Det er ikke måte på hvor mange samfunnsproblemer idretten kan løse bare de får nok penger.
Det er inntrykket vi får når vi sitter og hører på situasjonsbeskrivelsen av norsk idrett på Idrettstinget 2025.
En del skyldes krav og forventninger fra myndighetene, særlig når de bevilger penger til øremerkede formål.
Samtidig har idretten stor tro på seg selv og mener at de kan løse mange av dagens samfunnsproblemer, bare den får mer penger.
Inntrykket vi sitter igjen med er at det er staten som er den største barrieren for at norsk idrett fortsatt skal være verdens beste idrettsnasjon, øke tilbudet og øke antall medlemmer.
Den norske idrettsbevegelsen balanserer på en stram line når det gjelder finansiering.
NIF står last og brast med den norske finansieringsmodellen (enerettsmodellen), selv om det finnes noen få røster som ishockeypresident Tage Pettersen (som også sitter på Stortinget for Høyre), ønsker en annen tilnærming.
Det betyr at NIF lener seg fullt og helt på overskuddet til Norsk Tipping, som i år var rekordstort. Totalt ble det i år bevilget 4.25 milliarder kroner til ulike idrettsformål. Mer enn halvparten går til idrettsanlegg. Det er 531 millioner mer enn i fjor.
Men setter du dette beløpet opp mot de politiske kravene NIF har framsatt det siste året dekker det kanskje bare halvparten eller to tredjedeler av det de mener er nødvendig for å opprettholde nivået i dag og for å oppnå flere av sine målsettinger.
De pengene må nødvendigvis – slik situasjonen er i dag – komme fra statsbudsjettet.
Og jo mer penger det bevilges over statsbudsjettet, jo mer legger det til rette for en debatt om hvorfor ikke hele idretten kan lempes over på statsbudsjettet.
Det er vanskelig å beregne det totale beløpet idretten krever av staten utover spillemidlene, men vi kan ta utgangspunkt i idrettens syv prioriterte tiltak til statsbudsjettet 2025:
- Fjerning av økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse:Der ber NIF om minimum 225 millioner kroner over statsbudsjettet for 2025 for å redusere økonomi som barriere, og minimum 200 millioner kroner for å følge opp forslag og tiltak i handlingsplanen for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge (425 millioner kroner).
- Rettighetsfesting av momskompensasjon: I år fikk idretten 300 millioner kroner, men ønsker mer.
- Statlig mellomfinansiering av idrettsanlegg: Vanskelig å beregne
- Støtte fra Enova for grønnere idrettsanlegg: Vanskelig å beregne
- Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år bør rettighetsfestes: Har tidligere krevd 200 millioner kroner.
- Finansiering av et nytt nasjonalt toppidrettssenter: Ønsker ca. 1 milliard kroner.
- Finansiering av stipend til toppidrettsutøvere bør skje over statsbudsjettet: Har tidligere krevd 25 millioner kroner.
I tillegg kom det et krav fra idrettspresidenten fra talerstolen på Idrettstinget om 100 millioner fra staten til internasjonale idrettsarrangementer.
I tillegg ønsker flere idretter nasjonalanlegg, som garantert trenger statlige midler for å bli gjennomført.
Kanskje den største ekstrakostnaden for idretten den neste tiårsperioden er utskifting av gummigranulat fra norske fotballbaner. Den kostnaden er beregnet til 7 milliarder kroner og den regninga greier ikke fotballen aleine.
I tillegg skal det arrangeres flere internasjonale arrangementer, for eksempel VM i alpint i Narvik i 2029, der regjeringen har garantert for en tildeling på 342 millioner kroner.
Men tar vi utgangspunkt i de syv prioriterte tiltakene til NIF i 2025 og kravet om mer penger til internasjonale idrettsarrangementer som idrettspresidenten ba om fra talerstolen er vi oppe i 2.05 milliarder kroner. Og det er et svært nøkternt overslag.
Det er en enorm sum.
I år er det stortingsvalg og hvis idrett bli et tema i valgkampen er dette noe partiene kan begynne å diskutere.
Og i en situasjon der kravene idretten kommer med gjør bevegelsen stadig mer avhengig av penger over statsbudsjettet, vil et naturlig spørsmål være om når hele idretten bør over på statsbudsjettet.
I Frps partiprogram står det at de vil «innføre lisensmodell for spill, beskatte spillaktører og flytte finansieringen av ideelle lag og organisasjoner til eget kapittel i statsbudsjettet».
Rødt vil ha mye mer penger til breddeidretten over på statsbudsjettet.
Venstre vil (som vanlig) evaluere norsk spillpolitikk.
MDG vil beholde enerettsmodellen for pengespill, men sørge for at mer av idrettsmidlene fra Norsk Tipping går til breddeidrett og til lokale klubber.
For å nevne noen av forslagene om finansiering av idretten.
Kravet om mye mer penger over statsbudsjettet kan bidra til en debatt om dagens finansieringsordning er den riktige for utfordringene idretten står overfor.
Tidligere har argumentet til idretten for IKKE å være på statsbudsjettet vært at de ikke trenger å be om penger på statsbudsjettet og derfor ikke bli en del av et politisk spill.
Men med stadige krav om penger på statsbudsjettet er de i ferd med å bli det allikevel.
#LES OGSÅ#
