VM-kvalifiseringskampen mellom Danmark og Sverige er avlyst på grunn av en konflikt mellom spillerne og det danske forbundet (DBU). Konflikten skyldes delvis avtalen som NFF gjorde med de norske spillerne tidligere denne måneden, der kvinnelandslaget i fotball fikk lik lønn som herrene, takket være en håndsrekning fra herrelandslaget. De danske kvinnene ønsker samme behandling som de norske kvinnene og de mente de hadde gode kort på hånden etter en overraskende andreplass i sommerens EM. For Norge var EM en fiasko.
Det vakte internasjonal oppmerksomhet da det norske herrelandslaget i fotball la en del av sine godtgjørelser for landslagsspill i potten til kvinnelandslaget og bidro dermed til likelønn. For spillerne på kvinnelandslaget skapte det selvfølgelig begeistring – mange av spillerne der tjener lite på sin idrett og alle monner drar. Samtidig viser dette hvor langt bak kvinnefotballen er både i status og økonomi.
At herrene kan gi fra seg deler av sin godtgjørelse vitner om at landslagets godtgjørelser utgjør en liten del av herrenes daglige inntekt og samtidig avdekker det et fotballforbund som er avhengige av spillerne sine for å få til likelønn. Jeg er sikker på at NFF kunne funnet fram disse pengene selv og uten hjelp av velgjørere i herrefotballen og på den måten kommet med et tydelig svar kritikken de har fått den siste tiden, blant annet i kjølvannet av Ada Hegerberg-saken. Det norske eksemplet er med andre ord en gladsak med en liten bismak.
Men det er verre i Danmark. Der har de danske kvinnene i to omganger satt seg opp mot det danske forbundet, som har stukket hodet i sanden og holdt seg unna pressen og telefonen. I forbindelse med VM-kvalifiseringskampen mot Ungarn tidligere i høst kom de til en midlertidig enighet, men før fredagens kamp har det låst seg helt og UEFA har bekreftet at kampen er avlyst. Og også i det danske tilfellet er det lønnskravene som skaper konflikten.
Og også i det danske tilfeller ser vi de strukturelle forskjellene mellom kvinner og herrer i fotballen: en VM-kvalifiseringskamp for de danske herrene hadde aldri i verden blitt avlyst. At kampen mellom Danmark og Sverige blir avlyst vitner om at kvinnefotball ikke er viktig nok for det danske forbundet og understreker poenget med hele konflikten. Samtidig er det verdt å bemerke at konflikten rundt kvinnelandslaget har foregått over lang tid og at spillerforeningen har bidratt sterkt til at konflikten har eskalert. Det norske tilfellet bidro til å forsterke dette.
Det blir spennende å se om den norske herrelandslagstreneren Åge Hareide greier å formidle en norsk løsning inn i denne konflikten og/eller om UEFA velger å straffe DBU for den meningsløse avlysningen av VM-kampen mot Sverige og at det da også går utover herrelandslaget. Da tror jeg pipa får en annen lyd.
Som om ikke det er nok foregår det i England i disse dager en svært alvorlig sak i og rundt det engelske kvinnelandslaget i fotball. Den suksessfulle treneren Mark Sampson fikk tidligere i høst sparken fordi han skal ha kommet med rasistiske og sexistiske kommentarer i sin forrige jobb.
I kjølvannet av denne saken har det kommet fram flere alvorlige beskyldninger mot den engelske treneren og lederne i det engelske forbundet. I en høring i det britiske parlamentet denne uken kom det fram at hele ledelsen i det engelske fotballforbundet FA (ikke bare ledelsen for kvinnelandslaget) aktivt har prøvd å dekke over rasistiske kommentarer til Eni Aluko noe som har ført til at hele toppledelsen i forbundet står i fare for å få sparken. De skal også ha visst at Mark Sampson hadde fått anklager om rasisme og sexisme før han ble ansatt som landslagstrener. I tillegg skal FA ha forsøkt å holde tilbake penger fra Aluko hvis hun ikke benektet at det foregikk rasisme i fotballforbundet.
Det er nesten så man ikke tror det er sant. Det som er sant er at Aluko er en svært modig sjel som tør å stå opp mot herrene i det engelske forbundet. Håpet er at denne kampen og alle de andre kampene ikke er forgjeves.
Kvinneopprøret vi ser i fotballen i disse dager viser på en og samme tid at kvinnenes makt er i ferd med å bli større i idretten og at vi er mer villig til å høre på deres historier, men samtidig viser de oss at de henger langt bak herrene.