I kjølvannet av at vår far, Dag Kaas, sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Johan Kaggestad, fikk tildelt hedersprisen på helgens idrettsgalla, er vi i familien selvfølgelig beæret og rørt. Men samtidig blir vi minnet om de sentrale verdiene vår far sto for.
Gjennom ulike roller i og erfaringer fra norsk idrett er vi tett på både rekruttering og barneidrett, utvikling i ungdomsårene, toppidretten og idrettspolitikk.
Erfaringene våre er at de samme kjerneverdiene er gjeldende enten målet er breddeidrett («flest mulig lengst mulig») eller toppidrett (medaljer i internasjonale seniormesterskap).
Like fullt observerer vi i alle ledd tendenser til at verdiene ikke blir etterlevd. Årsakene kan være mange, eksempelvis manglende kjennskap til viktigheten av dem, manglende kompetanse med tanke på hvordan de kan etterleves i praksis, rammebetingelser som gjør at kortsiktige resultater trumfer langsiktighet etc.
Verdiene i seg selv er ikke en kamp mot hvor raskt man kan utvikle ferdigheter og hvor mye man kan være i aktivitet.
Heller en påminnelse om at man ønsker at aktivitet og trening skal legges opp etter egne ønsker og motivasjon og ikke organiseres innenfor rammer som begrenser mulighetene til å etterfølge slike verdier.
Tidlig spesialisering handler ikke om hvor mye man gjør av en aktivitet, men at man blir låst i et system som gjør at muligheten til å fortsette med andre aktiviteter og egentrening i stor grad begrenses.
Derfor er vi opptatt av å få verdiene vår far sto for frem i lyset, slik at de kan leve videre på riktige premisser.
De tre kjerneverdiene er:
• Allsidighet og variasjon
• Idrettsglede
• Delingskultur
Hva betyr disse verdiene egentlig?
Allsidighet og variasjon slår ensidig trening
Tilrettelegging for allsidighet og variasjon lar barn og ungdom finne idretter og aktiviteter som gir mestring og idrettsglede, og gir samtidig et ferdighetsgrunnlag som i de fleste idretter er helt avgjørende for å lykkes på toppnivå.
Samtidig var far tydelig på «at det ikke er farlig å drive mye med det man har lyst til å bli god i», men det må være drevet av egenmotivasjon og inneholde varierte aktiviteter/øvelser.
I tillegg er det sentralt å la barn og ungdom utvikle seg i eget tempo; det er ofte ikke den som er best som 12-åring som også er best som 25-åring.
Lekenhet, nysgjerrighet og idrettsglede slår alvor
Fokuset bør være på å skape de gode og inkluderende treningsmiljøene som gir tilhørighet, trygghet og samhold. Samhold og tilhørighet skapes best gjennom lekenhet, nysgjerrighet og felles utvikling.
Far fremhevet alltid viktigheten av å bygge «laget» der alle føler seg viktige og vet hva de kan bidra med inn i gruppen. Idrett på alle nivåer skal være gøy; det gir motivasjon og sikrer videre utvikling.
Alle skal bli sett, utfordret i trygge rammer og ha det gøy sammen. Det er like viktig enten det er J/G12 eller seniorlandslag.
Samspill, åpenhet og delingskultur slår sololøp
Deling og samarbeid innad i idrettene, og ikke minst på tvers av idretter, gir grobunn for verdifull og gjensidig utvikling og læring.
Dette har etter vår oppfatning vært og er et av de viktigste suksesskriteriene til Olympiatoppen, og kjennetegner i veldig stor grad de utøverne og idrettsmiljøene i Norge med best resultater over tid.
I debatten om tidlig spesialisering og frafall, er vi sikre på at far ville minnet oss på disse verdiene. Vi etterlever verdiene i våre roller innen idretten i dag og vil fortsette med det, og oppfordrer til en felles innsats rundt dette.
Gjør verdiene til deres og tilpass dem til deres situasjon. Ta det opp i neste styremøte i idrettslaget. Ta utgangspunkt i disse i planlegging og gjennomføring av årets aktiviteter. Kontakt idrettslaget eller treneren dersom dere opplever at disse verdiene ikke etterleves.
Ta det inn i og vær det bevisst i din idrettssatsing – for egen utvikling og som rollemodell. Sammen kan vi bygge videre suksess for norsk elite- og breddeidrett.
#Les også#
Carl Godager Kaas
Martin Waaler Kaas
