Da Idrettspolitikk.no og Fotball.TV i 2022 laget dokumentarfilmen Kampen om sannheten, en film om den norske debatten om VM i Qatar, kom det tydelig fram at spørsmålet om døde migrantarbeidere og et korrupt FIFA var dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange supportere.
Lærdommen fra Qatar-opprøret
I lang tid hadde det vært misnøye blant en kjerne med supportere om forbud mot bruk av pyro og prideflagg, ubekvemme kampdatoer og arrogante NFF-topper, for å nevne noe, og Qatar-spørsmålet trigget en intens aksjon som skapte bølger i fotball-Norge, men som endte med en seier for NFF. Det ble ingen boikott.
Qatar-opprøret var ektefølt og ble ikke brukt som et skalkeskjul for å gå til angrep på NFF, den dreide seg om moralske forpliktelser til å etterleve menneskerettigheter og et opprør mot en korrupt fotballorganisasjon.
Men for det store flertallet utenfor den harde kjernen var spørsmålet om boikott av VM i Qatar et abstrakt spørsmål, både fordi Qatar ligger langt unna og mange ikke skjønte hvorfor klubber på lokalnivå skulle kjempe denne kampen og fordi få trodde på at Norge i det hele tatt skulle greie å kvalifisere seg til mesterskapet.
VAR-opprøret er av en helt annen karakter. Den dreier seg om fotballens sjel og grunnidé og berører og engasjerer langt flere. Det gir den langt mer sprengkraft.
Det dreier seg ikke lenger om et mesterskap vi kanskje ikke kommer til, men om ukentlige minimesterskap mellom rivaler over hele landet.
De fleste som engasjerer seg i fotball i Norge følger to lag – det laget de styrer og steller med til daglig i sitt lokalmiljø og et lag på toppen av fotballpyramiden.
Det gjør at de fleste som er engasjert i fotball har en mening om VAR, ikke bare om hvordan det fungerer i Eliteserien, men også hvordan det påvirker grasrotfotballen. Undertegnede har vært på 9. divisjonskamper i år der dommeren får kjeft og det ropes på VAR.
Står sterkere
Men VAR-protestene får også styrke fordi aksjonen som nå er satt i gang av Norsk Supporterallianse (NSA) kan bruke erfaringene fra da de organiserte Qatar-protestene.
Da møtte de sterk motstand fra fotballkretsene i tillegg til NFF sentralt og NTF. Det vil de sikkert gjøre nå også, men siden denne protesten har en mye bredere appell og større nedslagsfelt blir det vanskeligere for toppene i norsk fotball å ta til motmæle og kontakte alle dem som ytrer seg negativt om VAR, slik de gjorde i Qatar-saken.
NSA, som også sto bresjen for aksjonen for Qatar-boikott har lagt til rette for opprør på en egen anti-VAR-nettside. Der de blant annet lenker til en tekst som kan sendes inn på klubbers årsmøte om et klart standpunkt mot bruk av VAR, akkurat slik de gjorde i Qatar-spørsmålet.
– Folk må melde seg inn i sin fotballklubb og stemme for at VAR skal avskaffes, sier Ole Kristian Sandvik, talsmann for supporterne til VG.
Men der supporter-Norge ser ut til å ha lært og kanskje funnet en sak som kan samle store deler av supporter-Norge, virker det som om NFF og særlig NTF ikke har lært så veldig mye av Qatar-debatten, en debatt de mente var unødvendig og forstyrrende.
Det er ganske spesielt å høre argumentene som for eksempel NTF bruker i denne debatten.
– Heldigvis lever vi i et demokrati, og da må de gjerne få gjøre det. Jeg hadde håpet at man ikke får sånne aksjoner, der man mobiliserer på enkeltsaker, men at man heller er med å utvikle fotballen kontinuerlig, sier styrelederen i NTF, Cato Haug til VG.
– Det var noe tilsvarende med Qatar-debatten. Sånne aksjoner er aldri optimalt.
Optimalt for hvem kan man spørre?
Argumentene faller
Det har kommet mange argumenter fra NFF og NFT for at VAR er kommet for å bli. Ett er at dommerne gjør færre feil.
Dette biter ikke på mange av supporterne, særlig dem som stiller opp på stadion uke ut og uke inn, fordi de må vente på at feilene må rettes opp. Og noen ganger må de vente lenge og spontaniteten blir borte.
Justismord som rettes opp lenge i etterkant er sjelden noe å rope høyt hurra for, selv om rettferdigheten seirer til slutt. I fotball er minutter lang tid.
Et annet argument, som blant annet fotballpresident Lise Klaveness fremfører er det internasjonale aspektet, og at det tar tid å skape et system som blir rettferdig.
Dette hørte vi også i Qatar-debatten.
Da var hovedargumentet mot boikott at NFF ville tape mye penger (noe som viste seg kanskje ikke å stemme) og at landslaget ville bli kastet ut av seinere kvalifiseringer.
Og vi fikk høre at det tar tid å endre et inngrodd system (i det tilfellet FIFA). Det er det ingen som tror på lenger.
Og stadig færre tror på de tilsvarende argumentene om VAR.
Til VG sier Klaveness følgende om VAR:
– Vi er kun ett år inn i et 6-årig prosjekt som trenger mer tid for at samspillet skal fungere optimalt og mange har investert betydelige ressurser i prosjektet, påpeker hun.
Det eneste argumentet som det går an å tyde ut av det som blir sagt, bortsett fra at NFF kommer til å tape penger på at VAR skrotes, er at mulighetene for at norske dommere skal få dømme internasjonalt er at de får VAR-trening i Norge.
Det er utrolig i seg selv.
Medias rolle
Som i Qatar-debatten er TV2 også en sentral aktør i dette spørsmålet. TV2 hadde (sammen med NRK) rettighetene til fotball-VM og argumenterte i det vide og det brede om hvorfor boikott var dumt. Det dreide seg selvfølgelig om penger.
Det gjør det også denne gang fordi TV2 har rettighetene til norsk eliteserie og har i tillegg investert betydelige beløp i VAR-teknologi. Det sitter langt inne å snakke ned sitt eget produkt.
VAR-protestene har denne sesongen tatt av i styrke på fotballarenaene over hele landet. Og nå er den på vei inn i klubbhusene over det ganske land. Aksjonistene tapte klart på det ekstraordinære fotballtinget i 2021. Nå øyner de seier.
Les mer: «Kopierer Qatar-mobiliseringen i kampen mot VAR – med tusen ganger større styrke»
