Aldri før har dommeren (eller kobbelet med dommere, på og i VAR Room) vært mer i fokus. Og jo mer vi ser dommeren lage en firkant med fingrene, jo mer skryt for han. Jeg er skeptisk.
For og imot VAR
Innføringen av VAR følger en trend i tiden. Behovet for effektivisering og kravet om mindre feilmargin fører til økt byråkratisering. Det er godt ment, men utfallet er ikke alltid som man ønsker. Det kan skje med VAR, også.
De som forsvarer VAR mener at videodømming fører til flere rettferdige avgjørelser, fjerner filming og uthaling av tid og (paradoksalt nok) til at kamper ikke lenger avgjøres av dommerfeil.
De som er i mot VAR mener at sjarmen med fotball blir borte når dommeren bruker tid på tv-skjerm for å ta den riktige avgjørelsen, flyten i kampen blir borte og de peker på inkonsekvensen hos dommerne, selv om de får hjelp videodommere i et eget VAR Room (som er en krigsmetafor) og ved hjelp av repriser på en tv-skjerm utenfor banen.
Riktig og galt i Russland
Den som trodde at vi ville få færre omdiskuterte situasjoner og mindre debatt om dommeravgjørelser på grunn av VAR tar feil. Det viser i hvert fall erfaringene fra VM i Russland i fjor sommer og Champions League denne sesongen.
Det er lett å peke nese til skeptikerne hver gang dommeren korrigerer en feil, særlig innenfor sekstenmeteren, fordi det har betydning for målprotokollen.
I VM fikk Sverige et straffespark på en slik beslutning (mot Sør-Korea), det samme fikk Island (mot Nigeria), og Danmark fikk et korrekt straffespark imot seg (mot Australia) etter at dommeren hadde vurdert situasjonen utenfor sidelinjen. Hva VAR det vi sa, sa VAR-entusiastene!
Men Harry Kane på England (mot Tunisia) og Aleksandar Mitrovic på Serbia (mot Sveits) fikk ingenting, i situasjoner der de uten tvil skulle hatt straffespark, til VAR-skeptikernes store glede.
Og i disse dager diskuterer alle handsregelen og at det er ulikhet for loven i situasjoner som virker identiske. Hva VAR det vi sa, sier VAR-motstanderne.
Det kan godt hende at VAR etter hvert greier å eliminere mange feil som ellers ikke ville blitt gjort, men jeg frykter allikevel at VAR kan føre til en utvikling av fotballen som de færreste vil og som har langt større betydning enn at vi får tatt Ronaldo og Neymar jr. for filming og sutring eller at dommeren underkjenner et mål som egentlig var offside.
Paradoksalt nok kan du få langt mer protester og krangling fra spillernes side med VAR fordi de vil be om videodømming hver gang de mener dommeren tar feil. Da blir det mer stopp i spillet.
Forskjellsbehandling
Selv om VM i Russland skulle bli en VAR-suksess og erfaringene derfra skulle bidra til en bedre bruk av det nye verktøyet, vil det ta lang tid før VAR blir innført over alt og på alle nivåer. Det vil si at det blir stor forskjell dømmingen i VM og i andre turneringer.
Vi ser allerede en konflikt mellom FIFA-president Gianni Infantino, som har innført VAR med ekspressfart i dette mesterskapet og sagt at dommerpresisjonen har økt fra 93% til 99%, og UEFA-president Aleksander Ceferin, som har vært mer skeptisk og vil innføre dette mer gradvis.
Det betyr i så fall at vi en stund framover kommer til å diskutere dommeravgjørelser på forskjellige måter i forskjellige turneringer, og at dommeren kommer mer i fokus i tiden framover, stikk i strid med det som burde være tilfelle.
Hvilke dommere får vi?
Skulle VAR bli innført i alle de store mesterskapene vil det allikevel ta tid før VAR blir innført i alle de nasjonale ligaene. I ligaer der VAR er innført er det fortsatt stor diskusjon om kvaliteten på VAR-dømmingen.
