Klokken 01.12.08 lørdag 25. juni 2022 stopper en trikk foran tinghuset i Oslo og ut kom en mann som begynte å skyte målrettet rundt og bare minutter etterpå var to personer døde, ni hadde fått skuddskader og i ettertid har 264 mennesker fått status som fornærmede i saken.
Hektiske timer – politiet anbefaler avlysning
Kort tid etter angrepet satt de ansvarlige i Oslo Pride ned en krisestab og jobbet gjennom hele natten. Sikkerhetsansvarlig for Oslo Pride var i tett dialog med politiets innsatsleder for Pride-paraden og sammen vurderte de alternative tiltak for å sikre de planlagte Pride-arrangementene i dagene etter.
Det viste seg fort at dette var et angrep på skeive og at det kunne knyttes til religiøst begrunnet terrorisme.
For å få en bedre situasjonsforståelse ba Oslo politidistrikt om beslutningsstøtte fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), som anbefalte at Pride-paraden skulle avlyses fordi situasjonen var uavklart. Politiet anbefalte derfor avlysning av Pride-paraden, og formidlet dette til Oslo Pride. Oslo Pride etterkommer politiets anbefaling.
Landskamp og konserter går som planlagt
Samtidig som de skeive miljøenes arrangementer ble avlyst, ble det gjennomført andre større arrangementer i Oslo den 25. juni, som landskamp i fotball mellom Norge og New Zealand på Ullevål med ca. 12 000 tilskuere, og siste dag av Norges største metall- og rockefestival, Tons of Rock, som skal ha hatt minst 25000 deltagere tilhørere.
Utvalget som har sett på hendelsene 25. juni i fjor og tiltakene som ble gjort i etterkant finner at Oslo politidistrikt ikke ba PST om beslutningsstøtte for vurderinger av om andre arrangementer skulle gjennomføres eller avlyses, og at Oslo politidistrikt heller ikke mottok beslutningsstøtte fra PST om landskampen i fotball mellom Norge og New Zealand og avslutningen av Tons of Rock.
Inngrep som gikk for langt
Etter utvalgets syn var anbefalingen om å avlyse solidaritetsmarkeringen den 27. juni et inngrep som gikk lenger enn det som var nødvendig, blant annet fordi de ikke vurderte landskampen på samme grunnlag.
Anbefalingen og avlysningen var et inngrep i de skeive miljøenes forsamlingsfrihet, som ikke kunne rettferdiggjøres, og utvalget mener derfor at anbefalingen om å avlyse solidaritetsmarkeringen den 27. juni var i strid med statens menneskerettslige forpliktelser.
Som begrunnelse for at denne forskjellsbehandlingen var i strid med statens menneskerettslige forpliktelser, skriver utvalget at det i dagene etter terrorangrepet var en uavklart trusselsituasjon og at det var sannsynlig med følgeangrep fra et nettverk av islamske ekstremister.
Men det var ingen selvfølge at et følgeangrep skulle være rettet mot de skeive miljøene.
Utvalget viser til erfaring om at slike nettverk kan ha konserter og fotballkamper som mål for angrep, og de nevner spesielt terrorangrepet i Paris 13. november 2015 der islamske ekstremister brukte en landskamp på Stade de France og Bataclan-teateret hvor et metallband skulle spille, som arena for terrorhandlinger.
Likevel valgte Oslo politidistrikt ikke å anbefale avlysning fotballkamp eller utendørskonserter i Oslo.
Lignet på Pride-arrangement
Selv om utvalget mener at dette var diskriminering og ubegrunnet forskjellsbehandling innrømmer de at det er forskjell på arrangementene som blir avlyst og noen av dem som går som planlagt.
De påpeker blant annet at Pride-paraden er et arrangement som er vanskeligere å sikre enn en utendørskonsert utenfor Oslo sentrum og en landskamp i fotball som foregår på en arena med kontrollerte innganger.
Men utvalget mener likevel at det var en såpass uavklart situasjon og at det ikke var en selvfølge at et følgeangrep skulle rettes mot de skeive miljøene.
Utvalget påpeker også at det var forskjell på Pride-paraden, som var et dynamisk arrangement, og solidaritetsmarkeringen som var et statisk arrangement.
Solidaritetsmarkeringen hadde derfor betydelige likhetstrekk med fotballkampen på Ullevål stadion og konsertene på Tons of Rock den 25. juni, ifølge utvalget.
Det ble heller ikke gitt noen anbefaling om å avlyse en fotballkamp i Oslo på nasjonalt nivå den 27. juni.
Konklusjon: Diskriminering av skeive
I tillegg var det den 26. juni også flere markeringer, både utendørs og innendørs, med mange representanter fra det offisielle og politiske Norge, som markerte støtte til ofrene for angrepet natt til 25. juni.
Disse offisielle og politiske støttemarkeringene kunne ifølge utvalget også vært mål for et potensielt nettverk av islamske ekstremister som hadde planer om et eventuelt følgeangrep.
Derfor skriver utvalget at det er forståelig at ofrene for angrepene, som ikke fikk brukt ytrings- og forsamlingsfrihet sin, ser på denne forskjellsbehandlingen som både usaklig og urimelig, selv om politiets anbefaling ble gjort for å sikre legitime formål.
Utvalget finner på den bakgrunn at å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen 27. juni, uten å anbefale andre statiske arrangementer i dagene etter angrepet 25. juni, som diskriminerende.
Les hele hele rapporten her: Rapport fra 25. juni-utvalget Evaluering av PST og politiet
