Idrettspolitikk.no har gått igjennom valgomatene til NRK, TV2, VG og Aftenposten og funnet at de er totalt rensket for idrett og idrettspolitikk. Også for spillpolitikk.
LES UNDERSØKELSEN HER.
Det nærmeste du kommer er NRK som har spørsmål om gratis fritidsaktiviteter og om man skal gi all ungdom billige fritidsaktiviteter gjennom et nasjonalt rabattkort betalt av staten.
Aftenposten begrunner fraværet av idrett i sin valgomat med at idrett er et «felt der det ikke nødvendigvis er enkelt å få frem de store politiske forskjellene, og jeg tror vel heller ikke at det er blant de viktigste sakene når velgere skal velge parti.»
Dette er gjennomgangstonen hos norske medier.
Det store spørsmålet er om det er dårlig for idretten at den ikke er et hett valgkamptema eller om det faktisk er en fordel.
En gjennomgang av partiprogrammene til partiene som i dag er på Stortinget viser at det ikke er store forskjeller mellom partiene i idrettspolitikken.
Den mest markante forskjellen fra dagens idrettspolitikk er det Frp som ønsker. Partiet ønsker en lisensordning i spillpolitikken og ønsker idretten inn på statsbudsjettet. De vil også at toppidretten skal finansiere seg selv.
Når det gjelder finansiering av toppidretten er Frp på mange måter dus med venstresiden i norsk politikk, som ønsker at pengene som staten bevilger til idretten skal gå til bredden og brukes til omfordeling til de som har minst.
Ellers er det få variasjoner.
Hovedårsaken til at det vies lite oppmerksomhet til idrett under valgkampen er at idretten ikke er på statsbudsjettet. Det er så godt som ingen penger å kjempe om på Stortinget på idrettsfeltet. Dermed ligger det ingen prestisje i å kjempe om velgernes gunst på dette feltet.
Det meste av pengene som går til idretten på nasjonalt nivå kommer fra tippemidlene og direkte fra Kulturdepartementet. Da er det også bortkastet tid for politikere å engasjere seg i idrettspolitikken.
Elefanten i rommet er enerettsmodellen og idrettens totalforsvar av Norsk Tipping og midlene de får derfra, som i dag beløper seg til nesten 4.5 milliarder kroner.
Dette er penger idretten i dag slipper å kjempe om.
Idretten har i flere år ført en vellykket kampanje for å sikre enerettsmodellen og midlene fra overskuddet til Norsk Tipping.
For et par valgperioder siden var Frp, Høyre og Venstre for å innføre en lisensordning og på den måten bryte opp det vi i dag kaller spillmonopolet, og på den måten tillate andre aktører inn på det norske markedet. I dag er det bare Frp som snakker høyt om dette.
I dag er Idrettsforbundet sterkt mot dette, kanskje nettopp fordi de da blir mer utsatt for kritikk og diskusjon? Med idretten på statsbudsjettet vil det bli dragkamp på Stortinget om hvor mye penger idretten skal få og hva pengene skal brukes til.
Med idretten på statsbudsjettet blir det kanskje et tema i valgomatene i norske medier og norske velgere kan være med på å bestemme hva pengene skal brukes til. Men er det dit idretten vil?
Motivasjonen til Frp for å få idretten over på statsbudsjettet er uten tvil at det vi skape debatt om pengebruken i idretten, men også fordi det vil skape en helt ny dynamikk i debatten om Norsk Tipping og enerettsmodellen.
Med idretten på statsbudsjettet vil enerettsmodellen mest sannsynlig miste en av sine sterkeste støttespillere og da brister ganske sikkert demningen. Da blir diskusjonen om lisensordning på spill et næringspolitisk tema og ikke idrettspolitikk. Samtidig som idrettspolitikk blir et tema i stortingssalen.
Men uavhengig av dette kan debatten om idretten skal på statsbudsjettet eller ikke tvinges fram av idretten selv, men uten at det er det som er intensjonen.
Stadig mer penger bevilges over statsbudsjettet i ekstrabevilginger, og idretten krever stadig flere ekstraordinære midler for å dekke det de mener er sine behov.
Om ikke lenge kommer disse ekstrabevilgninger til å overstige andelen idretten får i tippemidler og da har finansieringen av idretten kommet til et vippepunkt som gjør det naturlig å snakke om idretten på statsbudsjettet, enten idretten vil eller ikke.
Og så har det den siste tiden kommet en tilleggsfaktor, som kan få betydning for hvordan vi snakker om spillpolitikk: Det siste året har Norsk Tipping gjort så mange feil og fått sterk kritikk av blant andre Lotteritilsynet for hvordan de forvalter monopolstatusen. Disse krisene og dette omdømmetapet er bensin på bålet til dem som ønsker en ny spillpolitikk i Norge.
Det gir ammunisjon til dem som ønsker idretten inn på statsbudsjettet fordi idretten er en av Norsk Tippings største om mest trofaste forsvarere.
Man kan si mye om innholdet og innretningen til valgomatene i norske mediehus. At de ikke prioriterer idrett i sine spørsmål til velgerne kan paradoksalt nok bidra til å skåne idretten fra diskusjoner som de ønsker å unngå.
