I rapporten har Human Rights Watch (HRW) intervjuet 14 arbeidere fra Bangladesh, India og Nepal mellom juni og august 2025. Minst åtte av disse er tilknyttet prosjekter eid av Aramco. Arbeiderne opplyser at de fortsatte å arbeide frem til mars, til tross for at lønnen uteble.
Ifølge medieoppslag fra Nepal og India hevder minst 850 arbeidere at de ikke har fått lønn i flere måneder. HRW understreker at det reelle omfanget kan være langt større.
Dystert bilde tegner seg
Dette utfyller informasjon fra tre uavhengige rapporter som kom i mai i år og også erfaringer Idrettspolitikk.no har etter to turer til Saudi-Arabia på ett år.
Amnesty International kom 13. mai med en rapport om kenyanske hushjelper i Saudi-Arabia, der de påviser voldelige og diskriminerende arbeidsforhold og grov rasisme.
Dette er en gruppe migrantarbeidere («domestic workers»), som det tidligere er lite informasjon om og som utgjør store mørketall i statistikkene om overgrep på migrantarbeidere.
Da Idrettspolitikk.no og Josimar var i Riyadh i Saudi-Arabia i desember i 2024, hadde vi avtale med to kenyanske kvinner, som hadde jobbet som hushjelper.
Den ene hadde vært utsatt for grov mishandling, blitt voldtatt og fått barn. Da vi snakket med henne på telefon var barnet svært syk og de bodde på gata.
Avtalen var at Idrettspolitikk.no og Josimar skulle møte begge de to kvinnene på et sted der de ikke ble eksponert og med lovnad om anonymitet. Møtet skjedde aldri. De kuttet kontakten, uten at vi fikk vite hvorfor.
Amnesty-rapporten gir et innblikk i hva de to kvinnene og mange andre har gjennomgått i Saudi-Arabia.
Uoppklarte dødsfall
Dagen etter Amnesty-rapporten kom ut, kom både Human Rights Watch og FairSquare med hver sin rapport om situasjonen i Saudi-Arabia.
Og at saudiske myndigheter på det tidspunktet verken hadde gjort tiltak for å beskytte arbeiderne mot dødsfall, gransket det som har skjedd eller gitt kompensasjon til familiene som hadde mistet noen i disse ulykkene.
Dette ligner forholdene vi så i forbindelse med Qatar-VM, men i langt større skala, og i en tidligere fase av VM-forberedelsene.
Når det gjelder HRWs rapport i september i år har Saudi Arabias Human Resources and Social Development Ministry erkjent at det finnes saker om ubetalt lønn, og sier at bedragene fra Sendan International ble oppdaget via landets lønnsbeskyttelsessystem (Wage Protection System).
Myndighetene opplyser at de har gjort tiltak for å hjelpe de berørte arbeiderne.
Til HRW forteller arbeiderne om svært vanskelige forhold mens de venter på lønnen sin. Det er mangel på mat, og de har pådratt seg store lån som de måtte ta for å betale reisekostnader og utgifter de hadde til agenter som brakte dem til Saudi-Arabia.
Og de som har mister jobben, mister også arbeidstillatelsen og lever i Saudi-Arabia ulovlig og kan kastes ut av landet uten at lønnen blir betalt.
I ørkenen med alt de eier og har
Dette var også virkeligheten til en gjeng med arbeidere fra Bangladesh som Idrettspolitikk.no og Josimar møtte i NEOM og Riyadh i desember 2024.
Arbeidere fra Bangladesh utgjør en av de største migrantarbeidergruppene i Saudi-Arabia og mange av VM-anleggene skal bygges av nettopp disse arbeiderne, ofte gjennom underselskaper med eiere fra India, Kina eller andre land.
Vi møtte Sagnik* og 12-15 av kollegaene hans utenfor ultraluksusøya Sindalah i NEOM ved Rødehavet. Sindalah er en øy og på en halvøy innenfor finner du administrasjonssenteret for øya, tilhørende byggeprosjekter og en egen moské.
