Det er mer enn spesielt at en så viktig avstemning om et fotball-VM foregår digitalt. Hele prosessen fram til avstemningen har vært utenom det vanlige, selv til FIFA å være.
Den har vært kort og beslutninger er vedtatt i FIFAs styre (Council) på et lukket møte uten forvarsel og uten referat. Effektivt, men ikke særlig tillitsvekkende.
Det er noe totalitært over det hele. FIFA har kopiert styresettet til landene som nå ønsker å bruke fotballen som sin private fornøyelsespark.
Pålogget avstemning
Avgjørelsen om at Marokko, Portugal, Spania, Paraguay, Uruguay og Argentina samlet får VM i 2030 og Saudi-Arabia i 2034 ble tatt i begynnelsen av oktober i fjor.
Den formelle godkjennelsen 11. desember kom etter en evaluering som framstår som selve definisjonen på en skinnprosess og blir tatt på et virtuelt møte der alle som har logget på må vise at de klapper til FIFA-presidenten (Qatar, Kapp Verde og Bermuda var ikke logget på, så vidt jeg kunne registrere). Det er som en dårlig film. Eller som i Nord-Korea under korona.
Og tro det eller ei. Det så enda rarere og mer grotesk ut for oss som var i Riyadh og så dette på storskjerm.
Ingen av saudierne vi sto sammen med klappet da FIFA-kongressen klappet inn deres land som VM-arrangør i 2034. De er ikke vant til demokratiske prosesser og enda mindre vant til at viktige avstemninger foregår på Zoom.
De klappet behersket da Infantino tok opp konvolutten der det sto skrevet Saudi-Arabia.
Fulgte manualen
Min kollega Samindra Kunti og jeg hadde i forkant av den parodiske avstemningen på den ekstraordinære digitale FIFA-kongressen i Zürich, fått tak i arrangementsoversikten for feiringen av at Saudi-Arabia skal arrangere VM i 2034. Det som ble kalt «Celebration booklet» var på 26 sider. Siden de har vært den eneste kandidaten til mesterskapet i 2034 har de hatt god tid til å planlegge.
I manualen – som myndighetene har distribuert over hele landet – blir den saudiske befolkningen sterkt oppfordret til følgende:
«Under alle feiringsaktiviteter oppfordrer vi deg til å bære din nasjonaldrakt, klubbtrøye eller andre saudiske fotballdrakter for å vise din nasjonale stolthet. Husk å legge ut bilder og selfies i fotballdrakten din på sosiale medier med #Saudi2034.»
Ved siden av fyrverkeriet på annonserte plasser ble det arrangert droneshow i fire byer (inkludert Riyadh), egne arrangementer i 13 byer og i de påfølgende dagene jagerflyshow og andre aktiviteter over hele landet i fire dager.
Jagerflyene tok luftrommet en time og 45 minutter etter tidsplanen i Ryiadh. Kanskje fordi pilotene var med på seiersfesten til langt på natt?
Det skal ikke forundre meg om 11. desember blir en nasjonal festdag i årene som kommer og at Gianni Infantino får invitasjon hvert år fram til 2034.
Kommentaren fortsetter under bildet.
De mektige sitter ikke sammen med folket
Vi dro til Boulevard City – en liten by som har en kopi av Times Square i New York i begge ender – med svært dyre restauranter og butikker.
Der møtte vi familier og vennegjenger i tradisjonelle arabiske klær, men også venne- og venninnegjenger og familier i vanlig vestlige klær, som var der for å feire fotball-VM i 2034. Eller i hvert fall kose seg en onsdags kveld.
I gangavstand (det er et ukjent fenomen i denne byen) fra Boulevard City fant du lokalene der det første FIFAe-mesterskapet ble arrangert denne uken, stadionet til fotballklubben Al-Hilal (som også blir brukt til konserter og boksearrangementer) og FN-konferansen COP16.
Men langt unna dette området i et svært telt (som den saudiske søkerkomiteen til nå har brukt som FIFA/VM-utstilling) satt søkerkomiteen og det som kan krype og gå av viktige personer (VVIP) og dignitærer. Og dem er det mange av!
Det var fra dette teltet du fikk se den saudiske presentasjonen av søknaden på den digitale FIFA-kongressen: To søte jenter, som kom med et søtt budskap på perfekt engelsk. Akkurat slik FIFA vil ha det og skreddersydd av en velsmurt søknadskomité med PR-bakgrunn fra de største selskapene i verden.
Dette er et godt symbol på at regimet i Saudi-Arabia snakker om hvordan fotballen forener, men at det går en grense mellom folket og dem som sitter på toppen.
Og sånn kommer det til å bli fram til 2034, er jeg redd.
Kommentaren fortsetter under bildet.
«Bad person»
Men enda større distanse er det mellom dem som skal bygge mesterskapet og til dem som var på Boulevard City og i VM-teltet.
Vi har snakket med mange migrantarbeidere mens vi har vært her (det kommer jeg tilbake til) og dem så du ikke mange av på plassene som «Celebration booklet» anbefalte oss å dra til.
