Debatten tar utgangspunkt i forskning på nordisk sportsjournalistikk.
I samarbeid med nordiske kolleger har de laget en spesialutgave av tidsskriftet Media and Communication der de analyserer nordiske sportsjournalisters arbeid og muligheter til å utvikle en mer kritisk sportsdekning både i Norden og internasjonalt.
En av artiklene i denne spesialutgaven tar for seg danske og norske kommentatorers beskrivelse og problematisering av fotball-VM i Qatar i 2022 under mesterskapets gang.
Artikkelen heter Critically Contextualising a Mega‐Event: Nordic Sports Commentaries During the 2022 World Cup in Football, og er skrevetforskerne Harald Hornmoen og Anders Graver Knudsen, som er tilknyttet Institutt for journalistikk og mediastudier ved OsloMet.
Denne artikkelen har flere problematiske sider, men jeg nøyer meg med det som er sentralt i overskriften, nemlig konteksten.
Identifiserer to faser hos norske og danske medier
Forskerne har begrenset sitt materiale til kommentarer presentert av danske og norske kringkastere og tabloider.
De mener at mediene i de to landene er interessante å analysere fordi de begge uttrykte omfattende kritikk av FIFA og vertsnasjonen Qatar i oppkjøringen til mesterskapet.
I utvalget har de tatt med kringkastere med TV-rettigheter til kampene, én offentlig og én kommersiell i begge land (DR og TV 2 i Danmark, samt NRK og TV 2 i Norge), og tabloidavisene med den mest omfattende sportsdekningen (VG i Norge og Ekstra Bladet i Danmark).
Basert på i underkant av førti kommentarer under mesterskapet mener forskerne at de kan identifisere to faser med argumentasjon:
Argumentasjonen i den første fasen ble ofte formulert som personangrep, men pleide å utdype sine premisser ved å gi faktabasert bakgrunn fra undersøkelser av maktmisbruk.
Argumentasjonen i den andre fasen endrer karakter ved tydeligere å understreke behovet for handling for å endre dagens problematiske omstendigheter i tråd med fastsatte mål, ikke minst en endring av FIFA.
Endrer argumentasjon
Forskerne hevder at kommentatorene i den siste fasen blir mindre moraliserende og mer mangfoldige og reflekterte i hvordan de argumenterer for endringer i styringen av mega-arrangementer innen fotball.
Blant annet at gleden arabiske supportere eller andre lands supportere viser under mesterskapet, viser at dette også er et mesterskap blir oppfattet annerledes i andre verdensdeler.
Noen tanker om hva denne endringen skyldes får vi ikke noen særlige innblikk i. Skyldes det at kommentatorene blir påvirket underveis?
Et av målene til VM-vertskapet Qatar var nettopp å endre kritikere under mesterskapet. Fra Qatar til FIFA. Eller få alle kritikere til å bli stemplet som rasister.
At «narrativet» endrer karakter under mesterskap er ikke noe nytt.
Jeg er nesten sikker på at hadde mesterskapet blitt arrangert i Nord-Korea, så hadde nordiske (og andre lands) kommentatorer greid å finne noen positive vinklinger.
Som regel forsvinner det meste av kritikken eller mykes opp i løpet av alle mesterskap. Derfor var det viktig for myndighetene i Qatar at mesterskapet faktisk ble arrangert.
Samtidig jobbet Qatar iherdig for å fjerne det meste av kritikk i forkant av mesterskapet, gjennom fengslinger, trusler og motarbeidelse av kritiske journalister.
NRK-reportere ble arrestert, Josimar ble truet med søksmål og undertegnede avslørte i Qatar-dokumentaren Kampen om sannheten at Idrettspolitikk.no ble overvåket på grunn av kritikk mot regimet.
Passer ikke inn
Forskningsartikkelen er en tekstanalyse, men med det lille utvalget som er med i analysen, hadde det ikke vært noe i veien for å snakke med «forskningsobjektene» for å høre med dem om hva de mente om funnene i denne analysen. Det virker det som om forskerne ikke har gjort.
Og det er mangelen på kunnskap om kommentatorene jeg mener at forskerne glipper når det gjelder konteksten. De mangler rett og slett kunnskap om hvorfor kommentatorene skriver som de gjør.
I artikkelen skriver de to forskerne at det er to danske nyhetsmedier som ikke passer inn i dette mønsteret.
