Vi andre mislikte Lillestrøm delvis fordi de var best, men delvis også fordi de – ofte på nokså arrogant vis – fornyet fotball-Norge på måter som pekte framover mot profesjonell klubbfotball.
Lund, eller Tommy, som han ble mest kjent som, var det ultimate symbolet på det første – han var best – men ikke på det andre, for han fantes ikke arrogant.
Han var beskjeden og bokstavelig talt jordnær, så jordnær at det var et problem. Han hadde nemlig alvorlig flyskrekk. En gang tok han med seg bridge-kameratene i bilen for å kjøre til Bulgaria for å spille landskamp.
Det Lillestrøm-laget som rykket opp til 1. divisjon høsten 1974, var på nesten absurd vis nesten alene basert på Tom Lunds storhet. I 1975-sesongen vant Lillestrøm 1-0 borte over Fredrikstad i 10. serierunde, og den nyopprykkede klubben toppet dermed tabellen, ett poeng foran Strømsgodset og tre foran den senere seriemesteren Viking. Men i kampen i Fredrikstad ble Tommy skadet. Resultatet viste seg umiddelbart: Lillestrøm tapte sju av de neste åtte kampene.
Tommy hadde noe høyst unorsk over seg, spesielt den enorme farten med ballen klistret til beina. Vi har lett for å overdrive ferdighetene til fortidens spillere. Var de så gode som det påstås?
Selv så jeg Tommy i en del landskamper, i fire cupfinaler og to-tre seriekamper. Men først og fremst så jeg ham i glimt på Sportsrevyen, nesten alltid – til min irritasjon – som den dominerende spilleren. En bekjent spurte en del av dem som hadde spilt mot ham om Tommy var så god som ryktene ville ha det til. Alle svarte ja.
Historien om at han sa nei til Ajax, der han var på tale som erstatter for Cruyff, er velkjent. Hans beskjedne vesen passet nok best for Åråsen. Med unntak av noen få kamper i europacupen, var det derfor senere kun på landslaget at han fikk prøvd seg mot internasjonal motstand. Han var landslagets beste spiller i denne perioden, selv om det aldri lyktes å komme helt i nærheten av å nå et mesterskap.
På landslaget var han kanskje aldri bedre enn i 1982, da Norge på høsten spilte tre svært gode kvalifiseringskamper til EM, som burde ha gitt langt bedre uttelling enn et uheldig tap i Wales, en imponerende hjemmeseier over Jugoslavia og en enda mer imponerende uavgjort i Sofia (dit Lund altså reiste med bil). Tommy var Norges beste spiller i alle de tre kampene. Utsiktene til en spennende fortsettelse på EM-kvaliken i 1983 var derfor gode. Men Bulgaria-kampen ble Lunds siste, han la opp. Og landslaget ble umiddelbart merkbart svakere.
Det er meningsløst å prøve å kåre tidenes beste norske (eller internasjonale) spiller. Men ingen andre har noen gang vært en så dominerende spiller på Norges beste lag.
Prestasjonene på landslaget gjorde at også vi som ikke kunne fordra hverken Lund eller Lillestrøm måtte innse hans storhet. Nå i ettertid kan vi til og med innrømme det.
Fakta om Tom Lund:
Spiller:
- Seriemester: 1976 og 1977 med Lillestrøm.
- Norgesmester (cupmester): 1977, 1978 og 1981 med Lillestrøm.
Trener:
- Seriemester: 1986 med Lillestrøm
- Norgesmester (cupmester): 1985 med Lillestrøm
Utmerkelser:
- Sportsjournalistenes statuett som årets beste norske idrettsutøver i 1981.
- Årets spiller i VGs kåring i 1977 og i 1981
- Årets spiss i 1976, 1977, 1981 og 1982.
- Toppscorer i eliteserien i 1978 (17 mål)
