Al-Hilal er et av fire lag som eies av Saudi Arabias statlige investeringsfond (PIF) og spiller en viktig rolle i Saudi-Arabias sportsvaskingsstrategi. Laget kommer også til å nyte svært godt av fotball-VM i 2034.
Sammen med Al-Nassr (som også er eid av PIF) skal de etter planen flytte inn i Prins Mohammed Bin Salman Stadion i Qiddiya, 45 kilometer utenfor Saudi-Arabias hovedstad, Riyadh i 2025.
Stadion blir en av åtte nye stadioner av 15 som skal brukes under mesterskapet.
Qiddiya er et av mange prestisjeprosjekter i prinsens Vision 2030 og er et sports-og underholdningskompleks som strekker seg utover 367 kvadratkilometer.
Prosjektet fikk fin profilering på Kingdom Arena.
Midt under kampen på en svær TIFO, foran Al-Hilal supporterne som står bak det ene målet, reklameres det med store bannere både for fotball-VM i 2034 og den nye stadion i Qiddiya. Om det er PIF eller supporterne som har organisert dette er usikkert.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Problemer med akkrediteringen
Vi har i flere uker prøvd å få presseakkreditering til kampen. Men det har ikke vært lett.
Etter å ha prøvd klubbkontoret til Al-Hilal i noen dager, fikk vi kontakt med mediesjefen i Saudi Pro League (som i dag har navnet Roshn Pro League) og vi ble lovet hjelp, men fikk høflig avslag på epost fordi vi ikke hadde søkt minst 21 dager før kampdagen.
Etter en del forhandlinger, og etter å ha sendt inn visumet vårt og akkrediteringen vi hadde på en FN-konferanse som foregikk bare noen få hundre meter unna stadion, fikk vi klarering til å komme dit som akkrediterte journalister.
Men det skulle vise seg at det ikke var så lett. 200 meter fra stadion ble vi bedt om å vise akkrediteringen, som vi skulle hente inne på stadion.
Det var klubbens billettkontrollører som hadde fått streng beskjed om ikke å slippe oss inn. De brydde seg ikke om hva ansatte i Saudi Pro League hadde lovet oss.
Tidligere på dagen hadde vi blitt kjeppjagd bort av en sikkerhetsvakt, da vi prøvde å ta bilde av stadion.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Etter hektisk telefonering og etter hvert aggressiv ordveksling kom det en representant for Saudi Pro League og fulgte oss inn på stadion.
På utsiden av stadion ble vi møtt av to representanter fra IMG, som har ansvaret for alle TV-sendingene til den saudiske fotballigaen, og som sto og tok seg en røyk.
De var svært glade for å se oss og ville at vi skulle komme ut i midtsirkelen i pausen for å gjøre et intervju og fortelle publikum om hvor glad vi var for å være på kamp i den øverste divisjonen i Saudi-Arabia.
Hadde vi blitt med på det hadde vi måtte stå med ansiktet mot den ene langsiden som kun besto av VVIP-bokser.
Vi takket høflig nei og fikk etter hvert en omvisning i medierommet, Mixed Zone og rommet der pressekonferansen skulle foregå etter kampen.
Og siden vi ikke hadde fått akkreditering med bånd rundt halsen, men bare en muntlig lovnad om akkreditering, ble vi introdusert til alle sikkerhetsvaktene på vei opp de fire etasjene til pressetribunen, slik at de skulle kjenne oss igjen når vi gikk rundt i gangene på stadion.
Pressetribunen var et stusselig syn. Det var møkkete, det var ikke strøm i kontaktene og det var ikke WiFi, da vi kom dit. Det siste fikk vi tilgang til under kampen, og klærne våre gjorde benkene rene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kingdom Arena er en innendørsbane, og vi ble fortalt at matta besto av 70% gress og 30% kunstgress. Den tar 26.000 tilskuere, men det er nok kun når det er boksekamper og konserter der. På Al-Hilal-Al-Raed ble det rapportert ca. 16.000 tilskuere.
En av dem som hadde en god kamp var nettopp nordmannen Mathias Normann.
Med nummer åtte på ryggen gjorde han en god figur som defensiv midtbanespiller, men ble byttet ut to minutter på overtid i andre omgang, etter det som så ut som krampetendenser.
Al-Raed ledet to ganger, men tapte 3-2, 12 minutter på overtid.
Planen var at vi skulle huke tak i Mathias Normann i Mixed Zone etter kampen for å høre hvordan det er å spille i Saudi-Arabia og kanskje få en prat om fotball-VM i Saudi-Arabia, som FIFA skulle gi dem fire dager etter denne kampen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Normann har gjort seg utilgjengelig for norsk presse etter at han dro til Saudi-Arabia fra russiske fotball i 2022.
