Ledige stillinger
Ledige stillinger

«Den falske offsiden»

KRONIKK: Om man blir tatt i en fartskontroll, vil man få «avslag» på målt fart i form av en feilmargin. Dette er fordi utstyret som måler ikke kan fastslå farten med 100% sikkerhet, og tvilen skal komme sjåføren til gode. Kanskje puster sjåføren litt ekstra lettet ut, fordi speedometeret viste enda høyere fart. Dette er en sikkerhetsmargin/misvisning for at sjåføren ikke skal holde høyere fart enn speedometeret viser. Men så har man VAR da.

Del denne artikkelen:

Feilmarginer i TV-bilder

I gjentatte tilfeller de siste sesongene har VAR fastslått offside på 4, 5, 7 og 7,5 cm. Det har blitt hevdet millimeterpresisjon og praktisert målinger ned til 5mm. Dette er en påstand mange faglige argumenter enkelt kan motbevise.

I artikkelen om VARs nøyaktighet fra i fjor høst lister jeg opp en rekke eksempler med bakgrunn i forskning og TV-teknologi og potensiell feilmargin vi har i TV-bildene. Dette ble også sendt til NFF, og deler av det er inkludert i NFFs egen VAR-rapport. Ingen har hittil utfordret tallene.

NFF har aldri akseptert realitetene i dokumentasjonen, tross at de tidlig i VAR-debatten oppfordret til en «faglig debatt».

Hvordan oppstår «falsk offside»?

Når man setter punkter med en potensiell feilmargin, kan man tenke seg en ring rundt punktet som representerer mulighetsrommet for bevegelsesuskarphet, fortegning og manglende oppløsning.

Når VAR setter to punkter og trekker en linje mellom disse, vil systemet naturligvis levere en tilsynelatende nøyaktig måling mellom disse punktene. Men VAR har aldri tatt hensyn til at de setter punktene på videobilder som ikke har den samme nøyaktigheten.

Dersom man på grunn av tilfeldigheter, spillernes bevegelser, bevegelsesuskarphet, fortegning eller andre artefakter beskrevet i overnevnte artikkel setter punktet langt ut til den ene siden av feilmarginen på angriper, og deretter setter punktet for langt den andre veien i feilmarginen til forsvarer, vil man risikere å skape en «falsk offside».

Altså at VAR gjør om en marginal avgjørelse uten å egentlig ha dekning for det.

Man kan ikke se centimeter, uansett hvor mange ganger man påstår det

I situasjonen på Lerkendal viser beregninger at man trenger minst 8000 bildepunkter i bredden for å kunne skille én cm fra en annen. Dette tilsvarer 36 megapiksler.

TV-bildene, altså VARs bilder, har 2,07. Det vil si at man trenger mer enn 17 ganger så mange megapiksler for å i det hele tatt kunne skille én centimeter fra en annen.

Debattartikkelen fortsetter under bildet.

Dette er slik en tavlelinjal kunne sett ut dersom den lå på banen og kameraet hadde 36 megapiksler.

Da høres det virkelighetsfjernt når Svein Oddvar Moen hevder at VAR har sett offside på syv og en halv centimeter, og at det i tillegg var veldig enkelt.

Ekstra parodisk blir det når de eneste to delte bildene av situasjonen er to bilder tatt med mobiltelefonen av en skjerm – og det er to forskjellige bilder.

Resten av materialet samt dialogen fra VAR-rommet holder NFF og Moen tilbake for at ikke deres eget program Dommerfokus «skal miste sin kraft». Der kan de selv velge hva de vil si og dele, uten kritiske motstemmer.

En ulevelig situasjon

Flere stemmer har kommet til bordet for å understreke påstanden om at presisjon ned til halve centimetere mangler dekning i virkeligheten. Det spørs om noen, journalister eller andre, vil få NFF og Moen til å innrømme de faktiske forhold.

Det vil i så fall ikke bare rokke sterkt ved publikums resterende tillit til VAR – det vil slå fast at marginale offsideavgjørelser de siste 2,5 sesongene kan ha vært feil og at NFF har visst om det lenge.

Og det vil være en helt ulevelig situasjon både for forbundet og dommersjefen.

Bjørnar Posse Sandboe
Fagleder foto med 17 års erfaring i film og TV, styreleder Stabæk Support og ressursperson Norsk Supporterallianse
Del denne artikkelen:

Related Articles

FØLG OSS

1,307FansLik
- Annonse -

SISTE NYTT