I Qatar-saken ville NFF visstnok tape 200 millioner på boikott. Ingen utenfor Ullevaal fikk det til å stemme.
I pyro-saken viste NFF bilder av brannskader som ikke hadde med bluss og/eller fotball å gjøre.
I VAR-saken er en rekke former for tilsløring blitt avslørt. VAR ble innført uten analyser og uten klubbmedlemmers involvering. NFF insisterer på at offsideavgjørelser har millimeterpresisjon, til tross for at det beviselig er langt fra sannheten. I «prosessen» før Tinget, skjedde ingenting før en kamp ble avlyst, og NFF påvirket klubbvedtak med ensidig «informasjon».
Bare fem av 16 Eliteserieklubber var for å videreføre VAR. Et enstemmig NFF-styre sa ja til VAR, støttet av alle kretsene.
VAR ble videreført uten nevneverdige forbedringer. Vi har nå omtrent den samme versjonen av VAR som alle var enige om at ikke fungerte.
En nyhet i forhold til i fjor er likevel programmet Dommerfokus. Prioriteringen er merkelig. En av ambisjonene med VAR er jo å minke dommerfokuset.
I episode tre ventet uansett folk på en forklaring på at Brann ikke fikk straffe mot RBK 11. mai, i og med at Kristiansund fikk straffe for en lignende situasjon mot Bryne 6. april.
Fagansvarlig i dommeravdelingen sier at regelverket er tydelig. Det er bare ett problem: Regelverket ble skrevet dagen før og lastet opp samtidig som episoden 11. mai, med påføringen «sist oppdatert 06.03.2025».
Formuleringene «kontrollert» og «armens naturlige posisjon i forhold til bevegelse» er tillagt. Slik tilsløres en VAR-feil.
Dommersjefen sier at endringene er inspirert av UEFAs retningslinjer. Kilder tett på UEFA sier at UEFA oppdaterer retningslinjene i august, etter at regelforvaltende IFAB har presentert nye regler i juli.
NFF nekter innsyn i analysene. VAR-sjefen ber om folks tillit etter å ha endret bildene dagen etter en annullert skåring.
Seks av ti har mistillit til dommerne. VAR er lite gjennomsiktig. Konklusjonene fattes på et bakrom ingen andre har tilgang til. Regler og bilder endres uten beskjed. Nådeløs åpenhet?
Dommerfokus-skandalen må ses i lys av ønsket om at statistikk skal tale VARs sak. Telling av rette avgjørelser, flittig markedsført av NFF, er i beste fall misforstått, i verste fall villedende. Blant annet bygger tellingen på et uholdbart sammenligningsgrunnlag.
Det er differansen mellom før og etter VAR-inngripen som måles. «Tunge flagg» (Jo Nesbøs idé) gjør at situasjoner som ville blitt avblåst uten VAR, passerer med VAR i tilfelle de ender i skåring/straffe. Når VAR retter feil VAR skaper, bidrar VAR til en statistisk «forbedring».
NFF vrir tallgrunnlaget, blant annet med hjelp av egne regler de holder for seg selv og gir tilbakevirkende kraft.
Dommersjefen hevder at ingen andre ligaer er mer åpne. Det hjelper imidlertid lite med «åpenhet» om den bygger på underkommuniserte tilpasninger og ulike former for manipulering i ettertid.
Historien har vist at kritikk og protester ikke er til særlig hjelp. I stedet må informasjonen om hvordan NFF opptrer adresseres til klubblederne, og de må anmodes om å ta affære.
Stadig flere innser at åpenlys tilsløring har blitt regelen fremfor unntaket. Fortsetter det, er vi redd vi må kalle NFF Norsk Forfalskningsfabrikk.
Mads Skauge
Bjørnar Posse Sandboe
