Ledige stillinger
Ledige stillinger

VALG 2025: Partiene fremhever breddeidretten – liten interesse for internasjonale idrettsarrangementer

Idrettspolitikk.no: Stortingspartiene har hatt landsmøter og vedtatt sine partiprogrammer for den neste stortingsperioden. Breddeidrett og anleggspolitikk er teamene alle partiene snakker varmt om denne gang. Internasjonale idrettsarrangementer er ikke så viktig lenger.

Del denne artikkelen:

Idrettspolitikk.no har gått igjennom alle programmene til partiene som sitter på Stortinget (bortsett fra Pasientfokus). Som vanlig er det ikke veldig store forskjeller på partiene i idrettspolitikken, men noen forskjeller er det.

Den mest markante forskjellen fra dagens idrettspolitikk er det Frp som ønsker. Partiet ønsker en lisensordning i spillpolitikken og ønsker idretten inn på statsbudsjettet. De vil også at toppidretten skal finansiere seg selv.

Krf ønsker at staten går inn med mer penger til toppidretten og gjentar det de alltid har gjort: som eneste parti programfester de at idretten skal være alkoholfri.

Sammen med Rødt er Frp det eneste partiet som har en egen seksjon om e-sport. Rødt ser e-sport som en del av den generelle spillpolitikken, som de mener bør være statlig regulert.

Rødt ønsker også mer av idretten over på statsbudsjettet, men at det kun skal gjelde breddeidretten. De vil også sikre at norske fotballklubber forblir på norske hender og tillate proffturneringer i MMA.

Venstre vil evaluere norsk spillpolitikk og ønsker e-sport som valgfag i skolen.

Ved forrige Stortingsvalg var Sp det eneste partiet som ønsket vinter-OL til Norge i 2034. Nå nøyer de seg med å ville finansiere et nytt toppidrettssenter.

De fleste partiene fremmer breddeidretten og inkludering. SV er det eneste partiet som har partifestet økt forskning og kartlegging av spiseforstyrrelser, rasisme, homofobi, transfobi og seksuell trakassering i idretten, slik at mest mulig treffsikre tiltak kan iverksettes.

Arbeiderpartiet ønsker å bruke mer spillemidler på paraidrett og konsentrerer seg om pressområder.

Høyre er partiet som i størst grad vektlegger egenorganisert idrett.

LES HVA PARTIENE ØNSKET I FORRIGE STORTINGSPERIODE: VALG 2021: E-sport den nye hjertesaken til norske partier

Les utdragene fra partienes partiprogrammer som omhandler idrett (uthevinger er gjort av Idrettspolitikk.no):

Arbeiderpartiet:

Idrett for alle

Idrett begeistrer. Den gir økt livskvalitet, trivsel og bidrar til gode oppvekstsvilkår. Breddeidretten spiller en viktig rolle for både integrering, folkehelse, sosial utjevning og likestilling. Toppidretten byr på opplevelser som binder oss tettere sammen, både lokalt og som nasjon.

Frivillige over hele landet gjør en stor jobb for å gi barn og unge verdifulle fellesskap, gode opplevelser og viktige erfaringer med idretten. Samtidig øker prisene og deltakelsen går ned.

Flere barn og unge faller utenfor det fellesskapet som idretten gir.

Arbeiderpartiet vil at alle barn og unge skal kunne delta i idrettsaktivitet. For at det skal være mulig, må prisene for barne- og ungdomsidrett holdes på et lavt nivå, og andre hindre for deltakelse bygges ned.

Den frivillige innsatsen som foreldre og andre legger ned, er helt avgjørende for idretten, og for samfunnet som helhet. Arbeiderpartiet vil jobbe for at flere kan være frivillige i idretten, og at bredden i frivilligkorpset speiler samfunnet.

Arbeiderpartiet vil at det bygges idrettsanlegg for å sikre at alle har mulighet til å delta. Vi vil redusere de regionale forskjellene, og gi innbyggere i pressområdene bedre tilgang til idrettsanlegg. Gode tilbud som er tilgjengelige for alle, må utvikles i samråd med idretten både lokalt og sentralt.

