Avslutningen av FIFA-kongressen i Vancouver gikk ikke helt etter planen for den selvsikre og arrogante Infantino. Det som skulle bli et fredens bilde av ham, den israelske visepresidenten Suleiman og den palestinske presidenten Rajoub på podiet foran alle kongressdeltagerne endte i komplett fiasko.
All lyd- og TV-overføring ble stoppet, mens Infantino og Rajoub høylytt snakket sammen, mens den israelske visepresidenten sto i bakgrunnen og så på.
Etter det Idrettspolitikk.no kjenner til skal det hele natten i forveien ha vært forhandlinger om at de to forbundene skulle komme en eller annen form for forsoning på podiet, men at dette strandet. Det skal Infantino ha vært klar over. Allikevel prøvde han seg.
Det hadde gjort seg godt på Instagram-profilen hans og sikkert vært en mulighet til å gi seg selv årets FIFA-fredspris.
Istedenfor fikk kongressen for første gang se en åpen konfrontasjon mellom en av medlemslandene i FIFA og FIFA-presidenten.
Dette var et sjeldent øyeblikk og et premieeksempel på en navlebeskuende mann som ikke leste rommet i det hele tatt eller tok den alvorlige situasjonen mellom Israel og Palestina på alvor. Det siste har han forresten ikke gjort noen gang i sine 10 år ved makten. Lærdommen han bør dra av dette (men neppe gjør) er at fred mellom fiender ikke skapes på Instagram.
Dette skulle være den perfekte pasningen til hans avslutning på kongressen: lanseringen av seg selv som kandidat til en ny fireårsperiode som president.
Slik situasjonen er nå er det ingen motkandidater, og det skal mye til for at det popper opp en kandidat og som ønsker å ta opp kampen mot Infantino slik situasjonen er akkurat nå. I hvert fall før sommerens fotball-VM.
Men selv om Infantino tilsynelatende er i en suveren posisjon akkurat nå, var seansen med det israelske og palestinske forbundet et signal om at det knaker i sammenføyningene, og at den internasjonale situasjonen for øyeblikket også kan ramme den eneveldige FIFA-presidenten. Det er ofte slik med diktatoriske ledere. Deres fall kommer brått.
Men Israel-Palestina-konflikten var ikke det eneste storpolitiske innslaget på kongressen i Vancouver.
Dagen før kongressen, da Det asiatiske forbundet (AFC) holdt sin kongress i Vancouver var Irans delegasjon ikke til stede og kilder helt på toppen i AFC, sa til Idrettspolitikk.no at dette var noe FIFA hadde ansvar for å ordne opp i.
Da den svenske generalsekretæren i FIFA, Mattias Grafström dagen etter hadde opprop på kongressen ble det klart for alle at FIFA ikke hadde greid å få alle forbundene til Vancouver. Iran var det eneste landet som ikke var representert på kongressen.
Foranledningen var at Irans fotballpresident Mehdi Taj, et tidligere medlem av Irans revolusjonsgarde og som Canada anser som en terrororganisasjon, hadde blitt pågrepet og avhørt i Toronto etter å ha ankommet med gyldig visum. Delegasjonen valgte å returnere til Iran og viste til «uakseptabel oppførsel» fra immigrasjonsmyndighetene.
I etterkant har FIFAs generalsekretær sendt et offisielt brev til Taj med en unnskyldning for Canadas behandling av den iranske delegasjonen og inviterte ham til et møte i Zürich denne måneden.
I sin åpningstale til kongressen forsikret Infantino om at Iran kom til å delta i årets VM og at de skal spille de planlagte kampene i USA.
Det kan bli lettere sagt enn gjort.
Disse hendelsene viser at Infantino ikke er den statsmannen han ønsker å være og ser på seg selv som, og kan også være et signal om at han er i ferd med å miste kontrollen. For mange av støttespillerne hans i dag, er også dypt involvert i det som skjer i Midtøsten og en vakker dag greier de også å skille mellom fotball og politikk.