Idrettspolitikk.no prøvde å få tak i Normann på telefon i desember 2023 i forbindelse med klubb-VM i Jeddah, men uten hell.
Denne gangen hadde Idrettspolitkk.no ikke varslet ankomsten og håpet at det skulle gi et bedre resultat. Det lyktes sånn delvis.
Høsten 2022 meldte mannen fra Svolvær overgang til den russiske klubben Dinamo Moskva, et halvt år etter den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Det førte til at han ble kastet ut av det norske landslaget.
Før han gikk til Dinamo Moskva, spilte han for den russiske klubben Rostov, som lånte han ut til Norwich i Premier League.
Etter to angivelige droneangrep i Moskva, terminerte Normann kontrakten med Dinamo Moskva og signerte en toårskontrakt med saudiske Al-Raed.
Måtte rekke fly
I forkant av kampen, inne på medierommet på Kingdom Arena inngikk Idrettspolitikk.no en avtale med fotografen til Al-Raed om å få bruke bildene han tok av Normann før, under og etter kampen.
Men i Mixed Zone etter kampen ble det liten tid til å ta bilder.
Der sto Idrettspolitikk.no sammen med 7-8 fotografer og ventet på spillerne. De fleste var fra klubbenes egne medieavdelinger og IMG.
Ca. 10 minutter etter kampslutt kom spillerne på taperlaget enten en og en eller to og to og de passerer fotografene på vei inn i spillerbussen.
Plutselig kommer Normann sammen med en av sine medspillere og Idrettspolitikk.no er den eneste som er interessert i ham og roper ham bort.
Han kommer bort og tar motvillig imot hånda som rekkes ut mot ham.
Følgende samtale følger:
– God kamp i dag!
– Takk.
– Har du tid til et par spørsmål, trenger ikke være et intervju, jeg er bare interessert i å vite hvordan det er å spille fotball i Saudi-Arabia?
Han trekker til seg hånda og går ti meter lenger bort i gangen og snur seg.
– Jeg har ikke tid, jeg må rekke et fly.
– Jeg trenger bare stille et par spørsmål, roper jeg bort til ham.
Lagkameraten står ved siden av ham og venter.
– Still meg spørsmål, da, roper han tilbake.
– Det er lettere å stille spørsmål hvis du kommer nærmere?
– Still spørsmål, du.
– Hva syns du om at Saudi-Arabia får fotball-VM?
Han rekker armene opp i været, ser opp og roper:
– Alhamdulillah! (Lovet være Gud på arabisk)
Han ler og forsvinner ut døra og inn i bussen.
I etterkant sendte Idrettspolitikk.no ham melding på WhatsApp.
«Hei igjen Mathias, synd du hadde så dårlig tid. Jeg er i Saudi-Arabia for å være her når landet får VM på onsdag. Hvis du har tid og lyst hadde det vært fint å få svar på spørsmål om hvordan det er å spille fotball i Saudi-Arabia og hvordan du kjenner på VM-stemninga? Hilsen Andreas Selliaas/Idrettspolitikk.no»
Meldingen er ikke besvart.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Babacar Sarr blir plutselig et tema
Dette var ikke det eneste med relevans for Norge, Saudi-Arabia eller Russland på denne kampen.
Bak oss på pressetribunen under kampen sitter det en ung mann i tradisjonelle arabiske klær med akkreditering i bånd rundt halsen.
Vi får følelsen av at vi blir overvåket eller i hvert fall fulgt nøye med på.
I pausen snur vi oss og presenterer oss og han forteller at han er redaktør for kanalen Al-Riyadiya.
Når vi forteller ham at vi samarbeider med det norske fotballmagasinet Josimar lyser han opp og sier at han kjenner godt til magasinet, blant annet på grunn av en artikkel om Babacar Sarr!
Sarr ble i 2018 frifunnet i tingretten for en voldtekt han var anklaget for å ha begått i Molde året før, men ble dømt til å betale 150.000 kroner i erstatning.
Dommerne i straffesaken var uenige og han ble frikjent med to mot én stemmer. Påtalemyndigheten anket dommen. Selv har Sarr hele tiden nektet straffskyld. Sommeren 2019 ble han etterlyst fordi han ikke møtte opp til ankesaken.
I januar 2019 ble Sarr fristilt fra kontrakten sin med Molde. Noen uker senere signerte han for den russiske klubben Enisey Krasnoyarsk. I 2020 gikk ferden videre til Damac FC og spill i Saudi Arabia.
Men 14. januar i 2020 år meldte klubben på sin offisielle Twitter-konto at de hadde terminert kontrakten hans, som opprinnelig hadde varighet til juni 2020.
