Når en TV-stasjon, som selv setter økonomi og prestisje på spill i et pågående håndball-VM, avslører at to av de deltakende dommerne er mistenkt for kampfiksing, vekker det berettiget oppsikt.
Et journalistisk skup
Det er et journalistisk skup for kanalen å ha fått tak i en hemmelig rapport fra selskapet Sportradar, som Det europeiske håndballforbundet (EHF) beleilig har gjemt bort siden 2018.
På den annen side er det pinlig for både EHF og den internasjonale moderorganisasjonen (IHF) at de mistenkte dommerne nå får lov til å fløyte i vei under turneringen som om ingenting hadde skjedd.
Selv om EHF hevder de har etterforsket selve saken uten å finne alvorlige brudd på regelverket, er det alvorlig at de ikke har informert håndballedere rundt om i hele verden, bortsett fra en snever krets i eget forbund.
På den måten bidrar de til at troverdigheten til både VM og håndballsporten er satt i spill.
Det er synd for spillerne, trenerne, lederne og publikum – og det er også synd for de aktuelle dommerne, som med rette eller urette nå er gjenstand for et særlig kritisk søkelys.
Ingen å gå til
Hvis du skal forsvare EHF (og det trenger man ikke nødvendigvis gjøre), kan du si at forbundet forgjeves har forsøkt å gå til østerriksk politi og ved siden av det, ikke har noen andre å henvende seg til i slike saker.
Dessverre er dette sant, fordi internasjonale idrettsorganisasjoner verken har ønsket eller vært i stand til å ta på alvor det globale problemet med idrettens troverdighet og samfunnets rettssikkerhet som kampfiksing utgjør.
Det faktum at østerriksk politi ikke gjør noe med denne saken er en indikasjon på at det ikke er funnet bevis for noe kriminelt.
Men dette utelukker ikke at dommerne har gjort noe som er i strid med håndballens regler og etikk, og som håndballsjefene selv har et ansvar for å rydde opp i.
Samtidig har idrettsledere over hele linja svært få verktøy til å gjennomføre undersøkelser når det er mistanke om manipulering av kamper – spesielt når mistanken gjelder koblingen mellom idretten og den illegale gamblingindustrien.
En brutal motstander
Den ulovlige gamblingindustrien er en brutal motstander for både for idretten og for samfunnet.
Det ulovlige asiatiske gamblingmarkedet er et mangehodet monster, med bookmakere og støttespillere som genererer milliarder av dollar i inntekter på årsbasis – beklager: tusenvis av milliarder dollar – uten noe effektivt tilsyn fra myndighetene.
Et enkelt eksempel: Kina anses å være et av verdens største gamblingmarkeder, selv om gambling er strengt forbudt og myndighetene viser tenner og arresterer noen tusen bookmakere med ujevne mellomrom.
Gjennom Internett når de ulovlige bookmakerne et globalt publikum som kan satse på nesten alle arrangementer under en sportsbegivenhet.
I tillegg til sluttresultatet kan det i håndball være målforskjell, totalt antall mål, antall straffer, utvisninger med mer – og som kjent skjer det mye i løpet av de 60 minuttene en håndballkamp varer.
Det er alltid vanskelig å bevise tilfeller av internasjonal kriminalitet, og du kan ikke forvente at en dyktig håndballeder også skal ha talent til å være idrettens svar på Hercule Poirot.
Idretten kjemper mot ekstern kontroll
Når du tenker på at kampfiksing ikke bare skader, men direkte ødelegger uforutsigbarheten som er essensen av sportens fascinasjon og kommersielle verdi, er det vanskelig å forstå hvorfor idrettsorganisasjoner, ledet av Den internasjonale olympiske komité (IOC), kjemper med nebb og klør for å unngå kontroll utenfra.
For snart 17 år siden var jeg blant de første som pekte på behovet for en organisasjon, som i likhet med Verdens antidopingbyrå (WADA), kunne bekjempe alle former for korrupsjon i idretten verden over.
I mange år ble møterommene helt stille da forslaget kom opp, men i de siste årene har det skjedd en endring. Ikke så mye på den politiske toppen av idretten, men nedover i organisasjonene og i samfunnet rundt.
Flere og flere politimenn, representanter for påklagemyndighetene, embetsmenn, mediefolk, parlamentarikere, nasjonale idrettsledere og grasrotmedlemmer er i ferd med å miste tålmodigheten.
Mye som er uforklarlig
De forstår for eksempel ikke at det lille landet Malta, med sin store gamblingindustri, har vært i stand til å blokkere EU fra aktivt å omfavne konvensjonen (en bindende internasjonal avtale) mot kampfiksing, som nesten alle europeiske land ble enige om så tidlig som for åtte år siden.
De forstår ikke hvorfor databeskyttelsesregler bidrar til å bremse utvekslingen av informasjon mellom politi, spillmyndigheter, spillselskaper og idrettsorganisasjoner.
De forstår ikke hvorfor så mange nasjonale politimyndigheter anser kampfiksing som et lite problem når det er åpenbart at det er en stor kilde til profitt for kriminelle grupper.
De forstår ikke hvorfor idrettens egne organisasjoner fortsatt kjemper for å unngå internasjonal kontroll over korrupsjon i idrettens egne rekker.
Mot et eget byrå?
På vår internasjonale Play the Game-konferanse i Odense i juni 2022 foreslo derfor flere av disse som er utålmodige at Play the Game skulle ta ledelsen i et etterforskningsarbeid, der vi samler de beste kreftene for å skape grunnlag for et World Anti Corruption Agency (kalt WACA) innen idrett.
Vi har nylig adressert dette – først ved å sende ut et spørreskjema og be om råd fra rundt 250 eksperter og andre med spesiell interesse over hele verden.
Vi jobber også med Viola von Cramon, medlem av Europaparlamentet for De grønne i Tyskland, som nylig ga ut en rapport om en WACA. Den kan leses på www.stopcorruptioninsports.eu.
Om et sentralt byrå er den rette løsningen, eller om man kan finne andre modeller for å bekjempe kampfiksing, lar vi stå åpent. Men noe må gjøres for å overvinne de største truslene:
- De ulovlige bookmakerne i Asia og deres nettverk av fiksere over hele verden
- Idrettsorganisasjonenes manglende evne og vilje til å takle korrupsjon i egne rekker
- Regjeringenes innbyrdes uenighet og likegyldighet
- Barrierene som hindrer etterforskning over landegrensene
- De dårlige arbeidsforholdene som frister mange idrettsutøvere til kampfiksing
Å takle disse problemene krever en internasjonal og koordinert innsats fra mange faginstanser. Hvis vi ikke får til det kan vi like gjerne blåse av kampen mot kampfiksing med en gang.
Les mer om emnet på Play the Games-nettsider.
Kommentaren ble først publisert på dansk TV2.