I Vancouver fikk vi allerede dagen før FIFA-kongressen en anelse om at Infantino leser rommet dårlig og at han kanskje begynner å miste garderoben.
Da han kom inn for å delta på AFC-kongressen kom det spredt applaus og det lå et tungt alvor over forsamlingen. Det var også mindre applaus enn man kunne forvente da han sa at han stilte til gjenvalg på FIFA-kongressen dagen etter.
På papiret har Infantino sterk støtte for en ny fireårsperiode. I dagene før kongressen var det klart at Det søramerikanske forbundet (CONMEBOL), Det afrikanske forbundet (CAF) og AFC støttet gjenvalg. De utgjør til sammen 111 av 211 forbund.
På den andre siden skal de nasjonale forbundene stemme hver for seg og ikke blokkvis og mye kan skje på et år.
Infantinos skjebne avgjøres av hva som skjer under sommerens fotball-VM.
Hvis billettsalget svikter, svikter også inntektene, og lovnadene om at medlemslandene skal få mer enn de 140 milliarder kronene som han har budsjettert med i perioden 2027-30 slår ikke til.
Rett i forkant av kongressen vedtok FIFA-styret mer penger til VM-deltagerne, etter at det hadde spredd seg misnøye om de økte kostnadene ved å delta. Flere kilder sa til Idrettspolitikk.no i Vancouver at dette var krisehåndtering som var helt nødvendig, hvis ikke ville flere stille spørsmå ved Infantinos lederskap.
Penger er et språk medlemslandene skjønner.
Blir det glissent på tribunene på grunn av høye billettpriser eller de lovede og forventete inntektene til de elleve vertsbyene i USA uteblir, kan han ikke bare komme på kant med de forskjellige vertsbyene, men også med Donald Trump. Og hva om tilskuerne begynner å bue på Trump under kampene?
Når det gjelder det siste er vi ved kjernen i det som kan bli et stort problem for Infantino.
Han har satset alt på et nært forhold til den amerikanske presidenten. Argumenter FIFA-representanter har presentert for Idrettspolitikk.no er at hans oppførsel er av strategisk karakter for å sikre at mesterskapet går så glatt som mulig. De mer skeptiske har mer troen på at Infantino ser på Trump som en venn og et forbilde.
Trump er kjent for å kaste nære medarbeidere på båten hvis de stiller ham selv i et dårlig lys. Og skulle noe gå galt under VM-delen i USA, vil det sannsynligvis gå utover Infantino. Da vil han merke at han både har gjort et strategisk feilgrep og at Trump aldri har vært en venn.
Skulle Infantino miste Trump, står han sørgelig alene på toppen av FIFA. Han har mistet Vladimir Putin som var en nær alliert fra fotball-VM i 2018 til fullskalakrigen i Ukraina i 2022. Han fikk så vidt kjenne på nærheten til Kinas Xi Jinping, før han lukket seg inne på grunn av korona.
Emiren av Qatar er ikke like nær lenger fordi fotball-VM er over og fordi Qatar begynner å tvile på hvilken side Infantino er på i det som skjer i Midtøsten.
Og kronprins Mohammed bin Salman i Saudi-Arabia har allerede fått fotball-VM i 2034 og har begynt å trekke seg ut av mange idretter fordi han allerede har fått det han vil av FIFA og Infantino.
Gianni Infantino har knyttet seg så sterkt til mektige statsledere at hans rolle i internasjonal fotball er avhengige av dem. Når de ikke ser nytten av ham lenger vil statusen hans også endre seg.
I siste instans vil fotballforbundene i de samme regionene som disse statslederne regjerer i også endre seg. Da er spillet i gang også om vervet som FIFA-president.
Det som i den ene øyeblikket kan se ut som en triumfferd med en autoritær leder og mulighet for å gi seg selv en fredspris, kan fort ende med å bli starten på eget fall.
#LES MER#
