Det er både svært inspirerende og svært frustrerende det som skjer i og rundt FIFA i disse dager. Inspirerende fordi pressen har greid å avsløre FIFA-presidentens lyssky virksomhet. Frustrerende fordi noen av oss har kommet med informasjon i mange år om det som har skjedd i kulissene i FIFA uten at noe har skjedd. Få har brydd seg. Ikke bare i den såkalte fotballfamilien, men også i norsk media. Endelig skjer det noe!
De siste avsløringene rundt det som skjedde under og etter fotball-VM var et resultat av arbeidet til gode kolleger, stort sett i Storbritannia, der blant andre Martyn Ziegler i The Times har vært i førersetet.
Det gjelder i første omgang FIFA planen FIFA Forward Enterprise (FFE), som etter planen (i hvert fall slik det kom fram i media) skulle samle FIFAs kommersielle rettigheter i en ny struktur, blant annet kontrollert av folk tett på Donald Trump, og med en god pensjonsordning for Infantino. Senere har det lekket ut brev som ser ut som ren utpressing av medlemsforbun og intern kommunikasjon som forteller om en FIFA-ledelse som ble tatt helt på senga av Infantinos nære samarbeid med Donald Trump og hans innerste krets.
Disse avsløringene er sprengstoff fra journalister som har jobbet i gamet i mange år og som har skaffet seg gode kilder, som nå betaler seg. Samtidig kommer det saker om gamle forhold i FIFA, som blir presentert som avsløringer, men som har vært kjent i mange år, og som blant andre undertegnede og kollega Jan Jensen i Danmark har skrevet om i mange artikler. Mye av dette er også nevnt og dokumentert i boka Det farlige spillet som kom ut i 2025.
I norsk medier refereres det nesten utelukkende til saker i utenlandsk presse når FIFA-skandalen utvikler seg fra time til time, minutt for minutt. Det ser ut som de velutviklete KI-maskinene til norske mediehus jobber på høygir. Klipp-sakene kommer ut nesten samtidig som originalartiklene i The Times, The Telegraph, The New York Times eller Sky News, for å nevne noen av de utenlandske mediene som har kommet med noe nytt til torgs i denne saken.
Men de er nesten klinisk fritt for egne kilder, bortsett fra sitater av Lise Klaveness eller tidligere FIFA-topper eller andre gamle helter som har sagt det samme i mange år. Det sier litt om prioriteringene til norske medier på FIFA og fotballpolitikk de siste årene.
Samtidig dukker det som sagt opp gamle saker i ny innpakning (og som også blir sitert ukritisk i norske medier. Her virker det som KI-motorene har et tidsfilter og også filter mot å grave fram artikler som er skrevet på norsk og dansk).
På en måte er det bra fordi de alvorlige anklagene som kom ut i offentligheten som avsløringer for flere år siden, får et nytt og bredere publikum. Men også her frustrerende fordi disse sakene, om flere hadde tatt seg bryet med å sette seg inn i dem for flere år siden, kunne ført til at Infantino hadde fått trøbbel før etter fotball-VM i 2026.
Det er bra at UEFA nå reagerer mot en president som burde vært fjernet for flere år siden. Samtidig viser UEFA og mange europeiske fotballtoppers reaksjon på Gianni Infantinos alenegang denne gangen et hykleri i verdensklasse.
Paradoksalt nok blottlegger de seg når de nå bruker gamle saker mot Infantino og på den måten viser at pressen har hatt rett i mange år. Til nå har de gjort alt de kan for å benekte, avvise eller ignorere spørsmål fra journalister.
Dette blir veldig tydelig i begjæringen som UEFA sendte til domstolene i USA, og i brev de har sendt rundt til alle mulige folk som kan knyttes til Infantinos mange eskapader i årenes løp.
