Det blir vanligere med psykisk uhelse og overvekt. Norge leder an i Vest-Europa. Samtidig brukte Norge 417 milliarder kroner på helsetjenester i 2021. Til sammenligning får idretten litt i overkant av 3 milliarder.
Vi i Viken idrettskrets har akkurat blitt medlem i Folkehelseforeningen fordi vi ønsker å være samarbeidspartner på viktige folkehelseområder.
Verdien av idrettens folkehelsearbeid er underkommunisert.
Det usynlige folkehelsearbeidet
Det er frustrerende at det helsefremmende arbeidet ofte ikke blir lagt merke til. Folkehelsesuksesser er de usynlige overskriftene ingen leser. Det vi leser om, er rop om behandling og mangler i helsevesenet.
Vi må i denne sammenheng huske på at en viktig årsak til hvorfor ungdom slutter er at leken ble til alvor.
Mer raushet og mindre alvor vil endre hvordan vi fremstår som organisasjon, og det er samtidig bra for psykisk helse.
Fortsette med idrettens helsefremmende arbeid
WHO har en enkel oppfordring: skap aktive lokalsamfunn, aktive omgivelser og aktive systemer.
I den forbindelse er det viktig at vi anerkjenner at mange idrettslag allerede driver med helsefremmende arbeid. For idretten er en viktig bidragsyter, blant annet gjennom prosjektet Aktive Lokalsamfunn, fysisk tilrettelegging for aktivitetsområder, aktivitetstiltak som 60+ og Aktiv på dagtid.
Denne type aktiviteter er med på å etablere og beholde enkeltindividers aktive identitet. Dette er en type aktiviteter og satsinger vi må fortsette med.
Fare for at folkehelse ikke blir en kjerneoppgave for idretten
Men nå er det er en risiko for at idrettslagsledere som leser Idrettsforbundets langtidsplan for 2023-2027 «Idretten vi» føler at de ikke driver med idrettens «kjerneoppgaver», hvis de, i tillegg, legger til rette for økt fysisk aktivitet som retter seg mot folkehelse.
Vi mener at idrettslagene selv kan bestemmer hva deres «kjerneoppgaver» er, spesielt når disse bidrar til inkludering og til å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Vi vet at idrettslag, særkretser og idrettsråd ønsker at folkehelse skal prioriteres i Idrettsforbundet planer i tiden framover.
I den forbindelse ønsker jeg å fremheve tre områder der idretten kan bidra til bedre folkehelse:
1. Samarbeid mellom idrett og skole og mellom idretten og andre organisasjoner.
2. Sikre arealer til flere nærmiljøanlegg og utvikle skoleanlegg som legger til rette for allsidig aktivitet.
3. Søkelys på helsefremmende praksis i alle idrettslag for utøvere, frivillige og hele befolkningen. Idrettsglede, godt kosthold, antidoping, mangfold og inkludering som fremmer et positivt kroppsbilde.
Vi må gjøre det enklere for idrettslagene å organisere og tilby aktiviteter som bidrar til å styrke idrettens rolle som en viktig folkehelseaktør. Dette må komme tydelig frem i den neste strategiplanen til norsk idrett.