Arbeiderpartiet vil:

  • støtte opp om idrettens arbeid for å være inkluderingsarena for barn og unge
  • fortsette arbeidet med å ta ned etterslepet på idrettsanlegg, og jobbe for at idretten har forutsigbare rammevilkår som stimulerer til nybygging
  • gi full og regelstyrt momskompensasjon til klubber som bygger anlegg
  • sammen med kommunene arbeide for at barne- og ungdomsidretten kan benytte offentlige idrettsanlegg gratis
  • sammen med idretten jobbe for likestilling i de ulike idrettene, på tvers av kjønn, legning, økonomisk bakgrunn og funksjonsnivå
  • øke støtten til paraidretten gjennomgå og forsterke ordningen med ekstra spillemidler i pressområder
  • fortsette å utvikle målrettede ordninger som gjør at alle kan delta i idrett, uavhengig av økonomisk bakgrunn
  • styrke idrettens samarbeid med kulturfrivilligheten og friluftslivet
  • senke det økonomiske presset for barns deltakelse i idrett, sammen med idretten
  • sikre tilgangen på treningsarenaer parallelt med at forbudet mot gummigranulat gjennomføres
  • beskytte og utvikle enerettsmodellen for å redusere spilleproblemer og avhengighet, og for å sikre at overskudd blir brukt til gode formål over hele landet
  • jobbe for at toppidrettsutøvere får aktuelle og tilpassede utdanningsmuligheter
  • innrette Enova slik at anlegg lettere kan utvikles miljøriktig

Høyre

Idrett, frivillighet og friluftsliv

Idretten og frivilligheten er viktig for folkehelsen, de sosiale fellesskapene og inkludering. For Høyre er det et mål at alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi, geografi eller funksjonsevne.

Idretten og frivilligheten gir trygge møteplasser og er limet i lokalsamfunnet, og nordmenns deltakelse ligger i verdenstoppen. Derfor er det viktig med gode idrettsanlegg, attraktive anlegg for egenorganisert aktivitet og tilrettelagte friluftsområder.

For mange barn og unge opplever at økonomi er en barriere for å delta i de fritidsaktivitetene de ønsker, med det utstyret som trengs. Høyre vil samarbeide med kommunene og frivilligheten for å sikre at alle barn og unge kan delta på minst én fritidsaktivitet, og styrke utlånsordninger for utstyr.

Det skal være gøy å være frivillig, uten at tiden brukes opp på administrasjon. For å sikre at den frivillige innsatsen brukes til aktivitet, skal Høyre gjøre det enklere og mer forutsigbart å forholde seg til de ulike offentlige støtteordningene, samtidig som vi ønsker å myke opp regelverket for privat medfinansiering. Frivilligheten skal være fri og uavhengig og ha gode og forutsigbare vilkår.

Høyre vil:

  • sørge for, sammen med kommunene, at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, kan delta på minst én fritidsaktivitet
  • sørge for at økonomi ikke er et hinder for at barn kan delta i fritidsaktiviteter, og derfor styrke utlånsordninger
  • støtte idrettens nasjonale strategi for idrettsanlegg, som inkluderer både nasjonalanlegg, breddeanlegg og fleridrettsanlegg der det er fornuftig, og gi fylkene et større oppdrag med å prioritere lokaliseringen av kostnadskrevende anlegg
  • legge til rette for mer egenorganisert aktivitet gjennom flere nyskapende og fremtidsrettede aktivitetsarenaer som er tilrettelagt for flerbruk
  • ha en forutsigbar momskompensasjon for nye idrettsanlegg, vurdere ordninger for å utbetale tilsagnsmidler tidligere, og forenkle regelverket for anlegg som investeres og/eller driftes i kombinasjon av offentlige og private aktører
  • støtte idrettens arbeid for mer bærekraftig drift ved å gjennomgå støtteordninger for energitiltak og støtte større tiltak som alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner
  • forenkle søknads- og rapporteringsrutinene, bidra til større forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd og ha en god og forutsigbar ordning for momsrefusjon for frivillige og ideelle organisasjoner
  • forbedre rammevilkårene for frivillige organisasjoners lotterier med tillatelse gitt i pengespilloven, og øke fradragsgrensen for gaver fra private givere og næringslivet til frivillige og ideelle organisasjoner
  • sørge for at frivillige organisasjoner og kultur- og idrettsaktiviteter får god tilgang til lokaler og arealer gjennom å legge til rette for gratis utlån av offentlige bygg utenom arbeidstid
  • bevare enerettsmodellen og Norsk Tippings ansvarlige pengespillmodell, hvor hensynet til de spilleavhengige skal veie tyngst
  • satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner
  • arbeide for større internasjonale arrangementer i Norge med internasjonale aktører som innfrir krav om godt styresett
  • støtte arbeidet med skilting, merking og kartfesting av stier og turruter i kommunene
  • bidra til at fritidsklubbene kan tilby aktiviteter som gir barn og unge en god fritid, og som forebygger utenforskap og styrker sosial inkludering

