I EU-domstolen denne uka møttes aktørene bak den kontroversielle Superligaen, der de kjemper for å bryte UEFA og FIFAs monopol på å arrangere fotballturneringer, og dem som kjemper mot Superligaen.
Mye står på spill
Selskapet European Super League (ESL), som ble offentliggjort i april 2021 og som består av femten europeiske klubber, hevder i sitt søksmål at UEFA og FIFA har opptrådt som et kartell, og misbrukt sin dominerende markedsposisjon både når det gjelder klubbturneringer og når det gjelder kommersielle rettigheter knyttet til turneringene.
Dersom Superligaen får medhold, kan det få store følger, også for landslagsfotballen. Det hevder i hvert fall NFF. De mener at vi da kan se langt etter norske lag i europeiske turneringer, ettersom det kun er fem ledige plasser for andre lag enn de de som står bak ESL.
– Fotballkartet vil definitivt endre seg radikalt – og det er ikke til det positive, sa fotballpresident Lise Klaveness til NRK.
Kjemper for små fotballnasjoner
Lisa-Mari Moen Jünge er selv fra Molde og hun la vekt på at hjembyen hennes bare har 25.000 innbyggere, men hun fremhevet også Bodø/Glimts kvartfinale i årets Europa Conference League, det fjerde laget i Norge som har kommet til en kvartfinale i en av Europa-cupene.
At et lite lag, fra en liten by nord for polarsirkelen kunne komme så langt i en turnering arrangert av UEFA, ved siden av Moldes Champions League-eventyr, mente Moen Jünge var to eksempler på mulighetene som ligger i europeisk fotball i dag.
Dette er muligheter som blir borte, hvis Superligaen og liknende turneringer får etablere seg i Europa, fremhevet hun på vegne av den norske regjeringen og norsk fotball.
I utgangspunktet ønsket ikke Kulturdepartementet å stille i høringen, men ombestemte seg etter press fra NFF og fotballpresident Lise Klaveness og Moen Jünge stilte på vegne av regjeringen i høringen.
Hun fikk ordet etter representanten fra den svenske regjeringen hadde forsvart dagens ordning, den såkalte «europeiske modellen» og den såkalte «fotballpyramiden».
Vil bevare «den europeiske sportsmodellen»
På vegne av den norske regjeringen fremhevet Moen Jünge følgende punkter.
- Norske myndigheter mener at UEFAs krav om forhåndsgodkjenning av konkurranser og deres sanksjonsmulighet ved brudd på dette kravet, har et legitimt formål og er nødvendig. Derfor er det ikke omfattet av EU-regelverket som omhandler forbud mot konkurransebegrensende virksomhet.
- Det legetime formålet er bevaring av «den europeiske sportsmodellen» som blant annet sikrer åpen konkurranse hvor deltakelse er basert på sportslige prestasjoner, og overføring av midler fra toppen til resten av den europeiske «fotballpyramiden».
- Regjeringsadvokaten trakk frem noen forhold ved «den europeiske sportsmodellen» som er særlig viktige for små land som Norge: Den binder sammen europeere og europeiske klubber som geografisk er langt unna hverandre, den binder sammen topp og bredde i en «pyramide», og den sikrer at de øverste nivåene av pyramiden bidrar til utviklingen av den sosiale og utdannende funksjonen som fotballen har i Europa.
- Hun argumenterte for at superliga-saken i seg selv er et godt eksempel på at UEFAs krav og prosedyrer har et legitimt formål og er nødvendig. Superligaen bryter med prinsippene som ligger til grunn for pyramidestrukturen i den europeiske fotballmodellen.
Ønsker å beskytte dem nederst i pyramiden
Regjeringsadvokaten la vekt på at Superligaen består av de rikeste klubbene i Europa som søker å drive et kartell ved i hovedsak å avvikle prinsippet om åpen konkurranse med deltakelse basert på sportslig prestasjon.
Et slikt system vil innebære ekskludering av mindre europeiske land, samtidig som det skader de tradisjonelle europeiske konkurransene – og det vil også påvirke de som er nederst i pyramiden.
Derfor er det klart at idrettsorganer som UEFA må ha nødvendige instrumenter for å sikre at en slik skadelig organisering av fotballen unngås.
Dette er grunnen til at et krav om forhåndsgodkjenning er begrunnet og nødvendig, mente regjeringsadvokaten.
Det er ventet at EU-domstolen kommer med en uttalelse i saken, 15. desember i år, men det er ventet at denne saken vil gå fram og tilbake i flere forskjellige rettsinstanser i lang tid før det tas en endelig beslutning.
Se hele innlegget til regjeringsadvokat Lisa-Mari Moen Jünge her:
Idrettsjurister imponert over mobiliseringen
Flere eksperter sier til Idrettspolitikk.no at de tror at UEFA og NFF går seirende ut av denne saken, men at det kan komme krav om å spesifisere forholdet mellom det å være regulator (godkjenne nye konkurranser) og organisator (arrangør av turneringer).
Dette er blant annet et poeng Katarina Pijetlovic, amanuensis i idrettsjuss ved Manchester Metropolitan University fremhever.
Hun har blant annet skrevet boken EU Sports Law and Breakaway Leagues in Football som (2015).
Pijetlovic mener at UEFA har havnet i denne situasjonen fordi de har gitt de rike klubbene for mye makt i UEFA.
Seniorforsker Antione Duval ved TMC Asser Instituut i Haag sier til Idrettspolitikk.no at det vil gjøre inntrykk på EU-domstolen at så mange regjeringer er representert og forsvarer «den europeiske modellen».
– Det vil gjøre inntrykk på dommerne i EU-domstolen at land som vanligvis er svært markedsvennlige, som for eksempel Tsjekkia, Danmark og Nederland, forsvarer «den europeiske modellen.
Sjefredaktør Lewis Crofts i MLex har fulgt høringer i EU-domstolen i 15 år og har aldri sett maken til mobilisering fra europeiske regjeringer i en enkelt sak.
– Det er helt tydelig at de ønsker å gjøre en stor og samlet bredside mot Superligaen, sier Crofts til Idrettspolitikk.no.
Representanter for 27 regjeringer deltok i høringen.
