Det store spørsmålet er hvorfor fotballforbund i demokratiske stater bare lar dette skje og hvorfor medier kjøper rettigheter og lar seg diktere av UEFA (og FIFA og IOC) når man får trykket merkevarene til totalitære ledere og selskaper opp i trynet.
NFF skiller seg ut
Når det gjelder de forskjellige fotballforbundene, skiller NFF seg ut fra de fleste andre. Det er en viktig forklaring på at Lise Klaveness er i UEFA og FIFAs hundehus. Motsatsen er Jesper Möller i DBU, som sitter tett på Ceferin.
Det sier sitt at NFF har valgt å støtte Brann, blant annet fordi de mener at å kalle UEFA for en mafia er innenfor ytringsfrihetens grenser, mens DBU ønsker at dem som viste «FUCK UEFA»-plakaten skal betale boten selv.
I DBU er det ikke rom for ytringsfrihet på UEFAs arenaer, så lenge det kan gå utover posisjonen til sine egne ledere.
NRK gjorde et tafatt forsøk på å få slippe å vise Visit Qatar i forkant av EM-kampene de har rettighetene til denne sommeren. Det fikk de selvfølgelig ikke lov til.
– NRK har tradisjonelt et redaktøransvar for hvilke sponsorer som eksponeres under sportssendinger. Men i henhold til vår rettighetsavtale med UEFA er vi forpliktet til å vise UEFAs egne samarbeidspartnere. Vi ville likevel sjekke om vi hadde mulighet til å foreta en egen vurdering av de enkelte sponsorene, sa redaktør Espen Langfeldt Olsen om forsøket.
Jeg vet ikke hvor helhjerta dette forsøket var eller hvor godt NRK (eller TV2) har sjekket opp UEFAs EM-sponsorer, men Visit Qatar er ikke den verste av dem de to nasjonale kanalene fremmer denne sommeren. Det skal jeg komme tilbake til.
Beholder makten over UEFA
Qatar hadde enorm innflytelse over FIFA fram til 2022, men denne makten er i ferd med å bli tatt over av Saudi-Arabia.
Samtidig har Qatar hatt og har fortsatt enorm makt over det europeiske fotballforbundet (UEFA).
Og den som sitter som edderkopp i europeisk fotball og styrer det meste er qatareren Nasser Al-Khelaifi. Han er langt mektigere enn UEFA-president, Aleksander Ceferin. Og han er ingen demokrat.
Senioranalytiker i Play the Game, Stanis Elsborg har lenge kartlagt maktstrukturene i internasjonal idrett og fotball.
Like før fotball-EM i Tyskland kom han med en gjennomgang av Al-Khelaifis mange hatter.
Det er til å bli svett av, og det bør skremme dem som tror at europeisk fotball styres etter demokratiske prinsipper.
Her er noen av hovedpunktene i Elsborgs gjennomgang:
Da Qatar Sports Investments kjøpte Paris Saint-Germain i 2011, som en del av avtalen om at daværende UEFA-president Michel Platini skulle hjelpe Qatar med å få fotball-VM i 2022, startet det Nasser Al-Khelaifis vei mot toppen i europeisk fotball.
PSG-supporterne kunne etter hvert kjøpe draktene til spillere som David Beckham, Zlatan Ibrahimović, Thiago Silva, Ángel Di María og Achraf Hakimi.
Og som en del av kampen mot den saudisk-ledete blokaden fra 2017 kjøpte han Neymar og Kylian Mbappé for å få mest mulig positiv oppmerksomhet.
Kronen på verket kom i 2021 da han fikk Lionel Messi til PSG.
Som PSG-president fikk Al-Khelaifis en plass i European Club Association (ECA). ECA er anerkjent av UEFA og FIFA og har representert 600 profesjonelle europeiske fotballklubber siden 2008.
Etter intense forhandlinger fikk ECA i 2019 to faste plasser i UEFAs eksekutivkomité, noe som ytterligere styrket hans innflytelse i europeisk fotball. Han fikk en av plassene.
To år senere ble han valgt til formann for ECA etter at tidligere Juventus-president Andrea Agnelli måtte trekke seg fordi han sto i bresjen for Superligaen.
I 2023 ble Al-Khelaifi gjenvalgt til 2027.
Og det er denne geskjeften han ønsker at vi skal tenke på når vi ser ham på tribunen sammen med UEFA-president Aleksander Ceferin.
Men han er ikke en vanlig fotballeder. Han er statsråd uten portefølje i Qatar, han er styreleder i Qatar Sports Investments, og styremedlem i Qatar Investment Authority – Qatars statlige investeringsfond. Og han styreleder i BeIN Sports, en viktig aktør når det gjelder TV-rettigheter.
Alt dette forteller oss at det er fånyttes av NRK å sende brev til UEFA for å få slippe å få vise logoen til slippe Visit Qatar.
Kineserne er tilbake for fullt
Det er også svært sannsynlig at han har en finger med i spillet når andre sponsoravtaler skal inngås med UEFA.
F.eks. de kinesiske avtalene som nå hagler på etter at Kina har kommet seg etter koronapandemien.
Ved siden av Visit Qatar promoterer NRK (og TV2) denne sommeren i forkant, i pausen og i etterkant av kampene flere kinesiske sponsorer.
Det er Alipay, BYD, AliExpress og Vivo. En vanlig sjekk av deres etiske standarder og saker de er innblandet i burde fått NRK til å sende et lengre brev med ønske om unntak, hvis de egentlig bryr seg om sånt.
Stanis Elsborg i Play the Game har også gjennomgått disse sponsorene og det er heller ikke særlig lystig lesning. Dette er sponsorer som er knyttet til:
- Salg av pornografisk innhold til mindreårige og salg av falske medisiner og piratprodukter (e-handelsplattformen AliExpress, som har David Beckham som ambassdør);
- Overvåking og undertrykking av uigurene i Xinjiang-provinsen i Kina (morselskapet til Alipay og AliExpress);
- Slavearbeid av uigurer (teknologiselskapet Vivo); og
- Bruk av aluminium utvunnet av uigurer under tvangsarbeid og ulovlig statlig subsidiering (elbilprodusenten BYD)
Var Russlands kandidat
Aleksander Ceferin var Russlands kandidat til å ta over som UEFA-president etter Michel Platini i 2016.
Og det var de nordiske fotballforbundene som promoterte ham, til Russlands store glede.
Nå har forholdet til Russland blitt mer anstrengt, men ikke mer anstrengt enn at russeren Alexander Dyokov får sitte som styremedlem i UEFA, til tross for at han eier en privat hær som kriger i Ukraina.
Det er i disse omgivelsene straffen av ytringer på tribunen blir tatt. Det er ikke et spørsmål om å holde tribunen fri for politiske ytringer og å holde fokus på fotballen.
Det er en kamp for å kneble alle som ønsker at fotballbanen skal være et sted der man respekterer menneskerettighetene, deriblant ytringsfriheten.
Les mer: «Ingen burde være overrasket over at UEFA straffer dem som kommer med kritikk»
