«Først Kina og Russland og nå Saudi-Arabia – lærer vi aldri?»

- Annonse -

Saudi-Arabia har i dag ingen straffelov, men det skal det nå bli en endring på.

Det skjer i forbindelse med kronprins Mohammed bin Salmans Visjon 2030, som skal bidra til at Saudi-Arabia blir «et levende samfunn der alle innbyggere kan forfølge sine drømmer, håp og ambisjoner».

Utkast på 116 sider

Kronprinsen kunngjorde dette allerede i 2021, da han også sa at straffeloven må være i tråd med folkeretten og at den må beskytte menneskerettighetene.

Amnesty har fått tilgang til et 116 sider langt utkast til den nye straffeloven, og konklusjonen er at sharia i stor grad er skrevet inn i den nye loven.

Ytrings- og forsamlingsfrihet vil fortsatt være forbudt og det vil fortsatt være forbudt å praktisere andre religioner enn islam. Homofili vil fortsatt være forbudt, det samme vil abort.

Saudi-Arabia er et av landene i verden hvor dødsstraff er mest utbredt. Bare i 2022 ble 196 personer henrettet. Det høyeste antallet på 30 år.

Dødsstraff er også en del av det nye lovforslaget, akkurat som du kan bli straffet med piskeslag eller få en hånd hugget av. Det kan være straffen for tyveri eller sex utenfor ekteskapet.

På dødscelle i saudiske fengsler finner du i dag folk som kun har trykket liker på poster på sosiale medier.

Og selv om Saudi-Arabia har lovet å slutte å henrette unge under 18 år, skjer det fortsatt, ifølge Amnesty.

I utkastet til den nye straffeloven heter det at dødsstraff kan anvendes på en rekke straffbare handlinger.

Det kan være alt fra drap og voldtekt til blasfemi og frafall fra islam. Lovforslaget vil fortsatt tillate at mindreårige blir henrettet, og den kriminelle lavalderen vil bli satt til syv år.

Og mens dette skjer vender idretten det blinde øyet til. Det er den samme som står bak dette lovforslaget som bruker enorme summer av statskassa for å innynde seg på idrettsledere verden over.

Dette skjer samtidig som FIFA med et pennestrøk gir Saudi-Arabia fotball-VM i 2034 og all verdens særforbund logrer med halen for saudiske penger.

Og som Idrettspolitikk.no har avslørt må idrettsstjerner signere på taushetserklæringer når de inngår sponsoravtaler med sponsorer som er knyttet til saudiske myndigheter.

Lionel Messi får for eksempel 20 millioner kroner hvert år for å legge ut bilde eller tekst på sosiale plattformer en gang i måneden. Det være seg X, Instagram eller Facebook.

Det er akkurat som om historien gjentar seg. Og at idretten og resten av verden ikke bryr seg eller ser konsekvensene av det som skjer rett foran øynene våre.

Mange av dem som støtter det som skjer i Saudi-Arabia mener at landet er på vei i riktig retning. Den visa har vi hørt før.

Det startet med Kina

Da Kina fikk sommer-OL i 2008 var det mange, også menneskerettighetsorganisasjoner, som var positive og/eller så det som en mulighet.

Mange falt for IOC og Kinas retorikk om at et sommer-OL til Kina var et signal om at Kina nærmet seg Vesten økonomisk.

Og mange mente at lekene ville være en gyllen mulighet til å rette fokus på menneskerettighetsbrudd og at det ville sørge for at Kina gikk i riktig retning også på det området.

Men det viste seg å ikke stemme.

Fokuset på menneskerettigheter, og særlig på situasjonen i Tibet og Xinjiang, blant annet under den internasjonale delen av fakkelstafetten, gjorde at Kina faktisk gikk i vranglås og strammet til på menneskerettighetsområdet.

Da Amnesty evaluerte OL og Kina i etterkant kom de fram til at OL faktisk hadde bidratt til en forverring av menneskerettighetene.

Under vinter-OL i Beijing i 2022 brydde ikke det kinesiske kommunistpartiet seg om hva omverdenen mente om menneskerettighetssituasjonen i Kina i det hele tatt.

Så langt har vi kommet.

I de fjorten årene mellom de to olympiske lekene i Kina brukte kommunistpartiet overvåkningsutstyr som Vesten hadde gitt tillatelse til å kjøpe inn i troen på at dette ville bidra til sikkerhet både i Kina og Vesten.

I ettertid har det vist seg at sikkerheten har blitt dårligere både i Vesten og blant Kinas egen befolkning på grunn av dette utstyret.

Russland bruker idrett som skalkeskjul

Den samme naiviteten har Vesten og idretten vist overfor Russland.

I 2008 gikk Russland til angrep på Georgia midt under åpningsseremonien under lekene i Beijing.

Rett etter OL i Sotsji i 2014 gikk Russland til angrep på Ukraina.

Fotballen brydde seg ikke om at Russland okkuperte deler av Ukraina under fotball-VM i 2018 og rett etter OL i Beijing i 2022 gikk til fullskalaangrep på Ukraina og i dag bombarderes hele Ukraina daglig av Russland.

Mens Vesten har sett på russisk krigføring som enkelthendelser og frakoblet idretten har Vladimir Putin og Russland brukt idretten strategisk for å skape seg et bedre omdømme, brukt den for å få sentrale posisjoner og for å skape en nasjonalisme som kommer godt med når andre land skal sprenges i filler.

Idretten har gitt Russland selvtillit og bidratt til nasjonal aksept for å føre krig.

Og nå er vi i ferd med å gå i samme fella når det gjelder Saudi-Arabia.

Måten Saudi-Arabia bruker idretten på likner måten Kina og Russland har brukt og misbrukt idretten på i 20 år.

Dette har både ført til en langt farligere verden og til at idretten kan bli ødelagt for all framtid.

Når idretten brukes som redskap for autoritære og totalitære regimer er det bare en vinner og det er lederne for de totalitære regimene.

Andreas Selliaas

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no