Her i vest, hvor idretten er aktive som utviklere og eiere, er ventetiden på utbetaling ekstra lang, hele 3-4 år. Slik kan vi ikke ha det.
Bergen som storby har spesielt store sosiale forskjeller og stort strekk i laget. Skal vi ruste idretten til å gjøre noe med det, trengs det penger til anlegg.
Utenforskap er roten til alt vondt. Inkludering i praksis er når idrett kan man skape sterke vennskapsbånd, gode nettverk og fysisk aktivitet i fellesskap.
Drar vi rundt om i landet er det idrettslag og dugnad i alle kommuner, fra små tettsteder til de største byene. Idretten er en bærebjelke og samfunnsbygger av dimensjoner.
Gjennom idretten kan vi utjevne sosiale forskjeller.
LES OGSÅ: «Vi må tenke nytt om spillemiddelordningen»
LES OGSÅ: «Det er åpenbart at bygging av flere hoppbakker neppe vil inkludere flere aktive»
LES OGSÅ: Idrettspresidenten vil ha mer anleggspenger: – Dette har ikke regjeringen fulgt opp!
Enerettsmodellen er bra, men ikke tilstrekkelig
Idrettsanlegg er i seg selv et viktig utjevnende og forebyggende tiltak hvor vi vet at hver eneste krone investert i folkehelsen slår positivt ut på samfunnsregnskapet.
Det er bra at Arbeiderpartiets landsmøte i likhet med Høyre går inn for å hegne om enerettsmodellen for pengespill som forvaltes av Norsk Tipping, en ordning som sikrer idretten en god andel av overskuddet til anleggsutvikling.
Tilgang til spillemidler er svært viktig for at idretten i Norge skal kunne rehabilitere eldre anlegg og bidra med etablering av nye.
Men nå ser vi at det går i feil retning:
- Vi ser anleggsbyggingen i landet har gått mye ned de siste fem årene.
- Vi ser at utfordringene med fysisk og psykisk helse gir oss som samfunn betydelige utfordringer med lovpålagt støtte/hjelpeapeart.
- Vi vet at idretten ønsker utvikling og aktivitetsmangfold,
- Vi vet at kriterier for tildeling av spillemidler til nye anlegg er lite nytenkende og fleksibel.
- Vi vet at forsvaret behøver bedre trente soldater.
- Vi vet at forebygging er satt langt nede på listen.
- Vi ser at investeringer i nye idrettsanlegg landet rundt taper konkurransen om midler mot andre og til dels kortsiktige behov i kommunene.
Staten bør gi støtte til multianlegg
Vi tror svaret på utfordringene kan være at Staten kommer sterkere på banen. Staten kan fremme mer målrettede løsninger for at idretten og kommunene i større grad skal kunne etablere nye spennende oppvekstarenaer.
Vi foreslår store multianlegg som favner mange idretter og aktiviteter. Det er også store sambruksfordeler innenfor drift, miljø og allsidighet for generasjoner.
Ser vi isolert på Slåtthaug Arena i Fana, som er prosjektert og skal bygges og som har et budsjett på over 830 millioner kroner, som er i utgangspunktet er en skøytehall, men som også vil ghi et tilbud til mange andre idretter, vil gi skolene økt tilbud og som kan brukes til messer og mange forskjellige idrettsarrangementet, får de i underkant av 9 % spillemidler med dagens regler.
De fleste anlegg av en viss størrelse ligger på mellom 9-12 %. Dette er ikke en bærekraftig ordning.
Løsningen på utfordringen med ventetid på utbetaling av spillemidler, og løsningen som vil sikre at idrettslag og kommuner igjen skal kunne etablere morgendagens idrettsanlegg, kan være en statlig låne- og rentekompensasjonsordning.
Innføring av en slik ordning vil gir idretten og kommunene rask utbetaling av spillemidler og den vil bidra til at idretten og kommunene kan samarbeide om nye kjærkomne idrettsanlegg.
Da får vi flere glade barn, glade idrettslag og idretten kan i større grad gjøre det de er best på, skape idrettsglede og samhold. Vi går i flokk, ikke en-og-en.
Hans R. Dankertsen
Sandrino Arenas Knustad