Da hadde Sarr ikke spilt de tre foregående kampene, uten at det var gitt noen begrunnelse.
Både Nettavisen og Josimar tok kontakt med klubben, men de fikk ikke svar.
Helt uoppfordret sier redaktøren i Al-Riyadiya til oss at Damac ikke visste om voldtektssakene som Sarr var innblandet i og at det var Josimars (og kanskje Nettavisens?) henvendelse som gjorde at de terminerte Sarrs kontrakt før tiden.
Han kunne også fortelle at han hadde lest Josimars artikkel om at Sportsradar tilbyr spill på saudiske kamper, selv om fotballtipping er forbudt i Saudi-Arabia.
Han mente at det saudiske forbundet kunne ha godt av å lese artikkelen.
Redaktøren ønsket å være anonym.
Idrettspolitikk.no gikk fra stadion uten å behøve å levere inn akkrediteringen og rett inn i et bilkaos du knapt har sett maken til etter en fotballkamp. Dette er også en del av VM-forberedelsene i 2034.
Menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia:
Idrettspolitikk.no: Saudi-Arabia er det største landet i Midtøsten og styresettet er et absolutt monarki hvor makten er konsentrert hos sentrale medlemmer av kongefamilien.
Til tross for noen overfladiske reformer, foregår det alvorlige menneskerettighetsbrudd i stor skala i landet.
Menneskerettighetsorganisasjoner og saudiere i eksil rapporterer om forfølgelse av opposisjonelle, fravær av sivile friheter og politiske rettigheter, og Saudi-Arabias rolle i regionale konflikter og massehenrettelser.
Aktivister, journalister og kritikere er offer for vilkårlige arrestasjoner, tortur og henrettelser, som i tilfelle var med det brutale drapet på journalisten Jamal Khashoggi i 2018.
I november 2024 ble det rapportert om at 274 personer var offentlig henrettet, 101 av disse var utlendinger.
Overvåkning av journalister er også utbredt, og ifølge Reportere uten Grenser har antallet fengslede journalister og bloggere tredoblet seg siden 2017.
Det plasserer Saudi-Arabia på 166. plass av 180 land på Press Freedom Index for 2024. Begrensningen av kvinners rettigheter er også bekymringsfull, selv om såkalte reformer har tillatt kvinner å kjøre og delta i det offentlige liv i større grad enn tidligere. Kvinner møter fortsatt juridiske og sosiale barrierer, spesielt når det gjelder arv og barnefordeling, mens det mannlige vergesystemet, som begrenser kvinners selvestemmelse, fortsatt er på plass.
Saudi-Arabia slår hardt ned på saudiske kvinner som uttaler seg mot de undertrykkende lovene og flere kvinnerettighetsaktivister har fått flere tiår i fengsel for sine ytringer.
Blant dem er aktivisten Loujain Alhathloul, som ble dømt for å ha talt for kvinners rett til å kjøre bil og motsette seg det mannlige vergesystemet.
Ifølge Amnesty International har hun vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep og andre former for mishandling, alt mens hun ble nektet tilgang til familien sin og adgang til advokat.
Selv om et rettspålagt reiseforbud mot Loujain Alhathloul utløp i november 2023, får hun fortsatt ikke reise ut av Saudi-Arabia.
Migrantarbeidere som utgjør en betydelig del av Saudi-Arabias samlede arbeidsstyrke, er offer for mishandling og dårlige arbeidskår.
FIFA og myndighetene i Qatar fikk mye kritikk for at de ikke har gjort nok for å bedre migrantarbeidernes forhold, blant annet at de ikke har presset hardere på for å fjerne Kafala-systemet (vergesystem) som gir arbeidsgiverne all makt over sine ansatte.
Menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch mener at forholdene i Saudi-Arabia er verre enn i Qatar når det gjelder arbeidernes rettigheter.
– Selv om Saudi-Arabia har innført flere arbeidsreformer, er reformene svært begrenset og har på ingen måter fjernet Kafala-systemet, fortalte Saudi-Arabia-ekspert i Human Rights Watch, Joey Shea til Idrettspolitikk.no i 2023.
Shea sier at det foregår lønnstyveri, at pass blir beslaglagt av arbeidsgivere og at mange arbeidsrelaterte dødsfall ikke blir undersøkt godt nok.
I Saudi-Arabia er det ca. 37 millioner innbyggere og ca. en tredjedel av disse er migrantarbeidere.
I tillegg blir flyktninger som flykter til Saudi-Arabia møtt på brutalt vis. I september 2023 rapporterte for eksempel Human Rights Watch at saudiske grensevakter har drept hundrevis av ubevæpnede etiopiske migranter som forsøker å krysse grensen mellom Jemen og Saudi-Arabia.
