Kronikken om moms er skrevet sammen med Røde Kors og Frivillighet Norge.
Den kommer bare to måneder etter at Idrettsforbundet la fram et 12 siders dokument med innspill til statsbudsjettet på syv områder.
I innledningen til statsbudsjettinnspillet fremhever de at de kan bidra til å løse flere av samfunnets utfordringer, hvis de får rammebetingelser til det.
– Norge står overfor store utfordringer; økende barnefattigdom, utenforskap, psykisk og fysisk uhelse og økende ungdomskriminalitet er utviklingstrekk som vil gi Norge store samfunnsøkonomiske tap i årene fremover og ikke minst er det en personlig belastning for de som rammes.
Vil bidra til å løse mange samfunnsproblemer
De mener at norsk idrett er og vil være en del av løsningen på mange samfunnsproblemer.
Summerer du kravene i dokumentet og alle andre krav som idretten kommer med snakker vi om milliardbeløp.
Og nesten hver gang det oppstår en krise eller det blir rettet søkelys på problemer i idretten (koronapandemi, diskriminering, fattigdom) kommer myndighetene med ekstrabevillinger, ofte over statsbudsjettet og utenom spillemidlene.
I etterkant kommer det ofte krav om å beholde disse ordningene eller bevillingene.
I år kom regjeringen med rekordsum til idretten og bevilget 3,723 milliarder kroner av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål. Summen representerer en økning på 288 millioner kroner fra fjorårets utbetaling.
Men med alle ekstrabevillingene, kravene fra idretten om anleggsløft og mer hjelp til å bidra til samfunnsøkonomiske besparelser blir andelen av tippemidlene stadig mindre av det de får, og det de krever.
Oppi alt dette kjemper de en kamp for å bevare spillemidlene og den norske enerettsmodellen.
Problem med spill
For kort tid siden var Idrettsforbundet med på å finansiere en rapport fra Oslo Economics om de samfunnsøkonomiske besparelsene ved den norske reguleringen av pengespill.
Det er 3,1 milliarder i året og tilsvarer nesten hele summen som de får av tippemidlene hvert år.
Det er en hederlig sak å kjempe for at færrest mulig får problemer av å spille Norsk Tippings spill, men hvorfor skal idretten kjempe for en ordning, som på den ene siden skaper problemer og samtidig står for mindre og mindre av den totale mengden ressurser som de trenger eller sier de behøver?
Trenger å se idretten i en større sammenheng
Avsløringene i VG og andre norske medier de siste månedene og årene om mangel på idrettsanlegg og skjevfordeling av treningsfasiliteter og frivillige viser at Norge trenger en helhetlig idrettspolitikk, akkurat slik norsk idrett ber om.
Da trenger man å se idrettens finansiering i et samfunnsperspektiv og ikke bare som et lappeteppe av forskjellige finansieringsordninger, som er avhengig av omsetningen til Norsk Tipping eller politikeres eget forgodtbefinnende.
Hva om idretten ga slipp på Norsk Tipping og lot politikerne bestemme veien videre for norsk spillpolitikk uten idrettens hjelp og heller gikk sammen med politikere om å etablere langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for norsk idrett – til glede for hele befolkningen?
Les mer: «Er det på tide å fri seg fra Norsk Tipping?»