Idrettspolitikk.no sitter på begjæringen til domstolen i New York der de krever at all dokumentasjon om blant annet investorer, verdsettelser, kommersielle rettigheter og beslutningsprosessen blir bevart. UEFA ber også om at informasjon om eventuelle framtidige roller eller økonomisk kompensasjon til Infantino blir sikret. De truer også FIFA og FIFA-presidenten med søksmål.
I dette dokumentet ramser UEFA opp det de mener er Infantinos ugjerninger og tvilsomme disposisjoner i mange år.
Her er et lite utvalg.
- Infantino opplyste at UEFA hadde gitt ham 500.000 euro til valgkampen i 2016. Da var han generalsekretær i UEFA. Etterpå har det vist seg at summen var én million euro.
- Våren 2016 ble Infantino knyttet til Panama Papers. Saken gjaldt en TV-rettighetsavtale han hadde inngått på vegne av UEFA med selskapet Cross Trading. Selskapet ble senere koblet av amerikanske myndigheter til personer som var involvert i FIFA-korrupsjonssaken.
- Samme år ble Infantino gjenstand for en formell undersøkelse i FIFAs etiske komiteer. Blant temaene var bruk av privatfly, ansettelser ved presidentens kontor, arbeidskontrakten hans med FIFA, mulige interessekonflikter og regler om gaver og fordeler. Infantino gikk fri, men alle som hadde varslet fikk sparken.
- Infantino hadde flere møter med Sveits’ daværende riksadvokat Michael Lauber mens Laubers kontor etterforsket FIFA. To møter fant sted i 2016, og et tredje ble senere kjent. Møtene ble kritisert fordi de ikke var tilstrekkelig dokumentert. Saken utviklet seg etter hvert til en strafferettslig etterforskning. Men Infantino gikk fri og statsadvokaten ble tiltalt for riksrett.
- I 2017 ble det også undersøkt påstander om at Infantino og daværende FIFA-generalsekretær Fatma Samoura hadde forsøkt å påvirke presidentvalget i Det afrikanske fotballforbundet (CAF). Påstandene gikk blant annet ut på at afrikanske fotballforbund kunne få raskere utbetalinger av FIFA-midler dersom de støttet Ahmad Ahmad. Det ble også hevdet at Infantino ønsket å få daværende CAF-president Issa Hayatou fjernet.
- I mai 2017 fikk de to lederne for FIFAs komiteer og lederen for organisasjonens komité for godt styresett sparken. De to første var Cornel Borbély og Hans-Joachim Eckert, som hadde ansvar for henholdsvis etterforskning og avgjørelser i FIFA etiske komiteer. De hadde flere saker på bordet som berørte Infantino. Avgjørelsen førte til kritikk av FIFAs styringsmodell. Miguel Maduro, som ledet komiteen for godt styresett, anklaget senere Infantino for å ha blandet seg inn i komiteens arbeid. Han ble også fjernet.
- I 2019 mottok han Infantino Russlands Order of Friendship fra Vladimir Putin. Dette kunne ses på som politisk innblanding. Infantino har aldri levert tilbake ordenen, til tross for Putins fullskalainvasjon av Ukraina i 2021.
Og så har du alt som skjedde etter at Gianni Infantino opprettet en egen FIFA-fredspris og ga den til Donald Trump i desember 2025.
Alt dette er dokumentert i flere avisartikler gjennom mange år, og det er på grensen til søtt at all denne dokumentasjonen nå blir brukt av UEFA i en begjæring for å felle Gianni Infantino. Hvorfor har de ikke gjort det før?
FIFA-skandalen er et godt eksempel på hva god kvalitetsjournalistikk kan bidra med. Samtidig er det et eksempel på unnfallenheten til norske og internasjonale medier på dette området.
For hadde vi brukt mer ressurser på denne delen av journalistikken hadde disse sakene enten dukket opp før eller fått mer slagkraft når sakene oppsto. Både med og uten egne kilder.
Les mer: «Medienes rolle i FIFA-skandalen»
