Det er under 100 dager til Paris-OL begynner og Frankrike står midt oppi flere politiske kriser.
Og det kan bli verre for president Emmanuel Macron fordi mange av dem som kjemper sine kamper ønsker å benytte OL som en plattform for å uttrykke sin misnøye.
Mange konflikter på en gang
Frankrike rystes på flere fronter: fagforeningene raser over Macrons pensjonsreform og har gjennomført de største protestene i landet i dette århundret; vi har sett angrep på demonstranter som protesterer på behandlingen av palestinere; og vi har sett flere tilfeller av rasistisk motivert politivold.
Det dystre bakteppet for alt dette er fremveksten av det ytre høyre, personifisert av Marine Le Pen og hennes parti Rassemblement National (som inntil 2018 var kjent som Front National) som er spådd å vinne stort i sommerens valg til Europaparlamentet.
Den reaksjonære høyresiden er på sterk framvekst i Frankrike: Le Pen og hennes protesjé Jordan Bardella er to av de tre mest populær politikerne i landet.
Dagens franske uro får mer næring av beslutninger som tas i forbindelse med OL. Under de blafrende blå, hvite og røde vimplene er sannheten at sommerens OL er svært upopulært i Paris.
En fersk meningsmåling viser at 44 prosent av pariserne mener at OL i 2024 er en «dårlig idé».
Det er en markant nedgang på kort tid: For to år siden hadde bare 22 prosent negative synspunkter på Paris-OL.
Smelter sammen med OL
OL eksisterer nemlig ikke i en parallell virkelighet der OL eksiterer som et frirom for lek og moro, men smelter sammen med den pågående sosiale uroen i landet.
Politisk bidrar OL til protester over hele det politiske spekteret. Ikke omvendt.
Etter at politisjefen i Paris kunngjorde at bilister under OL må skaffe seg en QR-kode for å kjøre inn i bestemte soner, grep ytre høyre tak i beslutningen og brukte det som eksempel på en stat som griper inn i dagliglivet til den vanlige mannen i gata.
Ytre høyre-partiet Les Patriotes protesterte i midten av desember i fjor foran Palais Royal der de ropte ut at QR-kodene var «urovekkende» og viste OLs «totalitære natur».
Høyresidens blir også oppmuntret av beslutningen om at utøvere ikke får bruke hijab under lekene, en beslutning som den franske sportsministeren Amelie Oudea-Castera står bak.
Dette er en beslutning som definitivt vil nøre opp under innvandringsfiendtlige holdninger.
IOC, som i utgangspunktet ikke bryr seg så mye med undertrykking, svarte på beslutningen at utøvere skal få bære hijab i deltagerlandsbyen.
Det bidrar ytterligere til å fyre opp høyresiden.
Frankrike er det eneste landet i Europa som forbyr bruk av hijab på idrettsarrangementer.
Ønsker Israel velkommen
Samtidig med denne anti-arabiske og islamofobiske politikken foregår det et folkemord i Gaza.
På det nåværende tidspunkt er det umulig å vite hvor mange massakre eller hvor stor matmangel det vil være under OL, men det vil nesten garantert oppstå anti-israelske protester eller markeringer under lekene, både på og utenfor idrettsarenaen.
Macron og IOC har gjort det klart at Israel er hjertelig velkommen til Paris, til tross for økende krav om at Israel skal utestenges. Og de har sagt at protester mot israelsk tilstedeværelse ikke vil bli tolerert.
Selv om russiske utøvere som deltar i Paris vil delta som «individuelle nøytrale utøvere», uten flagg eller nasjonalsang, som følge av invasjonen av Ukraina, har Macron avslått ideen om at det samme skal gjelde for Israel.
Dette til tross for at mer enn 33.000 palestinere har blitt drept og mange flere har blitt tvangsfordrevet av israelske forsvarsstyrker siden Hamas-angrepene 7. oktober.
Kaster ut de husløse
Samtidig som alt dette skjer utnytter myndighetene i Paris OL til å påskynde den pågående gentrifiseringen.
Som Cole Stangler skriver i Paris Is Not Dead: Surviving Hypergentrification in the City of Light, «Spørsmålet om hvem som får bo i en by – og hvem som ikke får det – er et politisk spørsmål. Det har det alltid vært.»
I forkant av sommer-OL har franske myndigheter busset migranter og hjemløse til andre deler av landet i hopetall.
Antoine de Clerck, kampanjeleder for gruppen Le Revers de la Médaille (Den andre siden av medlajen), fortalte oss at: «Husokkupanter, de som bor i slummen og de som bor i leirer blir forvist i økende tempo, og sårbare mennesker blir sendt med buss til byer langt fra OL og stuet vekk i tre uker. Seksti prosent av dem havner på gata igjen.»
Den franske regjeringen har benektet sammenhengen mellom denne tvangsforflytningen og Paris-lekene, men «intensiveringen av prosessen gjør det ganske åpenbart for alle» at de to henger sammen, sa han.
Med OL knapt 100 dager unna, koker den politiske kjelen for fullt.
Forsterkes av OL?
Og alle disse problemene blir ganske sikkert forsterket av OL. Får vi se streiker under OL? Pro-palestinske protester? Idrettsutøvere som viser sin solidaritet? Det blir mer og mer sannsynlig.
Dette er problemstillinger som har gjort at fransk politi og militær har fått utvidete fullmakter.
I fjor vedtok den den franske nasjonalforsamlingen en lov som gir grønt lys for bruk av Kunsitg Intelligens (KI) -drevet videoovervåking under OL.
Loven gjelder til mars 2025 og skal evalueres av regjeringen. Men advokaten Noémie Levain hos La Quadrature du Net, en Paris-basert digital rettighetsgruppe, fortalte oss: «Selv om dette skal evalueres, vet vi at regjeringen ønsker å tilgjengeliggjør teknologien for bruk i fremtiden.»
Hun la til: «Regjeringen vil være under enormt press fra både private selskaper og politiet …. Vi er bekymret for at evalueringsprosessen vil bli rigget til fordel for disse mektige organisasjonene.»
Kort sagt: OL kan tjene som påskudd for intensivert overvåking i Frankrike.
Tidligere i år sa OL-organisasjonens president, Tony Estanguet om sommerens OL at: «Vi ønsker å vise fram det beste av Frankrike. Vi har mye å tilby, og vi vil definitivt vise at Frankrike har styrke og potensial til å sørge for at disse lekene vil bli husket for alltid.»
Til tross for framsnakkingen av at OL i Paris 2024 vil være annerledes, ligner det ganske mye på de forgående lekene, men med mer motstand fra forskjellige kriker og kroker.
Hvis lekene blir «husket for alltid», kan det godt være fordi idrettsutøvere og den vanlige mannen i gata i Paris har bestemt seg for å kjempe sine kamper under OL.
Vi vil være på bakken i Paris for å se hva som skjer.
Kommentaren ble først publisert i The Nation under tittelen The 2024 Olympics Are Already Dealing With Multiple Political Crises.
Les mer: «Sommer-OL i Paris 2024 står allerede midt oppi mange politiske kriser»
Dave Zirin
