Ledige stillinger
Ledige stillinger

«Fotball-EM i Sveits gjorde de nordiske landene til fiender også utenfor banen»

KOMMENTAR: Norden er godt representert under årets fotball-EM for kvinner i Sveits. Der gjør det alt for å slå hverandre. Det har vært en tradisjon for at nordiske land samarbeider på fotballpoliske spørsmål, men akkurat dette mesterskapet i 2025 har skapt ondt blod mellom de nordiske landene også utenfor banen.

Del denne artikkelen:

I 2023 prøvde Norge, Sverige, Finland og Danmark å få årets fotball-EM, men mislykkes totalt og tapte klart for Sveits.

Under årets EM er alle de fire landene representert, i tillegg til Island. Sjansen for at et av dem går til finalen er stor, der Sverige og Danmark er de største favorittene blant de fem.

Sverige og Danmark er også kandidater til å arrangere EM i 2029, uten Norge og Finland. Det er et resultat av en bitter og intens maktkamp mellom presidentene i de forskjellige nordiske landene, som blant annet skyldes den mislykkede søknaden i 2023.

For mange kom det som en stor overraskelse at Sveits gikk av med seieren på styremøtet i UEFAs eksekutivkomité (styre) med kalssifrene 9-4.

Det sitter 19 representanter i UEFAs styre med stemmerett, og selv om tre av dem på det tidspunktet (den svenske, danske og polske representanten (Polen søkte også)) ikke hadde anledning til å stemme så lenge landene de representerte var med i kampen om EM, så fikk den nordiske søknaden bare 4 – fire! – stemmer.

Dette til tross for at Sverige hadde visepresidenten i UEFA (Karl-Erik Nilsson) og den danske presidenten (Jesper Møller) var styremedlem og tett på UEFA-president Aleksander Ceferin.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Kortet som UEFA-president Aleksander Ceferin trakk opp av konvolutten og som viser at Sveits skal arrangere fotball-EM for kvinner i 2025. Foto: Chaled Nahar

Det er lett å tenke seg at de to mektige nordiske fotballederne var lunkne til sin egen EM-søknad. Det var andre forhold som var viktigere. Som å klamre seg til makten.

Senere gikk det danske (DBU) og det svenske forbundet (SvFF) overraskende ut med en pressemelding om at bare de to landene søker om EM i 2029, uten Norge.

I ettertid har det danske og svenske forbundet stått på sitt og sagt at de ikke ønsker Norge med på laget, selv om NFF har bedt dem om å revurdere dette.

En av begrunnelsene til Sverige og Danmark er at stadionkapasiteten i Norge er for dårlig.

Det var et plaster på såret at Norge og Ullevaal Stadion fikk kvinnenes Champions League-finale i 2026, og kan tolkes inn i den interne maktkampen i UEFA.

Sverige og Danmarks alenegang om fotball-EM var et resultat av en dyp splittelse mellom de nordiske forbundene og som startet på FIFA-kongressen i Doha i Qatar i 2022.

Da Lise Klaveness som nyvalgt fotballpresident gikk opp på talerstolen i Doha og kritiserte FIFA og Qatar for tildelingen av mesterskapet og behandlingen av migrantarbeiderne i Qatar, distanserte danske Jesper Møller seg kraftig fra den norske presidenten.

Og på UEFA-kongressen i Wien bare kort tid etterpå gikk han og den svenske fotballpresidenten Karl-Erik Nilsson fnisende(!) opp på talerstolen og ba Aleksander Ceferin om å ta gjenvalg som president, uten å snakke med sine andre nordiske kolleger på forhånd.

Da Lise Klaveness bestemte seg for å stille som styrekandidat på kongressen i UEFA i Lisboa i 2023, som ordinært styremedlem (altså ikke på kvinnekvoten) fikk hun null støtte og drahjelp av Jesper Møller, som selv stilte som kandidat.

Denne bitre, personkonflikten kan ha ødelagt for den nordiske EM-søknaden som foregår denne sommeren.

På et Teams-møte(!) med pressen i etterkant av kongressen i Lisboa uttrykte Møller halvhjertet skuffelse over at Norden ikke fikk fotball-EM i 2025, men glede over å ha blitt gjenvalgt til UEFAs mektige styre.

Møller fikk nest fleste stemmer og til dem som hadde logget seg på nettmøtet han holdt for pressen, kunne han fortelle at Lise Klaveness skulle være fornøyd med sine 18 stemmer. Selv fikk han 42.

Mer arrogant og nedlatende blir det ikke.

Skulle Danmark og Sverige få EM i 2029 vil det være en manifestasjon på splittelsen blant de nordiske forbundene.

DBUs Jesper Møller og SvFFs Fredrik Reinfeldt på pressemøte i Paris om fotball-EM i 2029. Foto: Henrik Liniger, DR.

Samtidig er maktforholdene i ferd med å endres internt i UEFA.

At Norge fikk Champions League-finalen neste år kan være et signal. Det trenger ikke bare være et plaster på såret for at Norge ikke får være med på en EM-søknad med Sverige og Danmark, men kan være et signal om at Klaveness og NFF har økt tillitt hos UEFA-presidenten.

Etter nederlaget i Lisboa snakket Ceferin varmt om Lise Klaveness og på kongressen i Paris i 2024 fikk han gjennomslag for å øke fra en til to kvinnerepresentanter i UEFAs styre. Det virker nesten skreddersydd for den norske presidenten.

På UEFA-kongressen i Beograd i år, ble Klaveness valgt inn på denne kvoteplassen uten motkandidater og ikke lenge etter var Ceferin på besøk sammen med ledelsen i NFF på Aspmyra for å se Bodø/Glimt spille mot Tottenham.

Der var Ceferin sammen med blant andre UEFAs generalsekretær Theodore Theodoridis og visegeneralsekretær Giorgio Marchetti.

De hadde aldri vært i Bodø hvis forholdet mellom NFF og UEFA hadde vært dårlig.

Og på årets UEFA-kongress i Beograd takket Karl-Erik Nilsson for seg som visepresident i UEFA og overlot plassen til Jesper Møller. Sverige er dermed ikke representert i det gode selskap lenger.

Da Idrettspolitikk.no snakket med Møller rett etter avstemningen i Beograd, der Klaveness ble klappet inn som nytt styremedlem, var han svært blid og fornøyd. Han sa til og med at han gledet seg til å samarbeide med Klaveness i årene som kommer. Det gjenstår å se om det bare var høflighetsfraser.

I tillegg til Møller, som rykket opp til visepresident og Klaveness som kom inn på kvinnekvoten, ble også den finske fotballpresidenten Ari Lahti valgt inn i UEFAs styre på årets kongress.

Det betyr at den nordiske maktbalansen i UEFA er endret og at to av dem som ikke får være med Sverige og Danmark på neste EM-søknad kan etablere et eget samarbeid i UEFAs maktkorridorer.

Da kan de enten velge å reparere det ødelagte nordiske samarbeidet eller hevne seg på sitt vis.

Starten på et slikt samarbeid får vi kanskje se på tribunen 6. juli når Finland og Norge skal spille mot hverandre i fotball-EM i Sveits.

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no
Del denne artikkelen:

Related Articles

FØLG OSS

1,307FansLik
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT