Det er dagen etter kvartfinalekampen mellom Al-Ahly fra Egypt og Al-Ittihad fra Saudi-Arabia i klubb-VM som arrangeres i Jeddah og vi står nå utenfor et leilighetskompleks i en av tre byer for migrantarbeidere et stykke utenfor Jeddah sentrum.
Her er det ingen fotballstemning og vi er usikre på hva som møter oss. Menneskerrettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch reiser ikke hit fordi deikke får lov og dette er også upløyd mark for vestlige journalister som egentlig er akkreditert til klubb-VM i fotball.
Ikke lenger etter ankomsten møter vi Shappi (40). Han er logistikksjef i bygningsfirmaet han jobber, men i dag er det fridag og han har tatt turen nedom leilighetskomplekset der noen av arbeiderne han er leder for bor.
Shappi forteller oss at de ikke har tid til å spille cricket eller fotball eller drive med andre fritidsaktiviteter utenom jobben.
Når vi kikker inn i noen av bakgårdene ser vi allikevel noen basketballbaner og manualer og annet treningsutstyr.
Om det er på grunn av den stekende varmen når vi er der som gjør at ingen bruker det vet vi ikke.
Selv bor han i den andre delen av leiren, sammen med alle de andre som har et overordnet ansvar for arbeiderne i denne leiren.
Fra Qatar til Saudi-Arabia
For bare noen dager siden kom vi til Jeddah i Saudi-Arabia fra nok et besøk i en migrantarbeidsleir utenfor Doha i Qatar.
Der vi er nå kan ikke karakteriseres som en migrantarbeidsleir, men vi er spent på å se hvordan arbeiderne, som kanskje skal være med å bygge anleggene som skal brukes i fotball-VM i 2034, har det sammenlignet med dem som bygget anleggene til VM i Qatar i 2022.
Les: Ett år etter VM i Qatar: – Jeg er bekymret for framtiden
Vi er i et område som har losjert migrantarbeidere i flere tiår og selv om det er møkkete, mye søppel og stekende hett her, er vi nå i en liten by for arbeidere med blant annet butikker, kafeer og en frisør.
– Arbeiderne her kommer stort sett fra Pakistan, Nepal, Bangladesh, India, og Sri Lanka, sier Shappi.
– Det er arbeidere fra fattige og svake stater som kommer hit for å jobbe, sier han.
I Saudi-Arabia bor det ca. 40 millioner mennesker og ca. en tredjedel av disse er migrantarbeidere.
Mens vi står der og prater med Shappi og de andre som flokker seg rundt oss, blir vi tilbudt te og flere av arbeiderne ber om å ta selfie med oss.
Shappi ønsker ikke å ta oss med inn i huset for å vise oss hvordan det ser ut der arbeiderne i firmaet hans bor og hva slags standard de har der, men en av dem som jobber under ham, Sobuj fra Bangladesh, sier at vi kan bli med ham inn.
Sobuj går raskt gjennom gangene i førsteetasje og viser oss vei inn til rommet der han bor.
Artikkelen fortsetter under bildene.
Med en gang han kommer inn døren tar han raskt av seg det fargerike sjalet han har rundt beina og bytter til en nyvasket olabukse og presenterer oss for en av romkameratene sine, som også er fra Bangladesh.
Det er tre køyesenger i rommet, men det virker ikke som det bor mer enn fire på rommet. Vi får høre at arbeidere i denne leiren har bodd her i opptil 10-20 år.
Shappi har fortalt oss at de bor 3-5 personer per rom i denne byen, som er en av tre i det som blir kalt Industrial Area.
Det er kummerlige forhold vi får se, både når det gjelder sanitære forhold, kjøkkenfasiliteter og rommet der de sover.
Det minner oss om det vi så i migrantleiren i Qatar, men en av forskjellene er at det bor færre på hvert rom. I hvert fall her.
Trøbbel med å få kontakt med familien
Shappi (40) er fra Karachi i Pakistan og har jobbet på flere steder i Saudi-Arabia. Han sier han har visum som forteller at han kan reise over alt i Saudi-Arabia.
Han har kone og to barn hjemme, men vil ikke flytte hjem for godt. Han syns hjemlandet er for utrygt.
Han prøver å holde kontakten med familien på telefon, men han sier at det har blitt litt mer kronglete den siste tiden.
– Jeg bruker WhatsApp, men det er blitt vanskeligere å bruke denne tjenesten fordi myndighetene har blokkert tjenesten over VPN (datanettverk, red.anm.). Dette er et problem for oss, så vi må finne andre løsninger, sier Shappi.
Mens vi står der gir vi ham og dem som står rundt oss en kjapp leksjon i bruk av alternative kommunikasjonsformer.
Vi blir fortalt av Shappi at firmaet han jobber for gir arbeiderne fri hver dag mellom 12.00 og 15.00 for å skåne dem for varmen.
Og han forteller at arbeiderne får ett- og toårskontrakter. Bryter de dem må de betale tilbake alt arbeidsgiveren har lagt ut for dem, som for eksempel helseforsikringer, reiser og utlegg til arbeidsformidleren.