SV

Idrett og frivillighet

For at flere skal få delta og oppleve mestring i idretten, friluftsliv og frivilligheten, må barrierer mot deltakelse bygges ned. Idrett, friluftsliv og frivillighet må finansieres tryggere for å kunne bidra til å løse de store samfunnsoppgavene.

SV vil:

  • oppgradere og bygge idrettsanlegg i hele landet, med særlig vekt på områder med lav dekning og i levekårsutsatte områder, og innføre fullt regelstyrt momsfritak ved bygging av idrettsanlegg
  • innføre målrettede tiltak i barne- og ungdomsidretten, med mål om å sikre økt deltakelse og lavere kostnader, og stille krav til idretten om at de skal ta sin del av ansvaret
  • gjøre det enklere å låne utstyr gjennom utlånssentraler og stille krav til kommunale tilbud, slik at ungdom kan delta i aktiviteter uten å måtte betale for dyrt utstyr
  • styrke frivilligheten og sikre økonomisk forutsigbarhet gjennom å vri støtte fra prosjekt til fri driftstøtte, og innføre fullt, regelstyrt momsfritak for frivillige organisasjoner
  • styrke friluftslivsorganisasjonenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelig for flere, særlig satsinger rettet mot barn og unge
  • øke forskning og kartlegging av spiseforstyrrelser, rasisme, homofobi, transfobi og seksuell trakassering i idretten, slik at mest mulig treffsikre tiltak kan iverksettes
  • at idretten skal være bærekraftig og spille på lag med naturen. SV ønsker et forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner velkommen. Vi vil støtte norsk teknologiutvikling for å finne lokale alternativer til fyllmasse og bidra med økonomisk støtte for å sikre at overgangen til alternativ fyllmasse ikke vil gå utover aktivitetstilbudet til barn og unge.
  • sikre at frivillige organisasjoner kan bruke offentlige bygg
  • likebehandle e-sportklubber med andre frivillige idrettslag og kulturorganisasjoner
  • at offentlige flerbrukshaller skal tilrettelegges for e-sportarrangementer

Fremskrittspartiet

Idrett

Idrett skal i størst mulig grad være uavhengig av politisk styring. Idretten må ikke ses som en forlenget arm av det offentlige, men må få vokse og utvikle seg på egne premisser til glede for deltakere og utøvere.

Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett.

Vi har over mange år registrert et stort behov for rehabilitering og nyetablering av idrettsanlegg. Idrett har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Det offentlige må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet.

Vi ønsker at ordningen med spillemidler til kultur og idrett blir endret slik at ventetiden blir fjernet, og at staten forskutterer restbeløp, slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk.

Fremskrittspartiet ønsker å oppheve enerettsmodellen og innføre en lisensordning for sports og underholdningsspill på lik linje med våre naboland. Videre vil vi se på muligheten for å innføre en felles ordning for spillestans på tvers av alle tilbydere av pengespill, slik Sverige og Danmark har gjort.

Det offentlige bør legge til rette for og tilføre ressurser gjennom gjensidige avtaler hvor lag og foreninger stiller seg til disposisjon når organisasjonen og det offentlige har gjensidig nytte av det.

