– Vi har mange utrolig flinke, dedikerte og fantastiske forbilder i Haugerud Idrettsforening, sier Theo Delgado til Idrettspolitikk.no.
Delgado mener at det ikke er riktig at disse ressurspersonene skal overlesses av frivillig arbeid fordi de har for få til å bidra.
– Om vi som idrettsforening skal klare å ivareta den fantastiske frivilligheten som norsk idrett er tuftet på, så må vi ha en tydeligere organisering av administrasjonen av idrettslagene, sier han.
Nabolagsklubber under lupen
Denne uken presenterte Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Oslo Idrettskrets rapporten Frivillig i idrettslag. Der ropes det et varsko om frivilligheten.
Det meste av idrettsaktiviteter for barn og ungdom organiseres av personer med verv som trenere, lagledere og styremedlemmer.
Med konseptet Nabolagsklubb ønsker Oslo Idrettskrets å bidra til endringer som gjør at flere barn og unge kan ta del i organisert idrettsaktivitet.
De har med seg 31 idrettslag som vil ta et utvidet samfunnsansvar og jobbe målrettet for mer inkluderende idrett.
Haugerud Idrettsforening er en av Nabolagsklubbene og Theo Delgado har bidratt med innsikt til rapporten.
De 31 nabolagsklubbene i Oslo er Bjørndal IF, Bækkelagets SK, Bøler IF, Fighter KBK, Furuset IF, Grüner AIL, Haugerud IF, Hauketo IF, Heming IL, Holmlia SK, Høybråten og Stovner IL, Kjelsås IL, Klemetsrud IL, Lambertseter IF, Linderud IL, Monolitten IL, Mortensrud-Aker SK, Nordstrand IF, Norsk Judo og jiu-jitsu klubb, Ready IF, Romsås IL, Rustad IL, Røa AIL, Sagene IF, SK Sterling, SF Grei, Step Up DK, Stovner SK, Try IL, Tøyen SK og Ullern IF.
Rapporten er basert på et treårig feltarbeid i åtte nabolagsklubber.
Forskerne har observert idrettslagsmøter samt idrettsaktiviteter for barn i alderen 9 til 13 år, og intervjuet frivillige og ansatte.
Faktorer som styrer frivilligheten
Forskerne framhever at frivillighet og dugnad står sterkt i norsk idrett.
Samtidig viser forskning at idrettsfeltet beveger seg i en profesjonalisert retning: Lønnet arbeidskraft, faglig kunnskap og strukturerte arbeidsformer blir mer utbredt i den organiserte idretten.
Rapporten peker på at profesjonalisering øker kostandene og på den måten øker sjansen for å frastøte seg ressurssvake grupper, samtidig som den bidrar til mindre frivillighet.
Ifølge rapporten er det tre faktorer som styrker frivilligheten.
- At man har barn som driver med idrett. Det er foreldre som oftest er frivillige.
- Den lokale forankringa i nabolaget. De som engasjerer seg bor i nedslagsfeltet til idrettslaget.
- At man er interessert i idrett eller ser verdien av idrett.
Men i rapporten slås det fast at det er to ting som bidrar til å strupe frivilligheten: Det er tidkrevende og det kreves stadig mer kompetanse å være frivillig.
Økende grad av profesjonalisering
Det fører ofte til et ønske om profesjonalisering og/eller til at det blir stadig flere betalte medarbeidere i idretten. Kostanden lempes over på medlemmene.
Forskerne bak rapporten konkluderer med at det fører til at mange faller fra.
– Vi ser særlig at klubber som sliter eller konkurrerer med profesjonelle hever kravene, sier Gerd Marie Solstad til NRK.
Hun er en av forskerne bak rapporten.
Til NRK sier Theo Delgado at ikke alle har den norske idrettskulturen under huden. Mange steder i verden er det skole eller stat som holder i idretten.
– Det er ikke naturlig at minoritetsforeldre skal skjønne at de må bidra frivillig, sier han.
Men han spår en dyster fremtid for idretten uten disse foreldrene.
– Klubber som dør, mer ungdomskriminalitet, mindre integrering og dårligere samhold.
Nærhet til idrettslaget sentralt
Delgado mener at nærheten til idrettslaget er viktig, både geografisk og i overført betydning.
– Slik det er i dag er nærmiljø prisgitt å ha gode frivillige som klarer å bygge et idrettslag som står på egne ben og som ivaretar sin samfunnsrolle i sine respektive nærmiljø, sier han til Idrettspolitikk.no.
Han sier at områder som ikke har denne muligheten, eller frivillige med denne kompetansen vil stadig presses lenger vekk fra idrettens fellesskap, og til slutt forvitre.
– Vi må ha en tydeligere og sterkere satsing på idrettslags organisering, slik at idrettslaget er rustet for å ivareta den frivilligheten som er der ute, og som enda ikke er med i idrettsfamilien vår, sier Delgado.
– I dag er det for få ressurser på en stadig større aktivitet som setter enda større krav til idrettslagene.
Han mener at NOVA-rapporten gir oss et godt kunnskapsgrunnlag, og speiler det som skjer der ute. Ifølge ham viser den at organiseringen av de administrative delene av et idrettslag må styrkes, slik at frivilligheten kan bruke tiden sin på det som betyr noe; idrettsaktivitet for barn og unge.
Samtidig advarer forskerne mot for mye profesjonalisering. De mener at ulike former for profesjonalisering kan svekke idrettslagenes legitimitet og utfordre den enkeltes opplevelse av mening med frivillig innsats i idrettslaget.
Les mer: Ny rapport: Uten barna forsvinner frivilligheten