Den ene er min gode venn og kollega Jan Jensen i Ekstra Bladet.
Hvorfor han (og det andre danske studieobjektet) ikke passer inn i dette mønsteret får vi ingen refleksjoner rundt.
Fortsetter han kritikken som før, altså holder han stilen under hele turneringen, der de andre endrer seg? Eller kommer han med andre perspektiver enn det forskerne leter etter i fase 2?
Jeg heller mot at Jan Jansen fortsatte som før.
For det som skiller han og alle de andre «studieobjektene» (se kommentatorene) er at han ikke bare er kommentator, men også en av Nordens fremste undersøkende sportsjournalister. Og han er kanskje den i Norden, ja, kanskje Europa som kan mest om fotball-VM i Qatar.
Han har vært på reportasjetur der seks ganger, første gang i 2013, og har skrevet 5-600 artikler om fotball-VM i Qatar, en god blanding av artikler og kommentarer.
Han har fått utmerkelser for sitt arbeid med VM i Qatar og har både blitt kåret til Årets sportsjournalist og fått Publicistprisen for podcasten Blodbold, som blant annet handler om hvordan Qatar fikk fotball-VM og hva som skjedde etterpå.
Han er overvåket, skjelt ut og truet av myndighetene i Qatar for dette arbeidet.
Det er med andre ord ingen som matcher ham blant de andre «studieobjektene» på dette området.
Ønsker ikke å bidra til glansbildet
Men det er en annen ting som er vel så viktig i denne sammenhengen.
Både i 2018, da Russland arrangerte VM, og i 2022, da Qatar arrangerte mesterskapet var han i vertslandet fram til dagen mesterskapet startet.
Han ville ikke være der for å kaste glans over mesterskapet, mens det foregikk.
Han vet at alle som er der blir imponert og blendet av det som skjer der og derfor lett kan manipuleres til å endre sin kritiske holdning. Mesterskapet er en unntakstilstand.
Derfor passer han ikke inn i «narrativet» til de andre kommentatorene, eller til forskernes kategorier.
Fase 3
I all beskjedenhet, kan jeg si at jeg har jobbet med Jan Jensen i snart ti år og sammen har vi kanskje skrevet 100 artikler sammen, basert på unikt kildemateriale og intervjuer med sentrale personer i internasjonal idrettspolitikk. Også saker om Qatar-VM:
Det vi fikk se der, gir ikke rom for mange nye perspektiver om det som skjedde i Qatar.
Dette er noe de fleste andre kommentatorer ikke skriver om, nettopp fordi de ikke drar dit for å se hva som har skjedd.
Dette er fase 3.
Medienes rolle
Ekstra Bladet og VG hadde ikke rettigheter til VM, slik forskerne påpeker. Og mediene som har rettigheter, driver en vanskelig øvelse.
På den ene siden er de bundet opp av medieavtaler med FIFA og får restriksjoner på hvor de kan filme og drive journalistikk. De sender mesterskapet og bidrar til et glanset bilde av mesterskapets arrangør, i dette tilfellet Qatar.
Samtidig prøver de å gi et kritisk blikk på mesterskapet. Men i det store og det hele er det glansbildet som er det etterlatte inntrykket. Det er dette vi ofte kaller sportsvasking.
Jeg er litt i tvil om forskerne faktisk hadde funnet to faser i sin forskning hadde kommentatorene i de andre mediene også drevet kritisk journalistikk på Qatar-VM i ti år i forkant.
Selv om forskerne skryter av det kritiske blikket på Qatar-VM i norske og danske medier, har ikke de samme mediene , etter min mening, brukt veldig store ressurser på journalistikk på dette området.
At de kanskje har gjort mer enn andre land er ikke noen god målestokk.
Kort og godt gjorde ikke pressen (i Norge, Norden og resten av verden) jobben sin på dette området.
Dette gjelder også fotball-VM i Russland i 2018 og vinter-OL i Kina i 2022, for å nevne noen andre eksempler.
Kritikken forsvinner i all glamour og glansbildejournalistikk.
Skal man forske på den journalistikken som eksiterer på dette området bør man basere seg på inngående kunnskap om det det forskes på. Ikke bare på teori og metode, men også på det tekstmaterialet man studerer.
I dette tilfellet mener jeg at konteksten blir borte og konklusjonene dermed blir svake.
