Bahrain, Saudi Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater og Aserbajdsjan er alle på årets Formel 1 kalender. Alle disse landene bryter med en rekke menneskerettigheter som bruk av tortur, sanksjoner av folk som bruker ytringsfriheten sin, diskriminering mot kvinner og slaveri.
Alt dette skjer uten at Formel 1 engasjerer seg.
Jeg mener at Formel 1 må ta dette på alvor og ignorere den enorme pengesekken de får.
Etter at Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) innførte en regel som straffer førere for å kritisere organisasjonen, er det enda viktigere at både publikum og fremtredende stemmer i sporten engasjerer seg aktivt i kampen for menneskerettigheter.
FIA på vei mot et diktatorisk regime
I januar i år innførte FIA nye og strenge regler. Reglene fastslår at førere som gjentatte ganger banner eller kritiserer FIA, kan straffes med suspensjon og poengtrekk i førermesterskapet.
Det er tydelig at disse endringene er ment å hindre uenighet, og det virker som om FIA er mer opptatt av å beskytte sitt eget omdømme enn å tillate konstruktiv kritikk.
Ved å innføre strenge straffer for noe så grunnleggende som ytringsfrihet, fremstår FIA som en organisasjon som ikke tolererer kritikk.
Dette blir spesielt problematisk når man ser på den kritikken FIAs president, Mohammed Ben Sulayem, har fått, samt de pågående kontroversene rundt hans ledelse.
I stedet for å ta ansvar, velger FIA å straffe de som våger å uttrykke sin misnøye. Det er åpenbart at førerne ikke vil tørre å kritisere FIA, dersom de risikerer poengtrekk og suspensjon.
Dette skaper et slags diktatorisk styre som fratar førerne muligheten til å uttrykke sine bekymringer. Istedenfor å ta avstand til de kontroversielle landene på Formel 1-kalenderen, ser FIA ut til å ta i bruk deres autoritære styremetoder.
«Formel 1s respekt for menneskerettigheter»
Selv har Formel 1 en uttalelse som beskriver deres forpliktelse til å respektere menneskerettigheter globalt. Denne forpliktelsen til å respektere menneskerettigheter kan virke utfordrende når de velger å arrangere løp i land som Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Aserbajdsjan, som alle har blitt kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Dette er til tross for at Formel 1 fremhever et globalt ansvar for å respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, som begrensinger på ytringsfrihet, manglende politiske friheter og dårlige arbeidsforhold for migrantarbeidere.
Formel 1 kan ikke hevde å respektere menneskerettigheter når de fortsetter å samarbeide med sponsorer og regimer som aktivt undergraver disse rettighetene.
Det er tydelig at Formel 1 prioriterer økonomiske og kommersielle interesser fremfor etisk ansvar. Som en av verdens største idretter er dette både flaut og skammelig for sporten.
De siste månedene har det vært spekulert på om Formel 1 vil besøke Afrika i fremtiden, etter at Rwanda har søkt om å arrangere et Formel 1-løp.
Å få et afrikansk land tilbake på Formel 1-kalenderen er selvsagt positivt for sporten, men dersom Rwanda får arrangere løp, vil det nok en gang være et klart eksempel på at Formel 1 har blikket rettet mot profitt, uten å ta hensyn til menneskerettighetssituasjonen i landet.
Rwanda har blitt kritisert for brudd på ytringsfrihet, politisk undertrykkelse og begrensede sivile rettigheter.
I stedet burde Formel 1 vurdere å arrangere løp i Sør-Afrika, som var det siste afrikanske landet som hadde et løp, tilbake i 1993. På den måten kunne Formel 1 både besøke et nytt kontinent og en legendarisk bane, nemlig Kyalami-banen.
Vi trenger sterke stemmer
Førerne og lagene i Formel 1 har en stor innflytelse på FIA og Formel 1, ettersom de er en viktig brikke i sporten og har betydelig makt, både økonomisk og mediemessig.
Deres beslutninger kan føre til endringer i hvordan organisasjonen håndterer vertslandet. Med FIAs nye regler, vil det bli vanskelig for førerne å ytre sin mening.
Oss, nemlig publikummet, sitter med langt mindre innflytelsesmakt. Vi kan protestere, boikotte eller uttrykke misnøye, slik vi så på Formel 1s lanseringsarrangement «F1 75», der FIA ble møtt med buing fra salen.
Men uten de store stjernene som risikerer poengtrekk for å kritisere FIA, er det begrenset hva vi kan oppnå.
Legender i sporten som Lewis Hamilton og Sebastian Vettel, har begge tidligere vært åpne om menneskerettighetssituasjonen i ulike land på Formel 1-kalenderen.
Nå som Hamilton og de andre førerne kan risikere straff for å uttrykke kritikk mot FIA, må Vettel, sammen med andre store figurer i sporten, bruke stemmen sin til å kritisere både FIA og Formel 1.
Trusselen om sanksjoner for å uttrykke misnøye er et ansvar som sportens største stjerner bør stå sammen om å beskytte. Vi må få en slutt på FIAs autoritære tendenser og bidra til å bevare en kultur preget av åpenhet, ansvarlighet og respekt for menneskerettigheter i motorsporten.
KNA som NFF
Under fotball-VM i Qatar benyttet Norges fotballforbund (NFF) sitt medlemskap i FIFA for å kritisere dem for menneskerettighetsbruddene knyttet til mesterskapet.
Norges representant i FIA, Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA), bør følge NFFs eksempel og bruke sin stemme til å kritisere hvordan Formel 1 håndterer menneskerettighetssituasjoner i land på Formel 1-kalenderen.
Kritikk bør også rettes mot Norges Bilsportforbund (NBF), som representerer bilsporten både nasjonalt og internasjonalt. Både NBF og KNA har dermed en indirekte rolle når det gjelder Formel 1-løp i land som bryter med menneskerettigheter.
For å skape endring i Formel 1, må vi alle bruke stemmen vår. Førere, lag og publikum har en viktig rolle i å sette press på FIA og Formel 1 for å prioritere menneskerettigheter over økonomiske interesser.
FIA har allerede truet førernes ytringsfrihet, og derfor må andre viktige stemmer også uttrykke sin mening. Vi må stå sammen for å bevare sportens ære og sikre at menneskerettigheter alltid kommer først.