Fremskrittspartiet vil:

  • stimulere til fortsatt frivillig innsats
  • prioritere barne- og ungdomsaktivitet innenfor kultur og idrett
  • at toppidrett og store internasjonale idrettsarrangement egenfinansieres
  • regelfeste momskompensasjonsordningen og øke skattefradraget for frivillige lag og foreninger
  • legge bedre til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får anledning til å delta i kultur- og idrettsaktiviteter
  • innføre lisensmodell for spill, beskatte spilleaktører og flytte finansieringen av ideelle lag og organisasjoner til eget kapittel i statsbudsjettet
  • sikre at merverdiavgift på frivillig arbeid refunderes eller kompenseres
  • sikre norsk hestesport forutsigbare økonomiske rammevilkår for å kunne tilby medlemmer og andre et variert aktivitetstilbud i fremtiden
  • styrke ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
  • sammen med idretten finne løsninger for å sikre at økonomi ikke er en barriere for idrettsdeltakelse for barn og unge

Gaming og e-sport

Gaming er den største aktiviteten blant barn og unge i Norge, men aktiviteten har frem til nå i liten grad vært organisert gjennom frivillige lag og organisasjoner. Samtidig ser vi at den organiserte delen av gaming, som kalles e-sport, vokser frem over hele landet, der kommuner, lag og organisasjoner, foreldreinitiativ og ungdommene selv starter lokale lag og klubber for å organisere aktiviteten.

Fremskrittspartiet er positive til at gaming i større grad kommer inn i organiserte former, der gamerne får voksenoppfølging og kommer inn i det frivillige kultur- og idrettsmiljøet. Gode organiserte e-sporttilbud lokalt vil i tillegg til å gi ungdommene et fritidstilbud, ha en positiv påvirkning på det sosiale miljøet og folkehelseutfordringer knyttet til stillesitting og manglende fysisk aktivitet.

Vi ønsker å likebehandle e-sport med annen frivillig organisert idrett og kulturaktivitet, og vil gi e-sportlag og organisasjoner for barn og unge de samme mulighetene til finansiering gjennom de offentlige støtteordningene. Vi vil legge til rette for at norske næringsaktører kan ta del i den internasjonale veksten i spillindustrien.

Fremskrittspartiet vil:

  • likebehandle e-sportklubber med andre frivillige idrettslag og organisasjoner
  • bidra til å styrke kunnskapen, kompetansen og forskningen om gaming og e-sport i Norge
  • bidra til at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for e-sport i offentlige idretts- og kulturbygg
  • bidra til å gjennomføre nasjonale og internasjonale e-sportsarrangementer i Norge

Senterpartiet (Sp)

Kultur og idrett

Kultur og idrett binder nasjonalstaten og lokalsamfunn sammen. Derfor vil Senterpartiet styrke norsk kulturliv, og norsk bredde- og toppidrett.

Idretten står gjennom lokale idrettslag og uorganisert drift for Norges største fritidsaktivitet. Senterpartiet vil fortsette en offensiv politikk for å gi idretten gode vilkår, for slik å gi den enkelte idrettsglede på bredde- eller toppnivå. Norges idrettsforbund og andre sentrale idrettsorganisasjoner skal sikres gode rammer for å videreutvikle idretten, basert på gode verdier, og sikre ren idrett fri for doping og kunstige stimuli. Unge mennesker skal gis gode verdier, slik at de tar gode valg for sin idrettskarriere og livet videre.

Senterpartiet vil:

  • Opprette en egen støtteordning som målrettes mot inkludering av barn og unge i idrett og kultur.
  • Slå ring om enerettsmodellen for å beskytte sårbare grupper mot å bli spilleavhengige og gi mest mulig tilbake til norsk frivillighet, idrett og kultur.
  • Innføre en statlig mellomfinansieringsordning for spillemidlene for å gi idretten større forutsigbarhet ved anleggsbygging.
  • Sikre tilpasning av regelverk og nødvendig statlig finansiering som gjør at anlegg drevet i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges idrettsforbund og Det frivillige skyttervesen videreføres.
  • Sikre finansiering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter og styrke finansieringen av Olympiatoppen.
  • Øke støtten til idrettskretsene.
  • Øke støtten til breddeidretten, korps og andre kulturelle fritidsaktiviteter i Norge.
  • Jobbe aktivt for å fjerne familieøkonomi som barriere for å delta i idrett og fritidsaktiviteter.
  • Gi fritidsklubbene og lignende aktivitetstilbud mer ressurser til å fortsette sitt arbeid mot utenforskap.
  • Øke bevilgningene til utstyrssentraler som BUA for å sikre at ordningen når ut til flest mulig med et bredt utvalg av tilpasset, trygt og funksjonelt utstyr.
  • Støtte opp under e-sport og spill som en kulturarena som kan inkludere alle.

