Frontrunner CMS
Frontrunner CMS

«Flere må ha visst hva Anders Besseberg holdt på med»

KOMMENTAR: Økokrims tiltalebeslutning mot tidligere skiskytterboss Anders Besseberg er drøy kost. Det er nesten så man ikke tror det er sant. Jeg har skrevet om og etterforsket denne saken siden den sprakk i april i 2018, og det er to ting som slår meg: nordmenn har ikke noe bedre moralsk kompass enn andre når det handler om makt og det er mange (også nordmenn) som visste hva som foregikk, men som ikke gjorde noe med det.

På disse snart fem årene som er gått siden politiet troppet opp på Bessebergs gård i Vestfossen og gjorde beslag som står sentralt i Økokrims tiltalebeslutning, har det kommet fram stadig nye detaljer som nesten ikke er til å tro, i hvert fall hvis vi tar utgangspunkt i at dette dreier seg om idrett.

Drøy tiltale

I ett av tiltalepunktene står det:

«I perioden 2015 til 2018 aksepterte Besseberg ved flere anledninger tilbud om prostituerte organisert og tilbudt ham av myndighetspersoner knyttet til russisk skiskyting. Samværet med en kvinne over flere dager og netter ble tilrettelagt for ham av slike personer ved minst to anledninger, dvs. trolig i mars 2016 i Khanty-Mansijsk i Russland i forbindelse med et IBU verdenscuparrangement, og i mars 2018 i Tjumen i Russland i forbindelse med IBU verdenscupavslutningen.»

Lenge før politiet kom på banen, hadde en tysk, tidligere etterretningsoffiser ved navn Günther Younger drevet diskret, men nitide undersøkelser av Besseberg.

Hemmelig rapport

Younger var hyret inn av det internasjonale antidopingbyrået WADA. Allerede 16. november 2016 fikk Younger de første konfidensielle opplysningene fra informanter, som enten kom fra russiske kilder eller fra internt i IBU-systemet.

I en hemmelig rapport Younger leverte til ledelsen i WADA året etter, kom det frem at Anders Besseberg skulle ha tatt imot bestikkelser til en verdi av mellom 200.000 og 300.000 euro fra Russland for å ivareta russiske interesser.

Han skal ha mottatt pengene for å skjule russiske dopingprøver og for å ha drevet kampanjer for å få mesterskap og viktige renn lagt til Russland.

Idrettspolitikk.no er i besittelse av denne rapporten, som få andre har hatt tilgang til, og der står det utfyllende om pengetransaksjoner, jaktturer og en ikke ubetydelig omgang med prostituerte.

Det kommer fram at sentrale russiske politikere hadde «bygget relasjoner» med Besseberg allerede tilbake til 2010, og at to av dem snakket høyt om dette til flere under et møte i Moskva sommeren 2013.

Blant navnene som nevnes er den russiske oligarken Mikhail Prokhorov, som var president i det russiske skiskytterforbundet fra 2008 til 2014.

Ifølge informanter i rapporten hadde oligarken nære forbindelser til den russiske etterretningstjenesten (FSB), og oligarkens bank Onexim ble brukt som kanal for pengetransaksjonene. Den samme banken blir også brukt av FSB.

Politiets razzia på gården i Vestfossen baserte seg i stor grad på informasjonen i Younger-rapporten.

Det er viktig i denne sammenheng å legge til at det var doping i russisk skiskyting som gjorde at russiske myndigheter satt i gang det omfattende dopingprogrammet i forkant av OL i Sotsji i 2014.

Den russiske varsleren

Da jeg møtte Rodtsjenkov i 2018 fortalte han hvordan skiskytterne spilte en viktig rolle i historien om russisk doping.

– Den storstilte statsorganiserte russiske dopingaksjonen som skulle sørge for hjemlig suksess i OL i Sotsji i 2014 ble igangsatt fordi russiske skiskyttere ble tatt for bruk av EPO i 2009, sa han.

– På slutten av januar og i begynnelsen av 2009 fikk vi vite fra dopinglaboratoriet i Lausanne at tre russiske skiskyttere var tatt i doping. De tre utøverne var Albina Akhatova, Jekaterina Jurjeva og Dmitrij Jarosjenko.