Bortsett fra dem som plukket opp konfettien og søplet til de saudiere i VM-rus.
Da vi viste bildet av Gianni Infantino til en gjeng migrantarbeidere fra Bangladesh, som vi tilbragte noen timer sammen med dagen etter, sa de: «Bad person. He takes too much money».
Fra Mohammed Bin Salmans lansering av Visjon 2030 har 20.000 migrantarbeidere dødd i Saudi-Arabia, ifølge TV-kanalen ITV.
Dette er informasjon verken FIFA eller saudiske myndigheter vil skal bli en del av fortellingen framover.
Istedenfor vil de at du skal se FIFA-presidenten og Lionel Messi i reklamekampanjer for Visit Saudi der de forteller om framskrittene Saudi-Arabia har gjort de siste årene. Sjekk Instagram, så får du alt om denne glansede fortellingen.
Og nettopp derfor er journalister på reise i Saudi-Arabia et problem for dem. Seinere skal jeg fortelle hvor absurd et slikt møte kan utspille seg.
Kommentaren fortsetter under bildet.
Kronprinsen og presidenten sammen mot toppen
Det er et nesten komisk sammenfall mellom kronprins Salmans store visjon for 2030 og Gianni Infantinos presidentskap.
Gianni Infantino ble valgt til FIFA-president i februar 2016 og kronprinsens Visjon 2030 ble lansert i april 2016.
Dette er selvfølgelig tilfeldigheter, men det er ingen tilfeldighet at Saudi-Arabia på en digital FIFA-kongress blir tildelt fotball-VM i 2034.
Dette har vært del av kronprinsens plan helt fra starten av og nå har han FIFA-president Infantino i sin hule hånd. Og det ser ut som FIFA-presidenten nyter hvert minutt i rampelyset.
Saudi-Arabia har i mange år vært både forbannet og misunnelig på lillebror Qatars erobring av fotballtronen.
Qatars fotballmakt er best illustrert med oppkjøpet av den franske fotballklubben PSG, som en del av korrupsjonen for å få kjøpt Michel Platinis stemme i forkant av VM-avstemningen i 2010, da (Russland og) Qatar fikk VM i 2022.
Først prøvde Saudi-Arabia å ta VM fra Qatar, men da det ikke lykkes, startet de et forsoningsarbeid med Qatar og gikk selv all in for selv å få mesterskapet.
Bilde av Mohammed Bin Salman sammen med emiren av Qatar på åpningsseremonien i fotball-VM i 2022 er et godt bevis på den endrede strategien.
Og i denne strategien har FIFA-president Gianni Infantino spilt en svært sentral rolle.
Gianni Infantino har helt siden han ble valgt i 2016 spilt på lag med Saudi-Arabia.
Da Saudi-Arabia og mange naboland startet en boikott av Qatar i 2017 gikk Infantino med på å lage en mulighetsstudie om å spre VM til Qatars naboland.
Prosjektet ble skrinlagt, men det kan ha vært starten på FIFA-presidentens tette samarbeid med Saudi-Arabia og Mohammed Bin Salman.
I 2018 foreslo FIFA-presidenten blant annet et utvidet klubb-VM med 32 lag og en global Nations League.
Han sa at han hadde sikret 250 milliarder kroner, men ville ikke si hvor pengene kom fra.
Denne planen falt i fisk, blant annet fordi journalister avdekket hvem som sto bak og fordi UEFA protesterte.
Allikevel arrangeres klubb-VM i USA neste sommer med 32 lag, men det er fortsatt usikkert hvem som skal betale hele festen. Bli ikke overrasket om Saudi-Arabia i en eller annen form tar mesteparten av regninga.
Men det er ikke bare Gianni Infantino som har kjøpt fortellingen til Saudi-Arabia og rir på denne kamelen.
FIFA-demokratiet klapper sammen?
I et omfattende og sofistikert strategisk spill har Saudi-Arabia manøvrert seg inn i posisjoner over hele verden, blitt sponsorer av klubber og forbund over hele verden og inngått intensjonsavtaler med 48 nasjonale forbund i forkant av VM-avstemningen. Dette avslørte Play the Game i begynnelsen av desember.
Disse 48 landene klappet ekstra hardt under den Zoom-overførte FIFA-kongressen.
Mange har kategorisert det Saudi-Arabia holder på med i idretten i dag er sportsvasking. Hva sportsvasking er kan vi diskutere, men et sentralt element i det de fleste legger i dette virkemidlet er at du henvender deg til et bestemt publikum for å oppnå noe.
Qatar var svært opptatt av et internasjonalt rykte og rennommé, mens myndighetene i Saudi-Arabia er mer opptatt av hvordan dette oppfattes på hjemmebane.
Det er et virkemiddel for å få egen befolkning til å støtte de store planene til Mohammed Bin Salman. Og på det området ser det ut som han lykkes.
