mot Anders Besseberg»