OL i Vancouver året etter ble en stor skuffelse for Russland, som bare tok tre gull.

Presidenten i den russiske olympiske komité fikk sparken. Det samme gjorde den russiske visesportsministeren, og hans erstatter ble med på å sette i verk et avansert dopingprogram sammen med den mektige sportsministeren Vitaly Mutko og lederen for dopinglaboratoriet i Moskva, som altså var Grigorij Rodtsjenkov.

De koordinerte arbeidet med lederen for Det russiske antidopingbyrået (RUSADA), Nikita Kamaev.

– Målet var gull i OL i Sotsji. Alt ble analysert og vi etablerte et skreddersydd program. På den tiden hadde vi et godt forhold til Det internasjonale skiskytterforbundet. IBU testet aldri utøverne utenfor konkurranse i Russland. Utenfor Russland ble det tatt svært få prøver. Vi hadde grønt lys og kunne forberede oss til OL i Sotsji, fortalte Rodtsjenkov.

IBUs egen gransking

I januar 2021 kom IBU ut med en egen 220-siders rapport basert på egen etterforskning av det vi i Norge kaller «Besseberg-saken», men som også omfatter den tidligere generalsekretæren i IBU, Nicole Resch.

Hun er også tiltalt for å skjule doping og for å ha mottatt bestikkelser, men det kommer tydelig fram i IBU-rapporten, at hun har bidratt med mye informasjon, mest sannsynlig for å distansere seg fra Besseberg og for å gjøre han til den eneste mistenkte i denne saken.

Det kommer ikke særlig mye substansielt nytt i IBU-rapporten, men til tross for at personopplysninger og sensitive kildeinformasjon er strøket over i den offentlige versjonen, får vi mer detaljer og opplysninger som virker å bekrefte opplysningene som tidligere har kommet fram.

Norske kilder

Økokrimtiltalen som ble tatt ut denne uken ligner et ekstrakt av rapporten IBU kom med i april for to år siden.

Men Økokrim har også intervjuet mange personer med tilknytning til Anders Besseberg i Norge og når saken kommer opp for retten til høsten regner jeg med at mange av disse blir ført som vitner.

Håpet er da at mange forteller om hva de har sett og opplevd i de ca. 25 årene Anders Besseberg bygde opp internasjonal skiskyting og gjort det til en av de mest populære vinteridrettene.

For det er mange som har sett og latt seg forferde av det som har skjedd i kulissene i internasjonal skiskyting, men få har turt å si sin ærlige mening om det de har sett. Som oftest fordi de har vært redd for represalier eller ubehageligheter.

Jeg har møtt den russiske varsleren Grigorij Rodtsjenkov, mannen som styrte dopingprogrammet under OL i Sotsji i 2014, på hemmelig sted i USA, der han fortalte at Besseberg må ha visst om det russiske dopingprogrammet under lekene.

Jeg har sett bilder som ikke er i offentligheten ennå og som fyller inn et bilde av en idrettsleder som ikke har mange sperrer.

Jeg har snakket med og hørt tidligere idrettsledere og utøvere som har sittet ved samme bord som Besseberg og hørt skrytet av klokker, jaktturer og hvor attraktiv han var for unge damer. Men ingen har våget å ta bladet fra munnen i offentligheten ennå.

Nordmenn bedre enn andre?

Mye kan være rykter og sjalusi, og mye lar seg ikke bevise og blir ord mot ord. Men det er ingen tvil om at mange har visst om at det har skjedd ting som ellers ikke tålte dagens lys og at de valgte å holde munn.

En rettssak vil forhåpentligvis avdekke det som har skjedd i denne saken og få fram historiene som har vært holdt skjult i mange år.

Til syvende og sist tror jeg disse historiene og denne rettssaken bidrar til en fortelling som sier at nordmenn ikke er så moralsk overlegne som vi ønsker å fremstille oss, særlig innenfor idretten.

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no
- Annonse -
Vil du annonsere her?

Related Articles

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG OSS

1,307FansLik
3,535FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT