Boykoff er en av de viktigste stemmene på feltet idrettspolitikk, og er den fremste eksperten på det vi i dagligtalen kaller «sportsvasking».
Ingen andre har gått grundigere til verks for å definere fenomenet sportsvasking og forklare oss vanlig dødelige hvordan vi kan kan oppdage når det skjer, hvordan vi kan skille det fra andre former for misbruk av idretten og hva vi skal gjøre for å stoppe det.
Forfatteren har en fortid som profesjonell fotballspiller og er i dag professor i statsvitenskap ved Pacific University i Oregon i USA. Tidligere har han utgitt memoarboka Kicking, der han forteller om koblingen mellomdet å ha vært aktiv idrettsutøver og livet som kritisk akademiker på sportsfeltet.
Tdiligere har han skrevet seks bøker om politikken som omgir de olympiske leker. Red Card handler om fotball-VM i 2026, men har også relevans for å analysere og kritisere politisk misbruk av andre idretter, mesterskap og andre organisasjoner enn FIFA, blant annet IOC, amerikanske myndigheter i forbindelse med sommer-OL i Los Angeles i 2028.
Utviklet analyseverktøy
Som sagt har Boykoff i mange år skrevet og holdt foredrag om sportsvasking og hans sentrale budskap er at de fleste som snakker om fenomenet bruker en altfor snever definisjon.
I 2022 publiserte han artikkelen «Toward a Theory of Sportswashing: Mega-Events, Soft Power, and Political Conflict» der han argumenterte for at til tross for at begrepet sportsvasking i stadig større grad blir brukt i dagligtalen vår, så var fenomenet dårlig definert og blir brukt for snevert.
For å strukturere debatten og forståelsen av begrepet presenterte han en ny typologi der han delte opp sportsvasking i forskjellige kategorier og dimensjoner.
Målet var å gi forskere og journalister et mer presist verktøy for å analysere hvordan idrett brukes politisk.
Red Card er på mange måter en operasjonalisering av denne typologien, og er et godt utgangspunkt for å analysere fotball-VM i 2026 gjennom politiske briller.
I artikkelen fra 2022 beskriver han sportsvasking som en strategi der stater, politiske ledere eller bedrifter og internasjonale selskaper bruker store sportsarrangementer for å forbedre sitt omdømme, styrke nasjonal prestisje og flytte oppmerksomheten bort fra menneskerettighetsbrudd, autoritære trekk eller politiske konflikter.
Han mener dette særlig har blitt tydelig gjennom OL og fotball-VM.
Artikkelen bygger videre på teorier om «soft power» og hvordan land forsøker å påvirke omgivelsene gjennom kultur, sport og imagebygging fremfor militær makt. Boykoff hevder imidlertid at sportsvasking går lenger enn vanlig omdømmebygging fordi det også handler om å skjule eller legitimere problematiske politiske forhold.
Hardt ut mot FIFA og Donald Trump
Et viktig poeng er at sportsvasking ikke bare foregår i autoritære stater som Qatar, Russland, Saudi-Arabia og Kina, men også i demokratiske land og blant globale selskaper i den vestlige verden. Derfor mener han begrepet må forstås bredere enn bare som propaganda fra diktaturer.
I Red Card går Boykoff, ikke overraskende for oss som har fulgt hans arbeid i flere år, til frontalangrep på både FIFA og USAs president Donald Trump.
Han hevder fotball-VM i 2026 vil bli brukt som et gigantisk PR-prosjekt for å styrke autoritære strømninger, avlede oppmerksomheten fra menneskerettighetsbrudd og bygge politisk prestisje gjennom sport. Med andre ord klassisk sportsvasking.
Boka beskriver hvordan FIFA-president Gianni Infantino har utviklet et tett forhold til Trump i forkant av mesterskapet og nevner blant annet den famøse FIFA-fredsprisen, som Infantino overrakte Trump i desember 2025, som et eksempel på hvor tette koblinger det er mellom dem.
