Aktoratet har brukt mye tid de to første ukene av ankesaken på de første politiavhørene av Anders Besseberg i dagene etter at han ble siktet for korrupsjon i april 2018.
Opprinnelig ble han siktet for å ta imot penger for å skjule russisk doping. Dette mente Besseberg bare var tull og han mente at han ikke trengte advokatbistand for å svare på spørsmål i de første avhørene, fordi dette var lett å motbevise og avfeie, ifølge ham selv.
Da han fikk spørsmål om ting som ikke hadde noe med tiltalen å gjøre svarte han raskt og ofte konkret på disse spørsmålene, for at de skulle fokusere på den opprinnelige tiltalen. Dette har han framholdt både i tingretten i Hokksund og i lagmannsretten i Oslo.
I de første politiavhørene innrømmet har han blant annet at han hadde ringt etter en prostituert og betalt kontant i 2013, at han hadde hatt seksuell omgang med en kvinne som kom på rommet hans i Moskva i 2015, og også svart på spørsmål om den mye omtalte Eva, som han da innrømmet å ha hatt seksuell omgang med i 2018.
Det første tilfellet er ikke en del av tiltalen (selv om dette er forbudt i henhold til norsk lov), men det er hendelsene i 2015 og 2018.
Men det er altså ikke den opprinnelige tiltalen om å motta penger for å skjule russiske doping.
Besseberg skal i det første avhøret ha fått spørsmål elleve ganger om an ville ha en advokat til stede, men det ville han ikke. Verken første eller andre dagen han ble avhørt.
Det er den «største tabben jeg har gjort», sa han i tingretten i Oslo da bolken med damehistorier ble gått igjennom på nytt.
Det er det lett å være enig i, for med en advokat til stede er det nesten sikkert at han aldri hadde havnet der han er i dag: i en desperat kamp for å bli kvitt en svært streng korrupsjonsdom.
Besseberg nekter skyld og anket dommen på stedet.
Det er delene av tiltalen og dommen om kvinnehistorier som smerter mest for Besseberg, det gir han tydelig uttrykk for i vitnestolen, og også til dem han snakker med i pausene.
Det er svært private og intime detaljer vi får servert, og som han innrømmer går utover psyken, privatlivet og forholdet til venner.
Og det er sterkt å blant annet få et gjenhør med de syv hemmelige politiavlyttingene som blir spilt i retten, og som knytter ham til Eva. I lagmannsretten har han kalt det for en god gammeldags sommerflørt.
I politiavhør har han innrømmet at Eva var en nattklubbdanserinne (i lagmannsretten har han også sagt at hun var en pole dancer), men det ønsket han ikke å svare på i den første rettsinstansen. Heller ikke om de hadde hatt seksuell omgang.
Begge delene har han innrømmet denne gang, og det vitner om en ny strategi fra forsvarerne.
Selv om Besseberg er svært oppgitt over mediedekningen av saken mot ham har både aktoratet og forsvaret brukt mediesaker som er produsert like forkant og under saken i Bukserud tingrett for å få fram fakta og illustrere sine poenger.
Blant annet er klipp fra TV2-dokumentaren En varslet skandale (som undertegnede har vært med på å lage) og medieklipp fra saker som både VG og NRK publiserte i forbindelse med rettssaken i fjor presentert for retten.
Det kan være en tilfeldighet, men det er også påfallende at det er den kvinnelige delen av forsvarerduoen, Ruth Hail Tesfazion, som stiller spørsmål og tar seg av den delen av tiltalen som dreier seg om damehistorier.
Aktoratet prøver med de forskjellige damehistoriene å vise at Besseberg over tid har mottatt seksuelle tjenester av myndighetspersoner i Russland i kraft av å være president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU).
Forsvaret prøver å få fram at han har gjort det han har gjort som privatperson og at hver hendelse er en hendelse for seg.
Selv om Russland-konspirasjonen ikke er en del av tiltalen er det likevel den som er konteksten til mye av det aktoratet prøver å nagle Besseberg for. Alle damehistoriene har forbindelser til Russland.
På den måten gikk aktoratet glipp av en gylden mulighet da de spilte av en av de syv hemmelige politiavlyttingene som knytter seg til Eva.
Sentralt historien om Eva og Anders Besseberg er visepresidenten i IBU, Viktor Maigurov. Han figurerer som en fikser for Besseberg, både som tolk og som tilrettelegger, og Besseberg omtaler ham som en god venn.
I samtale nummer fire snakkes det bare i noen bisetninger om Eva, men svært mye om den russiske skiskytterpresidenten, Aleksander Kravtsov, som da sto i fare for å bli suspendert fra IBU på grunn av dopingsaken i Sotsji-OL (som er grunnlaget for hele Besseberg-saken) og andre disiplinære saker.
Kravtsov var leder for den russiske troppen under OL i Sotsji og tok over som russisk skiskytterpresident i 2014, rett etter OL. Han skal ha vært en av arkitektene bak den russiske dopingen og han var en av personene som var opphavet til ryktene om at Besseberg hadde fått penger for å skjule doping.
Kravtsov ansatte Maigurov som sin visepresident i det russiske skiskytterforbundet (RBU).
I telefonsamtalen som ble avspilt i lagmannsretten diskuterer Besseberg med Maigurov om hva som skal skje med Kravtsov, og Besseberg beroliger Maigurov med at de vil frede Kravtsov, inntil han går av som president senere på året.
Besseberg diskuterer altså dette med en person som hjelper ham med å tilrettelegge for samtaler og intime møter med Eva og som selv er russer med tette bånd til den samme Kravtsov.
Bessebergs damehistorier hadde aldri blitt kjent i offentligheten hvis Besseberg hadde benyttet seg av retten til å ha en advokat ved sin side fra første dag.
Men disse damehistoriene har liten relevans så lenge de ikke kan knyttes til at han har fått tilgang til disse damene ved hjelp av andre som kanskje hadde som hensikt å presse ham når de mente det var nødvendig.
Opplysningene som kom fram i avlyttingen med minst prat om og med Eva, var kanskje klippet som ga mest informasjon om hvilke krefter som kanskje sto bak møtet mellom Eva og Besseberg.
