Da Gianni Infantino holdt pressekonferanse etter FIFA-kongressen i Rwanda i fjor kalte han oss journalister for onde. Etter årets kongress i Thailand gadd han ikke engang å holde pressekonferanse.
Under hele kongressen var FIFA-presidenten omsvermet av funksjonærer, som fungerte som et skjold rundt den stadig mer arrogante og selvsikre mannen.
Ønsker å bli behandlet som statsleder
Han oppfatter seg selv som en statsleder og ber om total underkastelse av dem som jobber for ham.
Han smatt også unna de få oppmøtte journalistene i kongresshallen og da en av dem prøvde å få noen ord ut av ham i lobbyen i kongresshallen skvatt han unna.
Ifølge Ekstra Bladet skal funksjonæren ha konfrontert journalisten med at slikt gjør man ikke med statsledere.
Dette står i sterk kontrast til det han sa tidligere på dagen i sin åpningstale til de 211 medlemslandene.
– Vi er et sterkt FIFA. På grunn av måten vi jobber på. Åpenhet, transparens og godt styresett.
Det er nesten så man må gni seg i øynene og rense ørene. Både fordi han har vett til i si noe sånt, men også fordi delegatene i salen sitter der uten å heve øyenbrynet.
NFF og Lise Klaveness var i denne sammenheng svært alene.
Klaveness hadde på forhånd sagt til Ekstra Bladet at hun ville stemme imot vedtektsendringene. Ikke fordi alt var galt med dem, men fordi de måtte stemme på alle endringene i én pakke og uten debatt.
Det samme skjedde på UEFA-kongressen i februar.
Som vanlig viste Klaveness’ danske kollega Jesper Møller et annet sinnelag. Han sa åpent at han syns det var en god idé å stemme slik Gianni Infantino hadde bestemt.
Alt dreier seg om penger
Men der de fleste delegatene vendte det døve øret til, fikk de fleste med seg Infantinos prat om penger.
Han sa blant annet:
– Vi har delt ut over to milliarder dollar i solidaritetspenger den siste perioden. Det er en syvdobling siden jeg ble president.
Og det er her nøkkelen til Infantinos arroganse og selvsikkerhet ligger.
FIFA er en pengemaskin som deler ut store pengesummer til medlemsland med få ressurser og som ikke er nøye med de demokratiske prosessene.
Pengene strømmer inn fordi autoritære stater pøser inn penger i FIFA og den internasjonale fotballen og fordi FIFA innfører stadig flere turneringer både for landslag og klubblag.
Også disse turneringene er foreslått og sponset av de samme autoritære statene.
Vi snakker om større verdensmesterskap for 15-åringer, klubb-VM for kvinner og VM for FIFA-legender.
Snart er det ikke spillere nok i verden til å fylle alle mesterskapene, men så lenge utsiktene er mer penger, så holder FIFA-delegatene tyst og gleder seg til neste pengeinnbetaling.
Og som om ikke det var nok: Ett av forslagene i de nye vedtektene som ble vedtatt er utvidelse av antall komiteer fra syv til 35, noe som gjør at mange av dem som er valgt til å delta på FIFA-kongressene framover også får godt betalte komitéverv.
Ingen grunn til å protestere mot det?
I den samme pakka ble det vedtatt at FIFAs styre kan peke ut to VM-arrangører samtidig, et opplegg som ble fjernet etter skandalen i 2010 da Russland og Qatar fikk hvert sitt VM, nettopp fordi det var korrupt.
Selv om det til syvende og sist er kongressen som skal vedta VM-arrangørland legger dette opp til at mektige stater kan ta kontrollen på prosessen.
Slik tilfellet er med Saudi-Arabia, som nå er eneste kandidat til å få mesterskapet i 2034.
Totalitære ledere fjerner opposisjonen og ignorerer pressen
Ingenting av dette ønsket Infantino å få spørsmål om etter kongressen. Heller ikke hvorfor han har skjult en uavhengig rapport om migrantarbeiderne i Qatar.
Han vil ikke og trenger ikke. Han er allmektig.
I den sammenheng er det er spesielt å se splittelsen i den nordiske alliansen. Det danske fotballforbundet (DBU) mener at dette er greit, mens NFF stå svært alene i kampen for åpenhet og demokrati i FIFA.
Når nordiske forbund ikke bryr seg om demokratiske prinsipper i fotballen er håpet magert om at FIFA kan endres fra der det står nå.
Det store spørsmålet vi må stille oss når vi ser utviklingen i FIFA er hva FIFA skal være.
Er det greit at det er en pengemaskin som styres av en som ønsker å være statsleder og som trives blant diktatorer og med et flertall av medlemmer uten demokratisk sinnelag eller skal det være en demokratisk og åpen organisasjon som ønsker å være drivkraft til å utvikle grasrotfotball og være en arena for inkludering av alle?
Vil NFF slå seg til ro med at resten av verden er fornøyd med dagens situasjon?
Og vil presse-Norge akseptere at journalister blir behandlet på denne måten? Her i gården ser det heller ikke ut som mange bryr seg.
Les mer: «FIFA er nå en totalitær pengemaskin»
