Etter publiseringen av den mye omtalte VAR-rapporten til utvalget ledet av Raymond Johansen har heldigvis et aspekt ved rettferdighet i VAR-systemet fått økt oppmerksomhet: likestillingsutfordringer mellom herre- og kvinnefotball.
I rapporten får vi vite at det det mangler planer for å innføre VAR i Toppserien og at det blir sett på som en utfordring. Slik VAR praktiseres i Norge i dag øker kjønnsforskjellene blant dommerne.
Det er for eksempel ingen kvinnelige hoveddommere i Eliteserien. Dette er en utfordring siden NFF påpeker at VAR-dommere skal ha erfaring fra Eliteserien. Samtidig kan VAR-systemet åpne nye karrieremuligheter for kvinnelige dommere.
Menn som idealdommere
Tidligere har Anne Tjønndal og jeg skrevet om hvordan idrettsteknologiske verktøy hverken er nøytrale eller objektive. Heller ikke VAR innføres i et vakuum, men i en dommerkontekst som allerede er preget av kjønnsforskjeller, på og utenfor banen.
Forskning viser hvordan dommerrollen tilskrives menn og maskuline egenskaper, av supportere, spillere, trenere, idrettsledere og av dommere selv.
Det bidrar til å skape et skille mellom idealbildet av dommeren (menn, maskuline egenskaper) og oppfatningen av kvinnelige dommere (mindre egnet, og derfor også utsatt for kjønnethets knyttet til at de er kvinnelige dommere).
Idrettssosiologiske studier fremhever at kjønnsforskjeller blant dommere handler om:
- Skjev representasjon (kvinnelige dommere er i mindretall, særlig på toppnivå),
- Ulike rammebetingelser og lønnsvilkår (ettersom kvinner primært dømmer kvinnefotball, der honorarene er lavere),
- Ulik organisatorisk støtte til å balansere jobb og dømming (menn satses på ettersom de oppfattes å kunne «nå lengst»), og
- Familieliv (kvinner tillegges ofte størst ansvar og emosjonelt arbeid i hjemmet).
Ulikheten øker med VAR
Dommerrekruttering er altså preget av flere former for skjult kjønnsulikhet, noe som tydeliggjøres gjennom innføringen av VAR.
Det er i hovedsak menn som rekrutteres til VAR-utdanningen, og som praktiserer VAR.
Eksempelvis har de to kvinnelige cupfinalene som har brukt VAR (2023 og 2024) hatt kvinner som assistent-VAR (AVAR) og menn som VAR-dommer, til tross for at totalt 10 kvinnelige dommere ble VAR-utdannet i 2022.
At det i hovedsak er menn som rekrutteres er problematisk i lys av at NFFs dommerseksjon anser det som en nødvendighet å praktisere VAR (dømme kamper med VAR eller være VAR-dommer) «i hjemlig liga hver helg» ettersom det innebærer «en utvikling som blir umulig å følge for dommere som ikke praktiserer med VAR» (se VAR-rapporten s.55).
Samtidig har dommersjefen i NFF tidligere uttrykt bekymring for den økte arbeidsbelastningen VAR innebærer for dommere. Dette gjelder i utgangspunktet dommerne i Eliteserien ettersom VAR praktiseres der.
Må jobbe dobbelt så mye
En måte å redusere arbeidsbelastningen i Eliteserien, og samtidig gi flere dommere nødvendig VAR-praksis, har vært å gjøre lignende løsninger som i de nevnte cupfinalene. Altså at kvinnelige dommere har vært AVAR i enkeltkamper i Eliteserien.
På den ene siden er dette positivt ettersom det innebærer at kvinnelige dommere får (kontinuerlig) (A)VAR-praksis.
På den andre siden må kvinnelige dommere med ønske om å dømme som hoveddommer (og dermed VAR-dommer) i Eliteserien opparbeide seg erfaring i mennenes fotball, på lik linje med menn som ønsker å dømme Eliteserien.
Forskjellen er at kvinnelige toppdommere også dømmer kvinnefotball (alle kvinnelige dommere som ble tatt ut til den første VAR-utdanningen i 2022 var enten hoved- eller assistentdommer i Toppserien).
Dette innebærer en dobbeltbelastning for kvinnelige dommere som var til stede før VAR.
Den økte arbeidsbelastning med VAR fører til at det kan bli vanskeligere for kvinner å kombinere dømming i kvinnefotball, herrefotball og (A)VAR-praksis.
Det er utfordrende for kvinnelige dommeres fremtidige Eliteserie-muligheter dersom tidsskjema og totalbelastning fører til at de ikke får dømt menn (på lik linje med mannlige dommere de konkurrerer om opprykk med).
Dette vil igjen ha betydning for rekrutteringen til Eliteserien, ettersom det oppstår en selvforsterkende syklus der kvinnelige dommere får ekstra utfordringer i konkurranse med menn i toppdømmingen: Kvinner forespeiles ikke en karriere i Eliteserien ettersom menn i større grad anses å passe et kulturelt ideal for hvem dommeren skal være, og følgelig inkluderes kvinner i liten grad i VAR-utdanningen, som igjen ekskluderer dem fra å dømme i Eliteserien (der VAR brukes og dommerne må ha VAR-utdanning).
Resultatet er at VAR anses bli en karrieremulighet for menn i større grad enn for kvinner. Mulighetene for kvinnelige dommere til å dømme i Eliteserien blir enda mindre enn før VAR.
Må endre måten dommere rekrutteres på
Eliteserien anses som det mest prestisjefulle ligaen for dommere i Norge. Der er det mest TV-tid og oppmerksomhet, best betalt, og følgelig er det her de som anses å være de beste dommerne opererer. Når hoveddommerne i Eliteserien utelukkende er menn forsterkes det kulturelle idealet som knytter maskuline egenskaper til hvem og hva en toppdommer skal være.
I rettferdighetens navn minimerer kanskje VAR antall feil dommeravgjørelser, samtidig som forskjellene mellom mannlige og kvinnelige dommere ser ut til å øke. Det trenger ikke være slik.
Eksempelvis kan nye regler om hvilke dommere som kan praktisere som VAR i Eliteserien, kjønnsbalanse i arbeidsbelastningen mellom dommere (de beste dommerne bør dømme både Toppserien og Eliteserien, uavhengig av dommerens kjønn) og endre utviklingsstigen dommere må gjennom for å komme seg til topp (i stedet for å dele opp i mann og kvinne må dommere rykke opp gjennom en felles stige).
Det er gode muligheter for å utjevne kjønnsforskjeller i toppfotballdømming med VAR, men uten målrettede tiltak kan det motsatte være tilfelle.
Kronikken er basert på artikkelen ‘I feel I must work harder and still be overlooked’ – How the implementation of video assistant referee (VAR) influences gendered recruitment and working conditions in elite football refereeing
Sigbjørn Børreson Skirbekk
Sigbjørn Børreson Skirbekk driver med et doktorgradsprosjekt om implementeringen av videodømming (VAR) i norsk toppfotball.
