Sandbakk hevder at den egenorganiserte aktiviteten er i ferd med å forvitre, og bruker løkkefotball, slåball og sisten som eksempler.
Les Øyvind Sandbakks uttalelser her.
Sosiale ulikheter
Men egenorganisert aktivitet forvitrer ikke, den har bare fornyet seg. I dag handler det om helt andre former for aktivitet: trampoline, frisbeegolf, ulike sykkelaktiviteter, parkour, streetdance, klatring – og ikke minst friluftsliv. For å nevne noe.
Og spør vi barn og unge selv, er det et ønske om mer tid til lek og fri utfoldelse fremfor faste treningstider og konkurransepregede tilbud. Det må vi ta på alvor.
Ungdata-undersøkelsen 2025 viser at 81 prosent av ungdommene trener minst én gang i uka, det høyeste tallet siden målingene startet. Det er særlig gutter som trener mer, og økningen kan i hovedsak knyttes til at flere trener på treningsstudio. Samtidig er det 12 prosent som sjelden eller aldri trener. Det er disse vi må bekymre oss for. Hvordan skal vi nå dem?
Løsningen finnes i klasserommet?
Gamle læreplaner i kroppsøving hadde et tydeligere fokus på prestasjon og ferdigheter i tradisjonelle idretter. Dagens mål handler om å utvikle bevegelsesglede, mestring og livslang fysisk aktivitet. Det er en utvikling vi bør styrke, fordi den favner bredere og kan nå ungdom som i dag er for lite fysisk aktive. ‘
Skolen er en arena som når alle barn, og vi støtter mer fysisk aktivitet i skolen. Men vi må bygge på kunnskap om hva som faktisk motiverer til aktivitet, og lytte til barnas egne ønsker og behov.
Utnytt skolegårdene
Barn tilbringer rundt 3000 timer i skolegården gjennom grunnskolen. Her ligger et enormt potensial til å fremme bevegelse, inspirere og motivere til mer fysisk aktivitet – og til å utjevne sosiale forskjeller.
Vår erfaring er at norske skolegårder i dag ofte er for små, ensformige, blottet for naturkvaliteter og med lite variasjon i innhold. De domineres gjerne av store ballflater og andre elementer som i hovedsak appellerer til gutter.
Derfor har vi i Tverga tatt til orde for et nasjonalt skolegårdsløft og mener det kan bidra til bedre folkehelse, sterkere læringsmiljø og mer inkluderende møteplasser for barn og unge. Men en satsning må skje på barnas premisser, ikke (topp)idrettens.
Vi trenger en oppdatert idrettspolitikk
Dagens idrettspolitikk har «idrettsglede for alle» som visjon, og bygger på en stortingsmelding fra 2011 som slår fast at vi trenger flere tiltak rettet mot å få de fysisk inaktive i aktivitet.
Meldingen er utdatert – ikke fordi målet er feil, men fordi tiltakene bommer. Innsatsen har i stor grad handlet om å inkludere alle i de tradisjonelle idrettene, i stedet for å utvikle et mer mangfoldig tilbud som faktisk møter ulike ønsker og behov.
Sandbakk har rett i at vi står overfor en tikkende helsebombe. Fysisk aktivitet er en av nøklene til god folkehelse – det er det bred enighet om. Men løsningene blir stort sett for enkle. For tradisjonelle. Og ikke så treffsikre overfor de som trenger det mest.
En appell til politikerne
Utviklingen av møteplasser for idrett og fysisk aktivitet krever nytenkning. Vår erfaring er at betydningen av åpne og tilgjengelige lavterskelarenaer ikke anerkjennes fullt ut. Det mangler gode støtteordninger for nyskapende anlegg. Og skolenes uteområder burde vært et satsingsområde.
Dette håper vi en ny regjering vil ta tak i etter valget. For dette handler ikke bare om idrett, men om folkehelse, fellesskap og om å gjøre det enklere og morsommere å være i aktivitet. Det handler om å satse på det som faktisk virker – og investere i løsninger for fremtiden.
#LES MER#
