Du kommer ikke nærmere å bruke ordet «kansellering» i VAR-debatten uten å bruke ordet «kansellering» enn det VGs kommentator Leif Welhaven gjør i sin kommentar i forrige uke under tittelen «VAR-debatt på ville veier».
Seierherrene kneblet?
I Ingressen skriver han at «Tilhengere av VAR fremstår oppsiktsvekkende passive i den offentlige samtalen. Kan det ha noe med debattklimaet å gjøre?»
Som ofte før er det dem som roper høyest om å bli kneblet (eller «kansellert») som har minst grunn til det. Og de som roper høyest om hersketeknikker er ofte dem som er flinkest til å bruke hersketeknikker selv.
Det er sjelden et godt utgangspunkt å bruke debatten på sosiale medier, spesielt Twitter/X, som utgangspunkt på debattklimaet i det offentlige ordskiftet.
Ofte er det få, marginale stemmer som bruker det groveste kalibret. Som regel er debatten sivilisert og saklig, selv om den til tider kan være amper, også på Twitter/X.
Hvorfor akkurat VGs kommentator er bekymret for debattklimaet nok en gang er jeg usikker på, han er selv uttalt VAR-tilhenger, og kan bruke Norges største nettavis til å fremme sine synspunkter.
En nærliggende forklaring er at dette engasjerer og skaper klikk for VG.
Det er faktisk ett av målene som rettighetshaver til norsk fotball, TV2 har for VAR, nemlig å utnytte det kommersielle potensialet i VAR.
Det er ikke utenkelig at mer temperatur og offermentalitet i en sak der man faktisk sitter som seierherre er godt kommersielt også for VG.
Men er det bra for fotballen?
Mangel på en demokratisk prossess
Det er ganske spesielt å anklage VAR-motstanderne for å være for høylytte og aggressive i en sak der de aldri er hørt eller blitt tatt hensyn til når beslutningen tas. Det er reaksjonene på en udemokratisk prosess, vi ser dønningene av.
Og som i mange andre saker er det vanskeligere å fjerne en ny ordning, enn å forhindre at den blir innført. Det er dette som provoserer.
Det som bør bekymre i denne debatten er argumentene som VAR-tilhengerne og maktpersonene har brukt, som oftest i lukkede rom, for å innføre VAR, og som når de blir kjent får selv VAR-tilhengere til å bli stille.
Det kan være en av grunnene til at dem som fortsatt er for VAR går forsiktig i dørene. De har gått tom for argumenter eller venter stille i håpet på at VAR skal bli bedre. Men ikke VGs kommentator. Han reproduserer høylytt maktas argument.
Mange supportere har ikke tid til å vente. De har ventet lenge nok og i flere sammenhenger siver det ut informasjon og argumenter som styrker deres sak.
Ingen vedkjenner seg opphavet
Fotballmagasinet Josimar har i flere artikler vist hvordan alle aktørene som er involvert i innføringen av VAR peker på hverandre når ansvar skal fordeles og at ingen greier å fortelle hvem og når beslutningen om innføringen av VAR egentlig ble tatt.
Podcasten Gode Vibber har på en god måte forklart hvordan VAR kom på den internasjonale agendaen og hvor lite det faktisk går an å tilpasse VAR til lokale forhold fordi retningslinjene fra IFAB (de som lager fotballreglene) er relativt strenge.
Det betyr i realiteten at der et flere kameraer og «mer VAR» som blir løsningen for å forbedre VAR, hvis alternativet ikke er å skrote ordningen.
Erfaringer fra for eksempel Premier League viser at det ikke nødvendigvis hjelper.
Førsteamanuensis Mads Skauge har i mange artikler, også på Idrettspolitikk.no, plukket ifra hverandre argumentene for innføringen av VAR og konsekvensene av VAR på en vitenskapelig måte, lenge før VAR ble innført i Norge, uten at disse argumentene ble en del av grunnlaget til NFF, NTF, TV2 eller andre som ivret for innføringen her til lands.
I bunn og grunn ser det ut som at innføringen av VAR skyldes en internasjonal trend som man har ønsket å være med på koste hva det koste vil og at det er kommersielle motiver som driver det fram.
Kan fotball noen gang bli rettferdig?
Det er framført mange stråmenn og usakligheter i debatten. Det er gjort referanser til røykeloven og antivaksere.
Litt fiffig i denne sammenheng er at det er VAR-tilhengerne som har brukt slike referanser. Snakk om debattklima.
Ett sentralt element i debatten er argumentet om rettferdighet.
Hvis man er ute etter rettferdighet tror jeg man skal finne en annen lidenskap enn fotball.
Og jeg tror fotballtilhengere skal se andre steder enn VAR-rommet for å oppnå rettferdighet i fotballen.
Lars Martin Gimse, Start-offer, Dagbladet-journalist og VAR-motstander skrev i en sivilisert Twitter/X-tråd at:
«Den ene siden mener tilsynelatende at «rettferdighet» er nesten essensielt for fotballen, mens vi andre sier at total rettferdighet er utopi og ikke noe mål i seg selv.»
Og:
«Andre ting er viktigere. Og den moderne fotballen er strengt tatt blodig urettferdig. Noen klubber får sprøytet kassa full av investorpenger. Andre må klare seg helt selv, med de voldsomme forskjellene det gir. Om man er opptatt av rettferdighet kan man begynne der.»
Hele debatten munner egentlig ut i om hvordan du ser på fotball. Om du går for spontanitet, øyeblikksmagi og tillater at dommeren gjør noen feil eller om du går for fjernstyrte dommere og millimeterpresisjon uansett tidsbruk og en fotball som hele tiden må justeres for å tilpasse seg teknologien.
For ordens skyld kan jeg opplyse om at undertegnede er mot VAR.
Les mer: «VGs kommentator klager på klimaet i en debatt i en sak han har vunnet uten debatt»