Miljøpartiet de Grønne (MdG)

Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet

De Grønne vil:

  • Jobbe for at den norske friluftstradisjonen basert på et enkelt og naturvennlig friluftsliv videreføres og styrkes, blant annet ved å grunnlovsfeste allemannsretten og innføre en nærnaturlov.
  • Legge til rette for egenorganisert aktivitet og et mangfold av rimelige idretts- og fritidstilbud for barn og unge.
  • Støtte dele- og utlånsordninger for frilufts-, kultur- og idrettsutstyr.
  • Øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken for å styrke barn og unges kunnskap om natur og friluftsliv.
  • Styrke det drukningsforebyggende arbeidet, blant annet gjennom å sikre bedre svømmeundervisning, god tilgang til svømmehaller, og å innføre en praktisk del i opplæringen til båtførerprøven.
  • Videreføre og utvide tilskuddsordningen til fjerning av ulovlige hindringer i strandsonen.
  • Prioritere investeringer i anlegg for breddeidrett og ta vare på eksisterende anlegg fremfor å bygge nytt. Nye anlegg bør prioriteres i områder som mangler eller har underkapasitet på idrettsanlegg.
  • Beholde enerettsmodellen for pengespill, og sørge for at mer av idrettsmidlene fra Norsk Tipping går til breddeidrett og til lokale klubber.
  • Tette hull i dagens enerettsmodell, som reklamer for pengespill sendt fra utlandet og tilleggskjøp i dataspill, som “skins” og “lootboxes”.
  • Støtte forbund for e-sport, og stimulere til representasjon og utvikling på lik linje med annen konkurransesport.
  • Sikre universell utforming av idrettsanlegg, og støtte systematisk inkluderingsarbeid i idretten så flest mulig kan delta, uavhengig av økonomi og funksjonsvariasjon.
  • Sørge for at idretten er miljøvennlig gjennom å fase ut gummigranulat på kunstgressanlegg, håndheve fluor-forbudet i skismøring, og støtte alternativer.

Kristelig folkeparti (KrF)

Idrett og friluftsliv

Idretten er Norges største folkebevegelse, og det er viktig å ta vare på dette frivillige engasjementet og legge til rette for bredde og mangfold i norsk idrett.

Egenorganisert og organisert idrett og fysisk aktivitet har positive effekter, både for hver enkelt og for samfunnet. Idrettspolitikken må styrke både egenorganisert, bredde- og toppidretten. Norge har en sterk turkultur, og hytter, stier og ruter forvaltes ofte av frivillige. Denne tradisjonen skal vi ta vare på.

Kristelig Folkeparti vil:

  • Videreføre og styrke rammevilkårene til egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.
  • Prioritere den frivillige, medlemsbaserte idretten, slik at man kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud der folk bor.
  • Arbeide for at det bygges flere gode idrettsanlegg som gir flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet, og som speiler aktivitetsprofilen i befolkningen.
  • At idretten skal være en alkoholfri sone.
  • Sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing, blant annet ved å styrke finansieringen av norsk toppidrett, videreføre landslagsmodellen, og tilrettelegge for studier for toppidrettsutøvere.
  • Legge til rette for at Norge skal kunne påta seg internasjonale mesterskap.
  • Bevare og styrke den norske spillmodellen og gå imot at det åpnes for nye lotterier og pengespill i konkurranse med dagens spill.
  • Øke den økonomiske støtten til friluftsorganisasjonene, blant annet gjennom mer langsiktige prosjektmidler.
  • Sikre en nasjonal tiltakspakke for inkludering i idretten for å imøtekomme barrierer som økonomi, funksjonsnedsettelse, likestilling og tidlig frafall.