Ved siden av diskusjoner om kvaliteten i ett land, vil det også oppstå forskjellige praksiser i forskjellige land, skulle VAR innføres over alt.
Ved siden av håndhevelsen av VAR-dømmingen i internasjonale mesterskap og i nasjonale ligaer vil vi i lang tid framover se to forskjellige former for dømming – der VAR blir brukt og der VAR ikke blir brukt.
Spørsmålet er hvordan dette påvirker dommere som er kampledere både i mesterskap og i hjemlige ligaer. Hva skjer med en dommer som aktivt lar videodømming påvirke ens beslutninger i internasjonale mesterskap og som kommer hjem til sin nasjonale liga uten videodømming?
Og hvordan preger mangelen på videodømming tilskuere som blir vant til VAR i store mesterskap og som må ta til takke med kamplederens dømmekraft uten tilgang til avansert teknologi?
Får vi etter hvert to forskjellige dommertyper?
Kostnadene
Flere dommere og mer teknologi vil uten tvil føre til større kostnader for de enkelte forbundene.
I Norge er det stipulert med en kosnad på 18 millioner i året for å innføre VAR i Eliteserien. Den summen kan øke og det blir enda dyrere hvis flere divisjoner skal med i VAR-ordningen. VAR er altså en dyr ordning. Spørsmålet er om kostnaden kan forsvares.
Uansett tror jeg at VAR i store mesterskap vil tvinge fram VAR på nasjonalt plan og ikke bare på grunn av feilprosenten til dommerne.
Det kommersielle potensialet
Det leder oss over til en annen problemstilling: inntektspotensialet ved VAR. Noen husker kanskje debatten UEFA-president Lennart Johansson og FIFA med president Joao Havelange i spissen. Den svenske UEFA-presidenten strittet imot de mange FIFA-forslagene om å tilpasse seg det amerikanske markedet når fotball-VM skulle til USA i 1994.
Større mål og færre spillere på banen, 35 minutters omganger med effektiv spilletid eller fire omganger ble foreslått, alt for å tilfredsstille det amerikanske publikum med flere mål og for å tilfredsstille de kommersielle interessene med flere reklameavbrekk. Det ble heldigvis ikke noe av.
Men debatten kan komme opp igjen, denne gang med VAR som utgangspunkt.
Effektiv spilletid er perfekt for å smette inn reklame midt i kampene. Det er også VAR.
Tiden dommerne har brukt i VM i Russland og mange av europacupkampene denne sesongen, på å vurdere situasjoner på tv-skjermen de har til disposisjon utenfor banen er på ca. ett til halvannet minutt, altså et perfekt reklameavbrudd.
Et slikt reklameavbrudd kan enten forsvares ved at kostnadene ved VAR må dekkes inn gjennom reklame eller simpelthen fordi VAR kan bidra til store inntekter til for eksempel FIFA og UEFA.
VM i 2026
På FIFA-kongressen i Moskva i fjor ble USA, Canada og Mexico (United2026) valgt som VM-arrangør i 2026 og det er liten tvil om at United2026 var vel optimistiske i sine beregninger av inntekter i dette mesterskapet.
Når vi vet at USA (som skal arrangere de fleste kampene) har et annet syn på tv-reklame enn oss i Europa og FIFA-president Gianni Infantino ser på alle muligheter for å øke FIFAs inntekter, er det liten tvil om at VAR kan bli et godt argument i tiden opp mot VM i 2026 for å pøse på med mer reklame under kampene.
Det kan også argumenteres for flere VAR-avbrekk i kampene, for at beslutningene til dommeren skal bli korrekt.
Da blir det også tid til flere reklamepauser.
Da er det ikke lenger dommeren som blir mest diskutert når VAR skal brukes.
Likte du artikkelen? Gi et frivillig bidrag til Idrettspolitikk.no på Vipps til 95754675.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/
