Elite mot grasrot. De høye herrer i FIFA og UEFA har utpekt kampfiksing som den største trusselen mot fotballens integritet og frykter for fotballens framtid hvis man ikke får bukt med ondet. Videodømming er de samme herrer skeptiske til. Begrunnelsen er ofte at videodømming tar bort av sjarmen med fotball, at det er menneskelig å feile og at teknologifisering av fotballen vil ødelegge dens egenart. På grasrotnivå har man vanskelig for å fatte omfanget av kampfiksing og svært mange mener at dette ikke er noe stort problem. At dommere ikke ser baller som er i mål, at kamper blir stykket opp i meningsløs fløyteblåsing og at mannen i svart ikke har fått med seg de nyeste retningslinjene for offside, er langt viktigere for dem som trofast møter opp på fotballstadion eller foran tv-skjermen. Er det allikevel en sammenheng mellom de to fenomenene?
Løses på grasota. I den beste rapporten som så langt er laget om kampfiksing peker man ut korrupte dommere og spillere som et grasrotproblem i fotballen. I Sports betting and corruption. How to preserve the integrity of sport blir det pekt på at dette kan løses innenfor fotballfamilien. Spørsmålet er om videodømming er et middel som kan bidra til mindre kampfiksing. Og om kampfiksingsproblemet er argumentet for å få fortgang i innføringen av videodømming?
Ufullstendige tiltak. De viktigste tiltakene som FIFA og UEFA (og IOC) har satt i verk for å forhindre kampfiksing er holdningsskapende arbeid i egne rekker og samarbeid med spillselskaper for å avdekke uregelmessige spillemønstre. Holdningsskapende arbeid har sjelden effekt uten at det innføres noen form for kontrollrutiner og/eller sanksjoner og samarbeidet med spillselskaper avdekker bare uregelmessigheter i det regulerte og lovlige spillmarkedet.
Avdekke juks uten juksere. Hvis man innfører videodømming kan man overprøve feil dommeravgjørelser og enten korrigere bevisst feildømming eller hjelpe dommeren med å se ting de ellers ikke hadde sett. For noen ganger overser han også at spillere bevisst manipulerer kampsituasjoner ved å filme eller gjøre tilsynelatende umotiverte feilbeslutninger. Fordelen med et slikt tiltak mot kampfiksing er at man forhindrer kampfiksing uten at man beskylder noen for å fikse kamper. Man korrigerer simpelthen feilbeslutninger. I så måte er det liten prinsipiell forskjell på at gutta i TV2-studio umiddelbart gjør tv-seerne oppmerksom på dommer- og spillerfeil som at noen også gjør det samme til dommeren. Hvordan man skal kontrollere at de som sitter bak videomonitorene ikke bidrar til kampfiksing blir en annen skål…