I flere tiår har europeiske institusjoner fremmet en idé om idretten som en pyramide: På toppen genererer profesjonell toppidrett store inntekter, som deretter skal «renne nedover» til breddeidretten og lokale klubber. Denne solidaritetstanken har vært selve bærebjelken i ESM.
Men en ny rapport publisert i februar 2026 hevder at denne modellen ikke lenger samsvarer med virkeligheten. Studien er gjennomført av Play the Game som del av EU-prosjektet «The Real European Sport Model», ledet av International Sport and Culture Association (ISCA).
Gjennom analyser av 50 år med politiske dokumenter, forskning og økonomiske data fra europeiske idrettsforbund, konkluderer forskerne tydelig: Modellen fanger ikke hvordan folk flest organiserer og opplever idrett.
– Den nåværende modellen gir ikke et helhetlig bilde av kompleksiteten i europeisk idrettsdeltakelse, skriver forskerne.
Foreslår helt ny måte å forstå idrett på
Som alternativ introduserer forskerne et nytt rammeverk: Relational European Sporting Map (RESM).
I stedet for en hierarkisk pyramide, presenteres idretten som et nettverk av overlappende sirkler.
Kartet identifiserer 12 ulike måter europeere er fysisk aktive på fra personer som trener alene hjemme, til klubbidrettsutøvere som kombinerer flere tilbud som treningssentre, offentlige anlegg og organiserte konkurranser.
Bak modellen står forskerne Layne Vandenberg, Olivier Riquier og Antoine Noël Racine.
Ifølge dem gir denne tilnærmingen et mer realistisk bilde av dagens idrettslandskap og kan bli et viktig verktøy for både enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å synliggjøre sine behov.
Stiller spørsmål ved «solidariteten»
Et av de mest kontroversielle funnene i rapporten handler om pengestrømmer i idretten.
ESM bygger på en antakelse om at toppidretten bidrar økonomisk til breddeidretten. Men tallene tyder på noe annet.
For eksempel genererte UEFA 6,8 milliarder euro i sesongen 2023/24. Kun 0,2 prosent (rundt 13,75 millioner euro) gikk til breddeidrett gjennom obligatoriske ordninger.
En analyse av danske idrettsforbund viser dessuten at pengestrømmen i flere tilfeller går motsatt vei: fra bredde til topp. Når offentlige tilskudd trekkes fra, kollapser i praksis solidaritetsmekanismen.
Gamle begreper uten innhold
Rapporten peker også på at seks sentrale begreper i ESM (autonomi, åpen konkurranse, pyramidestruktur, solidaritet, verdier og frivillighet) har endret så mye betydning over tid at de i dag fremstår som uklare og lite operative.
Samtidig er det andre mål som har vært stabile i politiske diskusjoner, som helse, inkludering og tilgjengelighet. Likevel har disse i liten grad vært koblet til selve definisjonen av idrettsmodellen.
Forskerne mener derfor at mye av dagens idrettspolitikk bygger på abstrakte ideer uten konkrete mekanismer eller målbare resultater.
Et annet sentralt problem er manglende transparens i økonomien til idrettsorganisasjoner. Uten felles standarder for rapportering er det nærmest umulig å følge pengestrømmer i systemet. Dette gjør det igjen vanskelig å utvikle kunnskapsbasert politikk.
Ber om bredere debatt om idrettens fremtid
Rapporten avsluttes med en klar oppfordring: Debatten om europeisk idrett må utvides.
I stedet for at idrettsforbund alene setter premissene, bør også myndigheter, private aktører og sivilsamfunn involveres. Målet er å utvikle en modell som faktisk gjenspeiler hvordan millioner av europeere er aktive i dag.
– Dette utfordrer flere etablerte myter i idrettssektoren, sier ISCA-president Mogens Kirkeby.
Han mener en mer realistisk forståelse er avgjørende, særlig i en tid hvor idrettsdeltakelsen er fallende, og mange går glipp av de sosiale, mentale og fysiske fordelene ved en aktiv livsstil.
#LES MER#
