Denne gangen legger de ikke fingrene imellom. I pressemeldingen som ble sendt ut lørdag står det:
Den nåværende FIFA-ledelsen har ikke bare mistet UEFAs tillit, men også tilliten til mange andre medlemmer av fotballfamilien.
Tydeligere kan det ikke sies på UEFA-språk. Kampen for å bli nye FIFA-president er i gang.
Vanligvis står UEFA aleine i interne maktkamper i FIFA, men denne gangen har de støtte fra andre verdensdeler og forbund. Og det skyldes summen av Infantinos krumspring de siste årene, men også hans tette bånd til Trump og Trump-familien.
I sin andre pressemelding om Infantinos sololøp for å selge ut deler av VM-rettighetene, skrev Det asiatiske fotballforbundet (AFC), at de:
«oppfordrer FIFA til snarest å gjennomføre en grundig gjennomgang av sitt styrings- og beslutningssystem for å sikre at forslag av global betydning utvikles gjennom en ordentlig konsultasjonsprosess, reell involvering av interessenter og hensiktsmessig kontroll fra FIFAs lovfestede styringsorganer.»
Det er usedvanlige sterke ord fra den kanten, og selv om flertallet av medlemmene i dette forbundet ikke akkurat er demokratiets vugge i FIFA-sammenheng, er det deres måte å si at Infantino ikke lenger har deres tillitt.
Her finner du Saudi-Arabia og Qatar, som til nå har vært demningen til Infantino mot all kritikk som har kommet fra andre forbund og pressen.
Nå er den slusa åpen.
Og det har gått fort, siden Infantino sto sammen med Trump i New Jersey og delte ut VM-trofeet til Spania for knapt to uker siden, til han nå må se at fotballfamilien vende ham ryggen.
VM-forslaget hans ble fordømt eller kritisert over hele fjøla, der UEFA tok det lengste steget til da og truet med boikott.
Samtidig begynte det å knake internt. Fredag trakk Carlos Cordeiro, en av hans nærmeste rådgivere og tidligere Goldman Sachs-bankmann, seg. Cordeiro sa at han ikke hadde vært informert om planene.
Samme dag gikk FIFAs daglige leder, Kevin Lamour ut med skarp kritikk mot forslaget, og sa at administrasjonen var blitt «ført bak lyset» i saken. Han brydde seg ikke om det betydde sparken.
Lamour er tett på den svenske generalsekretæren Mattias Grafström. Det går sikkert mer flaggpunsj i FIFA-administrasjonen i disse dager enn vanlig.
I årevis har Infantino styrt FIFA som sitt eget lille fyrstedømme. Fra å svekke FIFAs interne kontrollmekanismer, via utvidelsen av klubb-VM, til tildelingen av VM i 2034 til Saudi-Arabia.
Han tok kontroll over afrikansk fotball og amerikaniserte verdensmesterskapet for å tilpasse det sine egne og vennenes finansielle interesser. Alle disse beslutningene ble tatt bak lukkede dører, på egen hånd og uten en forsvarlig beslutningsprosess.
Da Infantino kom til makten i 2016, lovet han godt styresett, åpenhet og ansvarlighet. I stedet for en reformator har han vist seg å være en paranoid autokrat som stadig ville ha mer, og som aldri visste når nok var nok.
Under VM i 2026, med forventede inntekter på 15 milliarder dollar, etterkom FIFA til og med Donald Trumps ønske om å revurdere suspensjonen av den amerikanske spissen Folarin Balogun. Infantino hevdet at riktig saksbehandling var fulgt. Det var den ikke.
Å undergrave den sportslige integriteten til verdensmesterskapet burde der og da markert slutten for Infantino. Men da Rodri løftet trofeet for Spania, var kritikken, med unntak av noen dempede røster i Europa, allerede i ferd med å bli glemt.
I stedet for å vise tilbakeholdenhet gikk Infantino til angrep på journalister, framstilte pressen som fiender og fortsatte samtidig planene om å privatisere VM.
Han var overbevist om at han kunne vinne støtte fra alle FIFAs 211 medlemsforbund ved å dele ut stadig mer penger, og samtidig sikre sitt eget grep om fotballen gjennom en lukrativ rolle som kommissær. Sånn blir det i diktaturer.
I stedet slo den frekke og usportslige planen tilbake og utviklet seg til en folkeavstemning om hans presidentskap.
Og nå, etter alle skandalene, etter FIFAs fredspris til Trump, etter Balogun-saken, har UEFA endelig tatt av hanskene og valgt de meste drastiske virkemidlene i verktøykassa: boikott og kravet om ny president.
Flere kommer til å følge etter, presidentkampen er i gang.
UEFA sier i sine uttalelse at VM tilhører folket, spillerne og supporterne, og at det ikke kan selges.
President Aleksander Čeferin har blitt en slags «Mr. Njet»: først overfor SoftBank, da Infantino forsøkte å selge FIFA-turneringer i 2018, og nå overfor venturekapitalisten Joshua Kushner.
Han sto også imot Super League, som kollapset innen 72 timer etter massiv motstand fra interessenter, politikere og supportere, som ble rigget til av det samme selskapet som nå fikk i oppdraget å utforme VM-salget.
Likevel er også UEFA en del av problemet.
UEFA er tett knyttet til Nasser Al-Khelaifi, styreleder i European Football Clubs (EFC), en mektig interesseorganisasjon som representerer Europas eliteklubber.
Samtidig er qatareren president i den regjerende europamesteren Paris Saint-Germain, styreleder i beIN Media Group, en av verdens mest innflytelsesrike selskap med sportsrettigheter, og medlem av UEFAs eksekutivkomité, forbundets øverste beslutningsorgan.
Gjennom EFC og det nye kommersielle selskapet UC3 har han bidratt til å forme europeisk fotball ved å drive fram reformen av Champions League og støtte utvidelsen av klubb-VM. Alt handler om penger.
Med sine tette bånd til emiren av Qatar og åpenbare interessekonflikter har Al-Khelaifi blitt normalisert i fotballen, og nevnes til og med som en mulig etterfølger etter Infantino.
FIFAs system med patron-klient-relasjoner, der utviklingsmidler omfordeles i bytte mot stemmer, er råttent. Det har fortært Infantino, som er blitt blindet av egen grådighet og underkastelse til autokrater.
Han er innkalt til høring i den amerikanske Kongressen om sine forbindelser til Donald Trump, og europeiske politikere har bedt om samme høring. Det er avgjørende at myndigheter og rettslige organer gransker hvordan Infantino har ledet FIFA.
Å avsette ham er nødvendig, og i kulissene foregår det nå intense sonderinger for å finne hans etterfølger, men det er ikke tilstrekkelig.
Dagens fotballedere er ikke skikket til å styre sporten. Uten grunnleggende systemreformer vil klientelismen ganske enkelt fortsette under Infantinos etterfølger.
Kanskje siste løsning er å oppløse hele sulamitten, slik artikkel 66 i FIFAs vedtekter åpner for?
Vi trodde at alt skulle bli bedre da Sepp Blatter måtte gå av for korrupsjon og det europeiske håpet Gianni Infantino tok over. Håpet er at vi ikke blir like skuffet nå når Infantino tar sin siste privatflyreise som fotballens øverste leder.
Les mer: «Gianni Infantino er ferdig som FIFA-president»
