Dramatikken og tragedien som har utspilt seg i og rundt kunstløparenaen under lekene i Beijing er ikke et OL verdig og det føyer seg inn i et mønster der unge kvinnelige utøvere blir brukt som en brikke i maktkampen til maktkåte menn.
Og det viser at det for IOC er viktigere å lose i land lekene enn å ta vare på sårbare mennesker som blir kontrollert av kyniske trenere og ledere.
Kunstløpskandalen
Like etter at den 15-årige russiske kunstløperen Kamila Valijeva bidro til at Russland (eller den russiske olympiske komité (ROC)) vant lagkonkurransen i kunstløp, ble det kjent at hun i desember hadde testet positivt på en dopingprøve. Det viste seg å være hjertemedisinen trimetazidine.
Det gjorde at medaljeseremonien ble avlyst i påvente av mer informasjon. Det som skjedde i etterkant, er absurd og makabert.
IOC mente at hun ikke burde få konkurrere mer i OL, men de tapte i Idrettens voldgiftsrett (CAS) som sa at hun skulle få konkurrere i kortprogrammet senere i lekene i påvente av en mer grundig rettslig prosess, men de tok ikke stilling til skyldspørsmålet.
I begrunnelsen til CAS for at hun skulle få fortsette blir Verdens antidopingbyrå (WADA) kraftig kritisert for dårlige prosedyrer og dårlige unnskyldninger for ikke å ha fulgt opp denne saken tidligere.
IOC på sin side sa i forkant av kortprogrammet, som gikk over to dager, at det heller ikke denne gang ville bli medaljeseremoni om hun skulle ta medalje.
Valijeva ledet konkurransen etter første dag, men gjorde grove feil den siste løpsdagen og havnet til slutt på fjerdeplass.
Hun var tydelig mistilpass da hun utførte det avansert programmet sitt og til tross for heroisk innsats og under et vanvittig press fikk hun ifølge TV-bildene skarpe tilbakemeldinger fra treneren sin da hun gikk av isen.
IOC kritiserte behandlingen Kamila Valijeva fikk av treneren ETTER at hun var ferdig med sine konkurranser. Men de tar liten selvkritikk. Denne formen for selvrefleksjon eksisterer ikke der i gården.
Det går en debatt om 15-åringer i det hele tatt bør få delta i OL og det er en debatt som kommer til å ta fart når disse lekene er over.
Men når det først er tillatt er det mer enn kritikkverdig at IOC nekter andre medaljevinnere å motta medaljene sine fordi noen andre har gitt en femtenåring hjertemedisin, garantert uten hennes viten eller i hvert fall vilje.
Sjelden har vi sett et så grovt eksempel på at unge jenter blir syndebukk for noe andre har gjort.
Straffen IOC ga Russland etter dopingskandalen i 2014 er bare til å le av og hadde de straffet Russland på riktig måte, hadde det vært en mulighet for at trenere og lagledere som i dag styrer Kamila Valijeva og andre unge utøvere hadde blitt borte.
Nå ser det tvert imot ut som selvtilliten til Russland aldri har vært større og det har også gjort at de nå begynner å yppe seg mot IOC. Russiske ledere har sterkt protestert mot IOC-presidentens kritikk av deres behandling av Valijeva.
Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.
#Видео Воспитанники Ставропольского ПКУ присоединились к флешмобу #КамилаМыСТобой в поддержку российской фигуристки Камилы Валиевой.#Минобороны #СтавропольскоеПКУ #КамилаМыСТобой pic.twitter.com/Re8ybsxsN8
— Минобороны России (@mod_russia) February 17, 2022
Denne Twitter-meldinge la det russiske forsvarsdepartementet ut samme dag som Kamila Valieva gikk sitt siste løp i OL i Beijing. Det er et tydelig militært budskap og knytter seg både til behandlingen hun har fått i OL og konflikten som foregår i Ukraina.
Ikke enestående
I forbindelse med disse lekene har vi sett to tilsvarende grove eksempler på hvordan IOC lar kvinnelige utøvere i stikken og i tillegg bidrar til et propagandashow i regi av det kinesiske kommunistpartiet.
I forkant av lekene i Kina forsvant den kinesiske tennisstjernen Peng Shuai etter å ha anklaget en av Kinas mektigste menn for seksuelle overgrep. Noen uker etter dukket hun opp og trakk tilbake alle anklagene og avtalte et møte med IOC-president Thomas Bach under lekene.
Da de to møttes reiste de sammen rundt og så forskjellige øvelser og vi samtidig vite at Peng Shuai hadde lagt opp som tennisspiller.
Ikke på noe tidspunkt har IOC-presidenten eller noen andre i IOC stått opp for den kinesiske tennisspilleren, forsøkt å finne ut hva som har skjedd eller gitt inntrykk av at de har medfølelse for en utøver som uten forvarsel plutselig gir opp sin karriere. Tvert imot har de akseptert påstanden om at hun har gjort alt dette av fri vilje.
I denne saken har IOC fulgt manuskriptet til det kinesiske kommunistpartiet til punkt og prikke. Det ble i hvert fall mange fine bilder av den eldre herremannen og den langt yngre tennispensjonisten i kinesiske medier etter at de to møttes.
Utnyttelse av den olympiske ild
Og hva med åpningsseremonien, kanskje det største PR-stuntet til det kinesiske kommunistpartiet i forbindelse med disse leken?
En av grunnene til at mange land boikottet lekene politisk og mange har kalt disse lekene for folkemordlekene er behandlingen Kina gir den muslimske minoriteten uighurene i Xinjiang.
En million uighurer sitter i konsentrasjonsleirer til såkalt omskolering og uighurer som bor i utlandet blir jaktet på av kinesiske myndigheter.
Det var derfor kynisk kalkulert å la uighuren Dinigeer Yilamujiang tenne ilden for å vise hele verden hvor mye Kina bryr seg om denne folkegruppen. Det tar seg i hvert fall godt ut i Kina. Men det smaker vondt.
Hun gikk tre individuelle renn etter dette, men fikk ikke gå stafetten med begrunnelsen at hun var sliten etter alt oppstyret etter åpningssremonien.
På spørsmål om hva IOC mente om at hun tente ilden og om hun kanskje var et politisk gissel i disse lekene fikk vi de vanlige svarene om at dette var det kineserne som styrte over og at de ikke ønsker å koble sport og politikk.
Det er ingen tvil om at Dinigeer Yilamujiang er del av et politisk spill og det er grovt at heller ikke i dette tilfellet så viste IOC noen som helst omsorg for en sårbar kvinne som blir utnyttet i propagandaøyemed.
Disse tre sakene er ikke enestående, men er de groveste av de grove, og det må få etterspill. Trenger vi egentlig IOC når de ikke viser mer omsorg for idrettsutøvere eller tar avstand fra misbruk av utøvere i propagandaøyemed?