Venstre (V)

Idrett

For Venstre er breddetilbudet i idretten det viktigste, enten man er aktiv i idrettsforeninger eller driver med egenorganisert idrett. Det må legges til rette for idrettsarenaer som kan brukes av mange idretter og aktiviteter på ulike nivåer.

I dag opplever vi en frivillighetskrise i idretten med en økende mangel på trenere for barne- og ungdomsidretten. Dette er en av de viktigste oppgavene å løse framover. Venstre vil gjøre det lettere å være frivillig, ved å styrke rammevilkårene til idrettslagene. Digitale løsninger, flerårige søknader og forenklet rapportering er derfor viktige bidrag fra det offentlige. 

Idretten er i dag blant annet finansiert gjennom overskudd fra pengespillmarkedet gjennom tippemidlene. Norsk Tipping er imidlertid bare én av flere aktører på spillmarkedet i dag. Målet om å redusere skadene som spillavhengighet fører med seg kan oppnås med andre virkemiddel enn spillmonopolet, og Venstre vil derfor evaluere norsk spillpolitikk.

Dataspill og e-sport er i vekst, og unge spillere trenger møteplasser og økt anerkjennelse. Vi vil derfor at e-sport skal bli et eget valgfag i skolen. E-sporten mangler i dag lokaler, og vi vil derfor at flere offentlige bygg skal stilles til rådighet for samlinger. E-sportdeltakere får ikke idrettsvisum for å delta på turneringer i Norge. Vi vil endre denne regelen slik at de defineres som idrettsutøvere med rett til visum.

Venstre vil:

  • Støtte utlånsordninger for utstyr og redusere barrierene for deltakelse, gjennom å gi offentlig støtte slik at idrettslag kan redusere eller fjerne kontingenter og treningsavgifter for barn og unge som bor i lavinntektsfamilier.
  • At idrettsarenaer og friområder utformes for å kunne brukes av et mangfold av aktiviteter, og være tilgjengelig for egenorganisert idrett. 
  • Styrke paraidretten, både for bredden og toppen.
  • Legge til rette for flere internasjonale idrettsarrangementer i Norge og få på plass en tilskuddsordning på statsbudsjettet. 
  • Bidra til å realisere et nytt nasjonalt toppidrettssenter i Oslo. 
  • Styrke stipendordningene for toppidrettsutøvere, for å bidra til at flere utøvere, også i mindre idretter, får utøve idretten på toppnivå.
  • At e-sportdeltakere skal defineres som idrettsutøvere med rett til idrettsvisum. 

Rødt

Idrett

Rødt ønsker et rikt og variert tilbud av idrett, mosjon, og friluftsliv som kan styrke nære og lokale fellesskap mellom folk på tvers av politiske, sosiale og økonomiske skillelinjer samt forebygge ensomhet og utenforskap. Barn og unge må få delta i idrett uavhengig av hvor de bor. Det er viktig at vi har gode anlegg over hele landet for et mangfold av idretter, og særlig støtter områder med utfordrende økonomi.

Store deler av idretten skjer på gutters premisser, og flere idrettslag mangler likeverdige tilbud for gutter og jenter. Selv lag med tilbud for begge kjønn, diskriminerer ofte jenter med tanke på treningstider og ressurser. Rødt vil derfor arbeide for å styrke kvinneidrettens posisjon. Kun en promille av alle barn ender som toppidrettsutøvere. Vi må beholde og forsterke en idrettsstruktur bygget på breddeidretten for majoriteten av barn og ungdom, og unngå at idretten primært organiseres for å dyrke fram framtidige toppidrettsutøvere. For tidlig selektering bryter dessuten opp viktige fellesskap og virker ekskluderende.

Idretten blir stadig dyrere, og det stilles flere materielle krav til barna for å kunne delta. Kommersielle aktørers inntog i idretten, har forsterket forskjellene, gjort den mer klassedelt, og ført til at den profesjonaliseres tidligere. For at alle skal kunne delta på lik linje, må vi etablere gode ordninger som sikrer alle tilgang til nødvendig utstyr og fasiliteter.