I et intervju med FOX News har han til og med sagt rett ut at han ikke bryr seg om at folk utenfor Saudi-Arabia kaller det han gjør for sportsvasking. Dem han henvender seg til er blant annet dem vi møtte på Boulevard City.
Og for å få til dette har han nå FIFA som en ny og sentral propagandasentral, som han kan gjøre hva han vil med. Og han har en lydig tjener i FIFA-president Gianni Infantino.
Når det gjelder organiseringen av selve VM kan den saudiske kronprinsen sikkert også gjøre akkurat som han vil.
Fyrverkeriet den 11. desember startet egentlig 2035. Det kan være et tegn på en av de usikre tingene i Saudi-Arabias VM-søknad ikke er så usikre allikevel.
Dato for når mesterskapet skal arrangeres er fortsatt ikke klart. For VM i 2034 kommer garantert ikke til å gå på sommeren, men flyttes til vinteren som i Qatar.
Men kalenderen for mesterskap er så full, og Ramadan er 11. november til 10. desember i 2034, så det blir vanskelig å holde mesterskapet like før jul, slik det ble gjort i Qatar. En mulighet er januar 2034, en annen er faktisk å flytte det til januar 2035.
Og vi kan forberede oss på en kald vinter for menneskerettigheter og godt styresett i FIFA i 10 år framover.
Menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia:
Idrettspolitikk.no: Saudi-Arabia er det største landet i Midtøsten og styresettet er et absolutt monarki hvor makten er konsentrert hos sentrale medlemmer av kongefamilien.
Til tross for noen overfladiske reformer, foregår det alvorlige menneskerettighetsbrudd i stor skala i landet.
Menneskerettighetsorganisasjoner og saudiere i eksil rapporterer om forfølgelse av opposisjonelle, fravær av sivile friheter og politiske rettigheter, og Saudi-Arabias rolle i regionale konflikter og massehenrettelser.
Aktivister, journalister og kritikere er offer for vilkårlige arrestasjoner, tortur og henrettelser, som i tilfelle var med det brutale drapet på journalisten Jamal Khashoggi i 2018.
I november 2024 ble det rapportert om at 274 personer var offentlig henrettet, 101 av disse var utlendinger.
Overvåkning av journalister er også utbredt, og ifølge Reportere uten Grenser har antallet fengslede journalister og bloggere tredoblet seg siden 2017.
Det plasserer Saudi-Arabia på 166. plass av 180 land på Press Freedom Index for 2024. Begrensningen av kvinners rettigheter er også bekymringsfull, selv om såkalte reformer har tillatt kvinner å kjøre og delta i det offentlige liv i større grad enn tidligere. Kvinner møter fortsatt juridiske og sosiale barrierer, spesielt når det gjelder arv og barnefordeling, mens det mannlige vergesystemet, som begrenser kvinners selvestemmelse, fortsatt er på plass.
Saudi-Arabia slår hardt ned på saudiske kvinner som uttaler seg mot de undertrykkende lovene og flere kvinnerettighetsaktivister har fått flere tiår i fengsel for sine ytringer.
Blant dem er aktivisten Loujain Alhathloul, som ble dømt for å ha talt for kvinners rett til å kjøre bil og motsette seg det mannlige vergesystemet.
Ifølge Amnesty International har hun vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep og andre former for mishandling, alt mens hun ble nektet tilgang til familien sin og adgang til advokat.
Selv om et rettspålagt reiseforbud mot Loujain Alhathloul utløp i november 2023, får hun fortsatt ikke reise ut av Saudi-Arabia.
Migrantarbeidere som utgjør en betydelig del av Saudi-Arabias samlede arbeidsstyrke, er offer for mishandling og dårlige arbeidskår.
FIFA og myndighetene i Qatar fikk mye kritikk for at de ikke har gjort nok for å bedre migrantarbeidernes forhold, blant annet at de ikke har presset hardere på for å fjerne Kafala-systemet (vergesystem) som gir arbeidsgiverne all makt over sine ansatte.
Menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch mener at forholdene i Saudi-Arabia er verre enn i Qatar når det gjelder arbeidernes rettigheter.
– Selv om Saudi-Arabia har innført flere arbeidsreformer, er reformene svært begrenset og har på ingen måter fjernet Kafala-systemet, fortalte Saudi-Arabia-ekspert i Human Rights Watch, Joey Shea til Idrettspolitikk.no i 2023.
Shea sier at det foregår lønnstyveri, at pass blir beslaglagt av arbeidsgivere og at mange arbeidsrelaterte dødsfall ikke blir undersøkt godt nok.
I Saudi-Arabia er det ca. 37 millioner innbyggere og ca. en tredjedel av disse er migrantarbeidere.
I tillegg blir flyktninger som flykter til Saudi-Arabia møtt på brutalt vis. I september 2023 rapporterte for eksempel Human Rights Watch at saudiske grensevakter har drept hundrevis av ubevæpnede etiopiske migranter som forsøker å krysse grensen mellom Jemen og Saudi-Arabia.
