– Undersøkelsen indikerer at idrettslag gjør det de kan for å holde kostnadene nede for å sikre idrettsglede for alle, samtidig som at alt har blitt dyrere i samfunnet, sa idrettsstyremedlem Astrid Strandbu i sin innledning før funnene i rapporten ble lagt fram på NIFs ledermøte i Ålesund.
Samtidig viser rapporten at det ligger mørke skyer i horisonten.
– Undersøkelsen avdekker flere forhold som gir grunn til bekymring. Det er nedgang i sponsorinntekter til idrettslagene og økning i antallet som ikke kan betale for å delta, sa Strandbu.
Les rapporten Kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten
Økt kostnadsnivå
Idrettstinget 2023 vedtok at det skulle gjennomføres en kartlegging av de største kostnadsdriverne i norsk barne- og ungdomsidrett.
Kartleggingen skal blant annet brukes som grunnlag for å utarbeide en nasjonal tiltaksplan for hvordan idretten kan jobbe for å begrense økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse.
Det er Deloitte, som er samarbeidspartner til Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komite (NIF), som har foretatt kartleggingen og analysen.
Kartleggingen har hatt et særlig fokus på kostnader knyttet til reise og overnatting, anlegg og utstyr, og er gjennomført ved en kombinasjon av spørreundersøkelse distribuert til alle landets idrettslag innenfor de utvalgte idrettene, innspillsmøter med særforbund og intervjuer med et utvalg idrettslag.
En lignende kartlegging ble gjennomført av Oslo Economics i 2019, og resulterte i rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse» som ble lansert i mars 2020.
Rapporten identifiserte en rekke kostnadsdrivere på tvers av både særforbund og idrettsgrener.
Siden den gang har det generelle kostnadsnivået i samfunnet har økt, og i tillegg har det vært en pandemi som har preget mange barn, ungdommer og familier.
Flere har problemer med å betale
Kartleggingen har tatt utgangspunkt i de åtte største særforbundene i barne- og ungdomsidretten. De utvalgte grenene er fotball, håndball, langrenn, svømming, friidrett på bane, gym og turn, basketball og golf.
To av grenene (basket og golf) er nye siden rapporten fra 2020.
De utvalgte grenene har rett i underkant av 70 % av aktive medlemmer i alderen 6-19 år.
Funnene i rapporten baserer seg på svar fra 1030 idrettslag, 8 innspillsmøter med representanter fra de ulike grenene og 17 dybdeintervjuer med utvalgte idrettslag.
Sentrale funn og observasjoner i kartleggingen er:
• Det store flertallet oppgir at samlet nivå på medlemskontingent og treningsavgift for 9- og 15-åringer er under 3000 kroner i året. Halvparten av idrettslagene har medlemskontingent og treningsavgift på under 1000 kroner i året for 9-åringer.
• Det har vært en økning i medlems- og treningsavgifter siden 2019. Denne økningen tilsvarer den generelle prisstigningen i perioden på ca. 20 prosent. Analysen gir derfor ikke grunnlag for å si at det har vært vesentlige endringer i nivåene på medlems- og treningskontingenter utover generell prisstigning
• Idrettslagene opplever at kostnadene øker, samtidig som mange opplever økte utfordringer på inntektssiden:
− I intervjuer og innspillsmøter beskrives det at idrettslagenes kostnader knyttet til drift, reise, utstyr og anlegg har økt betydelig de senere årene. Mange beskriver økende krav til administrasjon og drift, og at dette er ressurskrevende
− Halvparten av idrettslagene opplever at færre betaler treningsavgift og egenandeler enn tidligere. Nesten 10 prosent opplever at omfanget av manglende betaling har økt betydelig.
− Fire av ti idrettslag oppgir at det er vanskeligere å få tak i sponsorer enn tidligere
• Idrettslagene gir uttrykk for at de jobber aktivt for å unngå at økte kostnader veltes over på medlemmene, men at dette er stadig mer krevende
• Innenfor alle grenene oppleves økte driftskostnader som den viktigste årsaken til økte kostnader for idrettslagene.
Dugnadsånd på hell
Rapporten viser at det er vanskeligere å få foreldre til å stille opp som frivillige og på dugnad enn tidligere
Ni av de 17 idrettslagene som er intervjuet opplever at det er vanskeligere enn før å få folk til å stille opp på dugnad, og til å stille opp som trenere og i verv.
Når det gjelder dugnad er det enkelte som peker på at det er færre muligheter for hva som er mulig å gjøre på dugnad enn før.
Andre viser til at dagens form for dugnad også kan virke ekskluderende, for eksempel ved at salg av sokker eller doruller er enklere for de med stort sosialt kontaktnett.
Samtidig beskriver flere idrettslag og særforbund en tendens til at foreldrenes forventninger til hva idrettslaget kan tilby er økende.
Les mer: Kartlegging barne- og ungdomsidretten: Flere har problemer med å betale treningsavgift, færre ønsker å delta på dugnad