Rødt vil:

  • At idretten først og fremst skal styres av idrettsbevegelsen selv. Investeringer og drift må derfor finansieres ut fra behovene idretten har, og prioriteres i samarbeid med idrettsrådene.
  • Opprettholde og utvide de økonomiske støtteordningene til breddeidretten. For at den ikke bare skal være avhengig av inntektskilder som grasrotandelen fra Norsk Tipping, må det bevilges midler over statsbudsjettet til breddeidretten slik at lagene kan bruke kreftene på å skape god aktivitet framfor å finansiere aktiviteten.
  • Øke midlene til offentlig bygging, drift og vedlikehold av idrettsanlegg, særlig i områder med levekårsutfordringer, og sikre statlig mellomfinansiering for idrettslag som ønsker å bygge egne anlegg.
  • Sikre gode og tilgjengelige arealer til nærmiljøanlegg, som aktivitetspark, isbane, eller skateanlegg, for å ivareta egenorganisert aktivitet og idrett.
  • Bidra til en idrettsbevegelse fri for rasisme, diskriminering og trakassering.
  • Jobbe for like vilkår og rettigheter for kvinner og menn, som at kvinner også blant annet. skal få lov til å takle i ishockey og hoppe i skiflygingsbakker i skihoppkonkurranser. Sette krav til at idrettslagene har likeverdige tilbud for jenter og gutter, kvinner og menn som forutsetning for bruk av offentlige anlegg og tilskuddsmidler
  • Styrke og utvide ordninger som gjør at barn og unge kan delta i organisert idrett uavhengig av økonomisk bakgrunn.
  • Sikre lokale utlånsordninger av tur- og sportsutstyr.
  • Sikre statlig støtte til å bygge ut LIM-modellen (Lekser, Idrett og Mat) i alle kommuner og bydeler
  • Opprette en regelstyrt og forutsigbar momskompensasjon for idrettslag og andre frivillige organisasjoner.
  • Skape større forutsigbarhet for frivillige organisasjoner gjennom i større grad å benytte flerårige avtaler.
  • Opprette ordninger der tomme, statlige og kommunale bygg kan lånes ut til frivillige organisasjoner.
  • Sikre tilstrekkelig med aktivitetshjelpemidler slik at folk med funksjonsnedsettelser i større grad kan delta i idretten.
  • Opprette stipender over statsbudsjettet for å gi muligheten til å drive med idrett også i mindre idrettsgrener.
  • Sikre eierskapet til norske fotballklubber på medlemmenes hender.
  • Tillate proff MMA, Thaiboksing og lignende.

Spillpolitikk

Det er viktig at også barn og unge med interesser som dataspill, rollespill, cosplay, Esport og lignende også har gode arenaer å bedrive sin hobby og idrett på. Utstyr til slik idrett og slike kulturuttrykk bør gjøres tilgjengelig for alle for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller.

Å jobbe aktivt for en inkluderende og åpen spillpolitikk er forebyggende for psykisk helse, og kan være med på å jevne ut sosiale forskjeller. Rødt ønsker å sidestille e-sport og sosial spilling med idrett.

Rødt vil:

  • Sidestille spillrelaterte aktiviteter med idretten på statlig og kommunalt nivå.
  • Gi statlig støtte til å etablere regionale gaming- og e-sportssentre.
  • Styrke støtteordningene for produksjon og formidling av dataspill.
  • Stille krav til universell utforming til de aktørene som får statlig støtte til å tilby spillrelaterte aktiviteter og aktivitetshus og utvide tilskuddene tilsvarende slik at dette prioriteres.
  • Jobbe aktivt mot mobbing i spill og på nett.
  • Jobbe for å inkludere kvinner og kjønnsminoriteter i spillaktiviteter.
  • Jobbe for at E-sport blir organisert etter modell fra breddeidretten
  • Forby kjøp og salg av virtuell valuta i spill og merke mikrotransaksjoner som reklamer.
  • Stanse pengespill inne i dataspill, blant annet gjennom såkalte lootboxer (forundringspakker).
  • Blokkere utenlandske pengespillselskaper på internett.
  • Bevare og styrke enerettsmodellen for pengespill.
Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no
Del denne artikkelen:

Related Articles

FØLG OSS

1,307FansLik
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT