Meldingene popper inn om at norske myndigheter inngår avtaler med Kina under statsminister Støres besøk i Kina. Vi snakker september 2024.
Norges Bank har inngått samarbeid med sin motpart i Kina. Det er inngått et klimasamarbeid mellom norske og kinesiske myndigheter. Osv. Og det kommer sikkert mer.
Og så få vi høflig beskjed om at menneskerettighetssituasjonen skal berøres i samtalene med kinesiske myndigheter. Men vi får ingen detaljer.
Det ligger nemlig i avtalen med Kina som kom på plass da Solberg-regjeringen gikk bak ryggen på idretten for å kvitte seg med straffen Kina påførte Norge etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.
Det var TV2 som i februar 2020 først avslørte innholdet i idrettsavtalen mellom Norge og Kina, en avtale som ble inngått uten at daværende idrettspresident Tom Tvedt visste noe om avtalen eller innholdet i den.
Nobels fredspris roter det til for Norge
Det hele startet i 2010 av en Høyre-politiker.
Det var Jan Tore Sanner, som senere ble finansminister, som i 2010 nominerte Liu Xiaobo til Nobels fredspris, en pris kineseren fikk, og som var starten på det iskalde forholdet mellom Norge og Kina.
Det var flere i Høyre som ønsket denne prisen og som også kjempet for frihet i Tibet og for et oppgjør etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989.
Dette stoppet opp med en gang de samme politikerne ble med i Solberg-regjeringen. De vendte sine venner ryggen med en gang de fikk makt og ønsket å tjene penger i Kina.
Det er dette som er bakteppet til situasjonen norsk idrett havnet i.
Den norske regjeringen brukte idretten som virkemiddel for å komme seg ut av en situasjon som deres egne hadde satt seg i.
Bakgrunnen for avtalen
Den 7. april 2017 signerte Norges daværende ambassadør til Kina, Svein Ole Sæther, og sportsminister og president i Den kinesiske olympiske komité i Kina, Gou Zhongwen, et omforent memorandum (MOU) om idrettssamarbeid mellom Norge og Kina.
Memorandumet hadde en varighet på 5 år, fram til 6. april 2022.
For å ytterligere å konkretisere samarbeidets innhold og varighet på de ulike prosjektene ble det blitt utarbeidet to handlingsplaner.
Handlingsplanen for 2018 ble signert i Oslo 11. mai 2018 av daværende Kulturminister Trine Skei Grande og sportsminister i Kina, Gou Zhongwen.
Handlingsplanen for 2019-2020 ble signert 16. oktober 2018 i Beijing av Norges daværende ambassadør til Kina, Geir O. Pedersen og sportsminister i Kina, Gou Zhongwen.
Partene hadde dialog om en handlingsplan for den resterende perioden av MOU-ens varighet, men den uforutsigbare koronasituasjonen førte til at den aldri ble ferdigstilt eller signert, ifølge NIFs evalueringsrapport, som kom i 2022.
På idrettsområdet var det Kulturdepartementet (KUD) som var ansvarlig departement for samarbeidet på norsk side, mens Norges idrettsforbund (NIF) hadde en koordinerende rolle ovenfor norske bidragsytere både innenfor og utenfor idrettsorganisasjonen, og de hadde jevnlig dialog med Den kinesiske olympiske komité.
I avtaleperioden hadde kinesisk idrett samarbeid med flere aktører gjennom forskjellige særforbund eller gjennom skoler/toppidrettsgymnas i Norge.
NTG Lillehammer/NTG Kompetanse, Meråker Videregående Skole, Heimdal Videregående Skole, Hopp – Skiforbundet, Håndball, Bordtennis, Antidoping Norge, i tillegg til flere private aktører hadde avtaler med kinesiske utøvere og forbund, som et resultat av denne avtalen.
Idrettspolitikk.no har tidligere vært i kontakt med tidligere idrettspresident Tom Tvedt og spurt ham om hva han mener om NIFs evaluering av Kina-avtalen. Han ønsket ikke å gi noen kommentar.
Avtalen legger munnkurv på norske regjeringer
Støre-regjeringen har hele tiden vært lojal overfor Solberg-regjeringens avtale med Kina og tviholdt blant annet på at det var riktig å reise til OL i Beijing til tross for alle rapportene om menneskerettighetsbrudd i Kina, og selv om flere land droppet å sende politiske representanter til lekene nettopp på grunn av brudd på menneskerettigheter.
Det skyldes avtalen som daværende utenriksminister Børge Brende inngikk på vegne av Solberg-regjeringen i desember i 2016 og som ledet til den såkalt «Felleserklæringen» mellom Norge og Kina.
Siden da har norsk idrett gjort alt i sin makt for å unngå en debatt om OL i Beijing.
På norsk side ble dette samarbeidet finansiert av tippemidler, penger som vanligvis brukes til breddeaktivitet i Norge.
Strid om finansiering
I avtale-perioden havnet NIF og daværende idrettspresident Berit Kjøll oppi en konflikt om finansering av avtalen. Striden gjaldt bruken av spillemidler.
I 2017 vedtok styret i idrettsforbundet at de ikke skulle bruke spillemidler på samarbeidet med Kina.
Isteden ønsket de at regjeringen, som hadde inngått avtalen med Kina, skulle finansiere prosjektet på andre måter.
Allikevel ble NIF beordret til å bruke 3,2 millioner kroner fra spillemidlene for å koordinere idrettsavtalen Norge hadde med Kina.
– Jeg har vært tydelig på at vi ønsker disse midlene på siden av spillemidlene. Men det er Kulturdepartementets suverene rett til å fatte beslutninger i denne saken og det har vi forholdt oss til, sa Berit Kjøll til NRK da dette ble kjent.
Kjøll mente at idretten enten kunne velge å følge opp avtalen til regjeringen, og da også bruke spillemidler, eller å nekte. De valgte det første.
– Vi kan jo ikke like det. Og jeg har vært tydelig på at vi ønsker disse midlene på siden av spillemidlene. Men det er Kulturdepartementets suverene rett til å fatte beslutninger i denne saken og det har vi forholdt oss til, sa Kjøll til NRK.
Finansieringsmodellen og framtidig bruk av midler til tilsvarende prosjekter er ikke berørt i NIFs egen evalueringsrapport som kom i august 2022.
Kina-avtalen er en skamplett i norsk idrettshistorie og det er svært betenkelig at norsk idrett verken har greid å diskutere hvordan dette kunne skje og at det ikke er gjort noen grep for at dette aldri kan skje igjen.
Politikerne er på sin side likegyldige så lenge de kan sole seg i glansen av avtalene de inngår med kommunistpartiet i Kina.
Les også: «VG opptrer som kommunistpartiets forlengede arm»Les også: «Hva om Kina bruker idrett som verktøy for å bringe oss til taushet?»