Boykoff mener FIFA aktivt bidrar til å gi Trump og andre autoritære ledere legitimitet gjennom fotballen.
Trekker linjer fra Mussolini og Qatar
I boka plasseres VM 2026 inn i en historisk tradisjon der store idrettsarrangementer brukes politisk, og han går igjennom flere mesterskap og setter dem inn i en sportsvaskingskontekst.
Selv om begrepet sportsvasking første gang ble brukt i 2015, er ikke fenomenet han beskriver nytt:
- Han beskriver fotball-VM i Italia i 1934 som et tidlig og klassisk eksempel på sportsvasking. Benito Mussolini brukte mesterskapet aktivt for å styrke fascistregimet og vise fram italiensk makt og disiplin internasjonalt.
- Når det gjeldet fotball-VM i Argentina i 1978 peker han på hvordan den argentinske militærjuntaen brukte VM til å avlede oppmerksomheten fra tortur, forsvinninger og politisk undertrykking. Samtidig framhever han at turneringen også skapte motstand og protestbevegelser internasjonalt.
- Om fotball-VM i Russland i 2018 skriver han at Russland brukte mesterskapet til å framstå som moderne, stabilt og globalt relevant, til tross for autoritær politikk og menneskerettighetskritikk. Han beskriver VM som et geopolitisk PR-prosjekt.
- Qatar-VM i 2022 beskrives som et av de tydeligste moderne tilfellene av sportsvasking. Boykoff fokuserer særlig på migrantarbeideres forhold, enorme pengestrømmer og FIFAs rolle i å beskytte vertsnasjonens omdømme.
- Når det gjelder årets mesterskap i USA, Canada og Mexico argumenterer han for at mesterskapet vil bli brukt av Donald Trump og amerikanske myndigheter til å styrke nasjonalisme, sikkerhetsapparat og politisk prestisje. Han mener FIFA samtidig tjener enorme summer og bidrar til å legitimere makthaverne gjennom sporten.
Ifølge Boykoff er dagens FIFA blitt en global pengemaskin hvor politiske og økonomiske interesser går hånd i hånd med idretten. Som et eksempel på det vanvittige pengefokuset peker han på at FIFA forventer inntekter på over 11 milliarder dollar fra VM i 2026 alene.
Et sentralt poeng i boka er at store idrettsarrangementer også brukes til å bygge ut sikkerhetsapparater og kontrollmekanismer. Boykoff viser blant annet til at VM i 2026 har fått status som en såkalt «National Special Security Event» i USA, en klassifisering som gir amerikanske myndigheter omfattende fullmakter knyttet til sikkerhet og overvåkning.
Han frykter dette vil føre til økt militarisering og tøffere behandling av demonstranter og migranter.
Elsker sporten – kritiserer makthaverne
Samtidig understreker Boykoff at boka ikke er et angrep på fotballen i seg selv. Som sagt har han bakgrunn som profesjonell spiller og beskriver sporten som en arena for fellesskap, kultur og politisk motstand.
Men nettopp derfor mener han sporten må forsvares mot det han omtaler som «den globale FIFA-grådighetsmaskinen».
«Å overlate fotballen til reaksjonære krefter er å gi fra seg en viktig politisk arena», skriver han.
Dette er en viktig bok, fordi den kan bidra til en mer omfattende og systematisk debatt om hvordan FIFA og Trump misbruker mesterskapet denne sommeren. Det er synd at den ikke allerede er ute.
Men den kan godt leses samtidig som mesterskapet går sin gang, nettopp for å kombinere gleden av å se god fotball, samtidig som man kan ha et kritisk blikk på det politiske spillet i kulissene.
Boka er lettlest, men ikke enkel. Den er viktig og gir et tilskudd til dem som tror de vet alt om sportsvasking, men også til dem som ikke har hørt om fenomenet før og har lyst til å se på fotball-VM med nye briller.
Boka Red Card han forhåndsbestilles her.