Gjennomsnittslønnen er ifølge ham ca. 5600 kroner for vanlige arbeidere. Selv forteller han ikke hvor mye han tjener.
Haland!
Reti (25) fra India forteller at han får det som er den normale lønna for arbeidere. Når vi møter ham blir han plukket opp av en buss sammen med kollegaene sine og snakker til oss fra bussvinduet.
– Jeg har vært to år i Saudi-Arabia og tjener 5600 kroner i måneden.
– Du kan bytte bytte arbeidsgiver, men ikke før du har fullført kontrakten din, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er store byggeprosjekter på gang i Saudi-Arabia akkurat nå, blant annet i regi av kronprins Mohammed bin Salman og hans Vision 2030.
Det gigantiske byggeprosjektet NEOM mot grensen til Egypt og fotball-VM i 2034 er en del av denne visjonen og som krever enormt med arbeidere for å bli realisert.
Shappi sier at det er godt med jobber for øyeblikket og at dette kommer til å vedvare.
– Det er jobb å få overalt. De ti siste årene har jeg aldri hørt om at noen ikke har fått jobb.
Han er en av dem vi møter som liker fotball og de fleste vi møter og som er interessert i fotball roper Haland! (Erling Braut Haaland, red.anm) når undertegnede sier at han kommer fra Norge.
Men fotballinteressen virker ikke særlig stor, selv om du kan navnet på «Haland!»
Frukthandleren Abib (22) fra Bangladesh står sammen med sin kollega i en frukt- og grønnsaksbutikk. Han har vært i Saudi-Arabia i åtte år.
Abib har hørt om Erling Braut Haaland, men ikke at det foregår klubb-VM i Jeddah.
– Jeg liker cricket og jeg visste ikke at det var klubb-VM akkurat nå, sier han.
Under en bro
Vi vet at det vi får se på den korte stunden vi er her ikke gir et godt bilde av hvordan alle migrantarbeidere i Saudi-Arabia har det.
I de andre leirene som er en del av Industrial Area bor det migrantarbeidere fra andre land. Men det bor også mange dokumentløse i Jeddah og andre steder.
Kvelden i forveien snakket vi med en ung mann fra Senegal som satt på en fortauskant i bydelen Al Balad der gamlebyen i Jeddah ligger og som inntil for ikke mange år siden var et slumområde.
Han ga oss veibeskrivelsen til en bro der han sa han visste at mange dokumentløse migrantarbeidere holder til om natten.
Da vi kom dit fant vi ingen under broen, men vi fant madrasser og toalettsaker som antydet at noen hadde dette som fast tilholdssted.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Noen av bygningene i Al Balad og nærliggende kvartaler er de siste årene jevnet med jorden og mange av dem som bodde der er tvangsflyttet.
Nå skal bydelen pusses opp og rehabiliteres som et ledd i Vision 2030.
– Verre enn Qatar
FIFA og myndighetene i Qatar har fått mye kritikk for at de ikke har gjort nok for å bedre migrantarbeidernes forhold, blant annet at de ikke har presset hardere på for å fjerne Kafala-systemet (vergesystem) som gir arbeidsgiverne all makt over sine ansatte.
Menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch mener at forholdene i Saudi-Arabia er verre enn i Qatar når det gjelder arbeidernes rettigheter.
– Selv om Saudi-Arabia har innført flere arbeidsreformer, er reformene svært begrenset og har på ingen måter fjernet Kafala-systemet, sier Saudi-Arabia-ekspert i Human Rights Watch, Joey Shea.
Shea sier at det foregår lønnstyveri, at pass blir beslaglagt av arbeidsgivere og at mange arbeidsrelaterte dødsfall ikke blir undersøkt godt nok.
Mange av arbeiderne har også gjeld etter å ha betalt arbeidsformidlere store summer for å komme hit, slik det var i Qatar.
Shea forteller også at ikke alle overholder reglene om å gi arbeiderne fri tre timer midt på dagen i periodene juni og september, slik Shappi fortalte oss.
– Det er rikelig med bevis på at denne ordningen ikke overholdes, sier Shea.
– I Saudi-Arabia opererer de heller ikke med minstelønner, sier hun.
Glade frisører
Noen av dem som ikke har regulert lønn i Industrial Area , som ikke blir busset sammen med kolleger til og fra stedet de jobber eller har gitt fra seg passet for å få jobb, er de fire frisørene som jobber i en liten frisørsalong på et lite butikktorg i enden av området.
På vei ut tar vi en hårklipp og slår av en prat med dem. De er alle fra Bangladesh og to av dem er brødre. Nok en gang får vi høre Haland!, men bare en av dem er interessert i fotball.
Den fotballinteresserte viser fram passet sitt til oss for å forsikre oss om at han er selvstendig og forteller oss samtidig som saksen går og barbermaskinen durer at landslagskapteinen til Bangladesh er født og oppvokst i Danmark.
Et google-søk viser at dette stemmer. Jamal Harris Bhuyan har spilt i Hellerup IK og i Avarta i Rødovre, men spiller nå i en klubb i Bangladesh.
