Ledige stillinger
Ledige stillinger

«Et nytt vinter-OL til Norge er lettere sagt enn gjort»

KOMMENTAR: Så er OL-diskusjonen i gang igjen. Argumentet er at Norges dominans i vinter-OL de tre seneste gangene forplikter Norge til å arrangere lekene. Hadde det vært så enkelt.

Del denne artikkelen:

TIDSPUNKT: Sist gang Lillehammer fikk lekene i 1994 og Oslo trakk søknaden for lekene i 2022, var det var en konkurranse mellom forskjellige søkere. Lillehammer slo Østersund/Åre og Oslo overlot kampen til Beijing og Almaty, der Beijing gikk av med en tvilsom seier. Sånn er det ikke lenger.

Nå inviterer IOC inn til forhandlinger med kandidater de mener kan arrangere lekene.

I forkant av årets OL inviterte IOC Sveits inn til forhandlinger om lekene i 2038 og hvis de ønsker å gå videre, får statsgaranti og slipper folkeavstemning, er det nesten sikkert at det er den sveitsiske kandidaten som får lekene i 2038. Det kan i sin tur legge føringer på hvem som får lekene i 2042, og det er ingen selvfølge at et norsk kandidatur stiller særlig sterkt.

For det er ikke noen sammenheng mellom hvor mange gull du tar, og måten IOC vurderer kandidater på.

I forkant av sommer-OL i Paris valgte IOC De franske alper til vinterlekene i 2030 og Salt Lake City til lekene i 2034. Valget var utsatt, blant annet fordi IOC ønsket å utrede klimasituasjonen og fordi de var liten interesse for lekene i 2030.

Stockholm ble invitert til samtaler og ble ganske sjokkert da De franske alper ble trukket opp av hatten. Salt Lake City var eneste kandidaten til lekene i 2034. Og nå ønsker altså IOC eksklusive samtaler med Sveits for lekene i 2038.

Hva da med lekene i 2042? Sapporo og Calgary vurderte lekene i 2034. Og skulle de kaste seg inn i kampen igjen, stiller de sterkt. Sapporo er kanskje den sterkeste kandidaten, fordi det er i Asia. Men det er også en asiatisk outsider: Almaty i Kasakhstan.

Like før årets OL måtte Saudi-Arabia og Trojena kaste inn håndkledet for de asiatiske vinterleker i 2029. De går istedenfor i Almaty. Det kan være en god start på en vinter-OL-søknad, og kan blir et plaster på såret for det sure tapet for Beijing om lekene i 2022, som flere observatører mente var manipulert.

PENGER: Uansett hvordan du vrir og vender på det kommer lekene til å handle om penger. Gjenbruks-OL i Milano Cortina kostet i størrelsesorden 60-70 milliarder kroner, ca. 40 milliarder i statsgaranti.

Et regnskapsteknisk knep for å argumentere for OL i Norge i framtiden er å dele opp summen i antall år det er til lekene skal finne sted. Hvis det realistiske er å få lekene i 2046 blir det 3 til 5 milliarder, hvis vi tar utgangspunkt i kostnadsrammen til årets leker. Men så enkelt er det ikke.

For det er ikke bare OL som trenger penger i årene framover.

Dagen etter rekordlekene i Milano Cortina fortalte Toppidrettssjef Tore Øvrebø at han ønsker seg en milliard til nytt Toppidrettssenter, i tillegg til vinter-OL.

Samme dag som avslutningsseremonien hadde idrettspresidenten et debattinnlegg i Dagsavisen der hun skriver at «Totalt har 2.900 idrettslag utfordringer på anleggssiden.» Dagen etter skrev lederen i samme avis Et rungende ja til OL i Norge. Tror neppe det var ironisk ment.

På mandag var Svømmeforbundet sammen med NIF hos Kunnskapsdepartementet for å sikre penger til svømmeopplæring i barnehagene.

Og når NFF har fått bygget det nye nasjonalanlegget sitt til en milliard ønsker de at staten skal bidra med milliardbeløp til å bytte ut kunstgress.

Og sånn kan vi holde det gående.

Det idretten må spørre seg om er om det er realistisk at de kan få alt de ber om eller om de må prioritere?

Og hva med flertallet av politikere på Stortinget, som til VG i seiersrus etter årets leker, sier at de er for et vinter-OL på norsk jord? Har de penger til alt dette?

LOKALISERING: Helt siden Tromsø ble vraket av NIF til lekene i 2018 og Oslo poppet opp som en kandidat til lekene i 2022 har det vært harde fronter mellom regioner i Norge om hvor nye leker i Norge eventuelt skal holdes.

Og selv om IOC nå tillater at lekene spres utover, slik tilfellet var i Italia i år, må anlegg oppgraderes og nye anlegg bygges. Da blir penger og lokalisering garantert sauset sammen og vi har det gående igjen.

SVENSKE FORHOLD: Da Stockholm la planer for OL i 2030, inviterte de Norge til å arrangere skøyteøvelsene. Men det ble aldri en realitet og svenskene tapte for åttende(!) gang kampen om å få vinter-OL.

Hvis Norge går sammen med Sverige om framtidige vinter-leker er det i hvert fall noen å dele regninga med. Og samtidig kan man ta gull fra Sverige på deres hjemmebane. Er det der mulighetene ligger?

#LES MER#

Journalist og kommentator, Idrettspolitikk.no
Del denne artikkelen:

Related Articles

FØLG OSS

1,307FansLik
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT