I boka Engulfed. How Saudi-Arabia Bought Sport, and the World, som kom ut i mars 2025, tar Montague oss med rundt i verden og inn i flere idretter for å vise oss hva som skjer når pengesterke Saudi-Arabia går all-in for å ta kontroll, særlig i fotball, boksing, golf og Esport.
Det er en plan bak det hele, selv om planene har endret seg underveis. Utgangspunktet er kronprins Mohammed bin Salmans Visjon 2030 som tar form i 2015 og som offisielt skal bringe Saudi-Arabia inn i det moderne samfunn med åpenhet, reformer og forberedelse til et oljefritt samfunn. Der spiller sporet og underholdning inn.
Men i boken kommer det tydelig fram at dette er et prosjekt som skal få omverdenen til å like Saudi-Arabia og til å få innflytelse, det som ofte kalles Soft Power (myk makt).Og fra høsten 2018 å bedre omdømmet, etter at det ble avslørt at det var kronprinsen som beordret drapet på den saudiske Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi.
Kritikken Qatar og Qatars venner og allierte – inkludert FIFA-president Gianni Infantino – fikk i forkant av fotball-VM i 2022 for måten landet fikk VM på og måten de behandlet migrantarbeidere på – ble avfeid med dobbeltmoral og rasisme. Det er et godt eksempel på hvordan idrett, i dette tilfellet fotball, brukes som myk makt og som setter opp en forsvarslinje som effektivt avfeier kritikk.
I Saudi-Arabias tilfelle åpner kronprinsen opp samfunnet, blant annet for kvinner, og tillater underholdning som tidligere ikke var tillatt, samtidig som han strammet kraftig inn på ytringsfrihet og opposisjonelle. Kronprinsen høster lovord i mange miljøer, selv om 2024 var rekordåret for halshogginger. Det er myk makt i praksis.
Det var den amerikanske professoren Joseph S. Nye som på 1990-tallet lanserte begrepet myk makt og som i 2004 kom med den innflytelsesrike boka Soft Power: The Means to Success in World Politics.
Nye ble faktisk spurt av Saudi-Arabia om han kunne forfatte landets myk makt-strategi, men han takket høflig nei.
Montague har besøkt og intervjuet Nye om dette og det vitner om grundighet i arbeidet med boka. Den store kvaliteten til boka er at han faktisk reiser rundt og snakker med dem som blir berørt av de saudiske investeringene, men også med aktører som blir brukt og med sentrale personer som står i sentrum for de store investeringene.
Det saudiske investeringsfondets (PIF) oppkjøp av den engelske Premier League-klubben Newcastle i 2021 får stor plass og er de beste delene i boka.
Møtene med desillusjonerte Newcastle-supportere, men også dem som gir komplett faen er sterk lesing, i hvert fall for en fotballsupporter som bryr seg.
Men også delene om Mohammed bin Salmans vei til makt, hvordan fotballen spiller en viktig rolle i byggingen av megalomani-prosjektet Neom og om opprettelsen av golf-turneringen LIV Golf er svært godt skrevet og gir god innsikt. Både fordi Montague skriver godt, men også fordi han gir oss historiene til førstehåndskilder.
Tidlig i boka tar han et lite oppgjør med bruk av begrepet sportsvasking, som første gang ble brukt i forbindelse med European Games i Aserbajdsjan i 2015 og som henspiller på at autoritære stater bruker idrett for å skjule menneskerettighetsbrudd.
Montague mener at det Saudi-Arabia gjør er noe mer og større, for hadde målet vært å skjule menneskerettighetsbrudd, så har de mislykkes. Det er noe annet de er ute etter og det er dette andre de er i ferd med å lykkes med.
Det står i sterk kontrast til boka States of Play. How Sportswashing Took over Football, skrevet av journalisten Miguel Delaney og som kom ut i november 2024.
Der er sportsvasking det sentrale begrepet. Det beste kapitlet i den boka er faktisk det der han prøver å definere hva sportsvasking er og hvordan det fungerer.
Det sentrale er at det er stater som sportsvasker, på samme måte som det i Montagues øyne er stater som utøver myk makt.
I States of Play gis det en god og oppdatert gjennomgang av stater som ønsker makt i fotballen, Russland, Qatar, Saudi-Arabia, Kina osv.
På mange måter er dette en uavhengig oppfølging av James Montagues bok fra 2017, The Billionaires Club: The Unstoppable Rise of Football’s Super-Rich Owners, som tar for seg milliardærer og oligarker som har kjøpt seg inn i fotballen, mange av dem som i dag eier flere klubber i flere land. Delaney knytter disse rikingene til autoritære stater og brutale ledere.
Bokanmeldelsen fortsetter under bildet.
Saudi-Arabia har slukt idretten på kort tid. I Montagues bok fra 2017 er landet knapt nevnt. I den nye boka starter vi med tildelingen av fotball-VM i 2034 som Saudi-Arabia fikk på et sølvfat av sin gode støttespiller Gianni Infantino i desember 2024.
I boka kommer det fram to vennskap og bånd som strekker seg over hele perioden fra 2015 og til 2025. Det er det gode vennskapet mellom Donald Trumps svigersønn Jared Kushner og kronprinsen, som bidrar til å dysse ned drapet på Jamal Khashoggi, men som også gir ham innpass til Donald Trump.
Og det er det tette forholdet mellom Gianni Infantino og kronprinsen. Infantino har også blitt en nær venn av Donald Trump og det er dette trekløveret (Trump, Salman og Infantino), som i dag holder et jerngrep på fotballen og som ikke bryr seg om kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner, journalister eller andre og som gjerne dreper eller forfølger journalister for å få fred.
Høsten 2024 kom Play the Game med en omfattende kartlegging av Saudi-Arabias makt i idretten. Montagues bok er et godt tilskudd til denne kvantitative studien og gir makta og ofrene ansikt.
Det er også fint å se at flere av temaene og reisene til Montague går i samme spor som mange av sakene og reisene Idrettspolitikk.no har gjort de siste par årene. Det bekrefter mye av det som er skrevet før og det fyller inn og utdyper temaer som ikke mange andre har tatt seg bryet med å studere til nå.
Dette er en bok som anbefales på det høyeste og som bør være pensum for alle som bryr seg om framtiden til internasjonal idrett og om journalistikken på området.