Der fant vi Sagnik og kollegene hans midt i ørkenlandskapet med alt de eide i noen få kofferter. Vi ble forklart at de hadde mistet jobben og var på vei til Riyadh for å finne seg noe annet å gjøre.
De satt noen hundre meter fra inngangsporten til halvøya og da vi kom bort til gjengen med koffertene var Sagnik svært interessert i å fortelle sin historie til oss. Vi fikk telefonnummeret hans og vi avtalte å ta kontakt igjen når vi alle var tilbake i Riyadh.
Da vi møtte ham og fetteren hans i Riyadh et par dager etter fikk vi vite at de satt i ørkenen med alt de eide og hadde fordi de hadde mistet jobben etter å ha streiket fordi de ikke hadde fått lønn på mange måneder.
– Hver dag spurte jeg om de hadde tatt en titt på timelisten min. Jeg hadde 190 timer utestående. Sjefen sa hele tiden at pengene kom snart, fortalte Sagnik oss.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Det gjorde de ikke.
Sagnik og kollegene kunne jobbe 10 til 12 timer hver dag uten lunsjpause, seks dager i uken. Gjennom en underleverandør jobbet Sagnik for Transcend Arabia. Selskapet presenterer seg som «en av Saudi-Arabias ledende tjenesteleverandører etablert for å møte de komplekse kravene i den industrielle ingeniørsektoren».
Ifølge nettsiden til selskapet har de 2.500 ansatte og betjener 36 industrier, med Aramco – Saudi-Arabias statlige oljeselskap og FIFAs hovedsponsor – som sin mest fremtredende kunde.
I Saudi-Arabia eksisterer ikke streikeretten og da de begynte å streike ble Sagnik og kollegaene hans nektet adgang til innkvarteringen sin. Da de gikk ut i streik, fikk de sparken på stedet og med det mindre sjanse for å få jobb igjen.
Sagnik fortalte at Transcend Arabia skyldte ham et betydelig beløp. Men hvordan skal han hevde sine rettigheter når kontrakten er med en underleverandør?
– Reglene og forskriftene i NEOM er gode, sa han til Idrettspolitikk.no.
Men det er en sannhet med modifikasjoner innrømmet han.
– Du har underleverandører, underleverandører og enda flere underleverandører. Min underleverandør er en dårlig arbeidsgiver. Jeg har ikke fått lønn og jeg har heller ikke fått godkjent timelistene mine, sa han.
Uten en arbeidsgiver er Sagniks Iqama (arbeids- og oppholdstillatelse) ikke lenger gyldig, noe som gjorde at han var i Saudi-Arabia uten arbeidstillatelse.
Den bangladeshiske avisen The Business Standard rapporterte nylig at mellom 350 og 400 arbeidsmigranter returnerer til Bangladesh hver dag, hvorav rundt 70 prosent kommer fra Saudi-Arabia. Ofte fordi de har mistet arbeidstillatelsen, Iqama.
Begrensede vern og forsinkede løsninger
Saudi Arabia lanserte i oktober 2024 en forsikringsordning — Expatriate Worker Wage Insurance Service — for migranter som ikke får lønn. Men ordningen har strenge begrensninger:
- Arbeidere kan først kreve kompensasjon dersom lønn ikke er betalt i minst seks måneder.
- Minimum 80 % av de ansatte i selskapet må være rammet. Disse kravene ekskluderer mange tilfeller.
- Selv blant de berørte ved Sendan International, sier HRW at åtte av elleve intervjuede ikke har søkt på ordningen, blant annet på grunn av frykt for konsekvenser for arbeidstillatelsen eller deportasjon.
*Sagnik er ikke hans ekte navn. Han er anonymisert for at han ikke skal havne i trøbbel hos saudiske myndigheter.
#LES MER#
