– Idrettspolitikk angår og er viktig for mange velgere. Hvorfor det ikke i større grad reflekteres i valgomatene må nesten mediene svare på, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai til Idrettspolitikk.no om funnene i undersøkelsen om valgomater i norske medier.
Idrettspolitikk.no har gått igjennom valgomatene til NRK, TV2, VG og Aftenposten og spurt de ansvarlige for valgomatene i de respektive mediene hvorfor de ikke har med spørsmål om idretts- eller spillpolitikk.
Mener for lite skiller partiene
NRK er det eneste mediet som indirekte berører idrett. De stiller spørsmål om fritidsaktiviteter og om man skal gi all ungdom billige fritidsaktiviteter gjennom et nasjonalt rabattkort betalt av staten, og om småskolebarn bør ha gratis heldagsskole med mat, SFO og fritidsaktiviteter.
Ellers er NRK fritt for spørsmål om temaer som angår Norges idrettsforbund og norsk idrettspolitikk.
– Vi mente fritidsaktiviteter for barn og unge er et viktig og engasjerende tema, men ønsket å gjøre det generelt slik at det dekker ulike typer interesser, sier Håvard Grønli, ansvarlig for innholdet i NRKs valgomat til Idrettspolitikk.no.
Grønli sier at de vurderte spillpolitikk som et eget tema, men at det var ett av mange emner som ikke ble med i en sluttvurdering av hensyn til hva NRK mener samlet sett fungerer best i valgomaten.
– Den vurderingen handler om å se på hvordan spørsmålene samlet sett skiller partiene, og om vi har spørsmål som i sum er aktuelle og brede. Når det ikke ble tatt med, er det et uttrykk for at det ikke ble vurdert som et av de aller mest aktuelle spørsmålene i valgkampen da vi laget valgomaten, sier han.
Redusert antall temaer
Dette er den samme vurderingen som VG har gjort.
– Når vi bestemmer temaer og formuleringer i valgomaten, ser vi blant annet på velgerundersøkelser, der et representativt utvalg velgere svarer på hvilke temaer som var viktige for dem da de bestemte hvilket parti de skulle stemme på, sier Øyvind Engan, prosjektleder for VGs valgomat til Idrettspolitikk.no.
Engan sier at VG har prøvd å få med temaer som berører de ulike politiske skillelinjene i Norge, og at de snakker med valgforskere og partiene selv for å få innsikt i andre temaer som kan bli viktige i denne valgkampen.
– Denne gangen har vi redusert antall spørsmål i valgomaten, og heller lagt ressurser i gode forklaringer med bakgrunnsinformasjon og argumenter for og mot de påstandene vi har med, sier Engan.
– Det er noe brukerne våre har etterlyst. Vi mener valgomaten vår gir en god veiledning til brukerne. Men noen brukere vil åpenbart savne noen temaer.
Tror ikke det er viktig nok
Aftenposten tror ikke at idrettspolitikk er noe so opptar velgerne og mener at det er lite som skiller partiene på dette temaet.
– Vi har ikke med spørsmål om idretts- eller spillpolitikk i valgomaten, sier Odd Inge Aas til Idrettspolitikk.no. Han er en av to journalister som har laget Aftenpostens valgomat.
Han mener at det er to forhold som spiller inn i Aftenpostens valg av temaer.
– Evalueringer av tidligere valgomater viser at vi ligger på en passe grei mengde spørsmål nå. På de spørsmålene skal du ha nok spørsmål til å skille alle partiene fra hverandre. Det er forholdsvis enkelt å finne spørsmål der for eksempel FrP står alene, men du kan ikke ha for mange av dem. Da får du ikke skilt de andre partiene, sier Aas.
– Når det gjelder spillpolitikk ville de vel blitt alene, med Venstre delvis enig med dem, med forbehold om at jeg husker rett.
Aftenposten har vurdert det til at det er andre spørsmål der FrP står alene og er mer relevante for flere av leserne.
– Idrett er også et felt der det ikke nødvendigvis er enkelt å få frem de store politiske forskjellene, og jeg tror vel heller ikke at det er blant de viktigste sakene når velgere skal velge parti, avslutter Aas.
Ikke alle temaer er med i valgomatene
Heller ikke TV2 har med noe om idretts- eller spillpolitikk.
– Å sette sammen en valgomat er ressurskrevende arbeid. For hvert spørsmål og hver kategori vi inkluderer, må alle partiene vektes og måles opp mot hverandre. Derfor må vi prioritere, og vi kan ikke inkludere alle temaer og spørsmål i valgomaten, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Idrettspolitikk.no.
Hun sier at TV2 har vært opptatt av å dekke de temaene de vet opptar mange, som helse, økonomi og skole.
– I år har vi også inkludert utenriks som en kategori fordi det er en sak som er viktig i årets stortingsvalg, sier Solbrække.
– Samtidig er valgomaten bare en del av den totale valgdekningen vår. Andre temaer og spørsmål vil dekkes journalistisk der vi mener det er relevant.
Ber valgforskere engasjere seg
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai kan gå med på at det er stor enighet om flere av Idrettsforbundets kjernesaker, men mener at partiprogrammene og folks hverdag viser at idrett fortjener mer oppmetrskomhet.
– Hvis vi ser på partiprogrammene, er det langt større grad omtale av idrettspolitiske spørsmål enn tidligere. Og vi vet at rammebetingelsene for idretten er viktig for folks hverdagsliv, og at vi representerer nærmere 2 millioner medlemmer, sier Al-Samarai.
– Det er riktig, som enkelte redaksjoner påpeker, at det kan virke å være stor enighet om enkelte av våre viktigste kjernesaker, men ser man etter er det en rekke viktige saker som skiller partiene i idrettspolitikken.
Og hun mener at dette hadde fortjent en plass i valgomatene.
– Norges idrettsforbund ønsker naturligvis at idrett og frivilligheten i større grad løftes i den politiske debatten og i valgkampen frem mot Stortingsvalget i høst. Vi mener dette temaet hadde fortjent større plass, også i valgomatene.
Samtidig påpeker hun at prioriteringer rundt valgomatene må de selv få ta stilling til.
På spørsmål om valgomatene har betydning for hvilke saker som velgerne vurderer før de skal avlegge stemme, avslutter idrettspresidenten:
– Om valgomatene og deres spørsmål påvirker velgernes valg, må nesten valgforskere svare på.
#LES MER#
