I dag tok Fattern og jeg en tur til Beitstad stadion for å se treningskampen mellom Beitstad FK og Inderøy. Det ble noen deilige timer innerst i Beitstadfjorden.
Begge lag spiller i 6. divisjon, men Beitstad FK har ambisjoner om å rykke opp i år, de samme ambisjonene som de hadde da sesongen ble avblåst i fjor på grunn av korona.
Det var en sultefora gjeng vi fikk se i regnværet på stadion i fjordgapet. Vi fikk se lokalfotball på sitt beste.
Vi så stor vilje og varierende evne, vi fikk kjappe kommentarer både fra de rutinerte gutta på banen og fra ekspertene på sidelinja, vi fikk sterk kaffe i den selvbetjente kiosken, sugende sklitaklinger (mange av dem helt uten mål og mening!) og vi fikk se spillernes familier og venner som hadde tatt på seg regntøy og støvler for å nyte en lørdag tilbake til normalen sammen med gutta på banen.
Det er mye som skjer på dette nivået i fotball-Norge og det oppstår ofte merkelige situasjoner som må takles på strak arm og med et smil om munnen.
Selv om det var rekordoppmøte på en trening midt i fellesferien med 24 spillere (som sagt er det en sultefora gjeng) gikk klubben ut med melding på Twitter om at de manglet keeper til kampen. Keeperen hadde lagt opp!
Inderøy mente at Beitstad FK ikke trengte keeper basert på skytetreninga de hadde hatt på siste økta før kampen.
Men Beitstad FK løste dette elegant med å sette inn materialforvalter og evig reservekeeper Ketil Roli mellom stengene. Han har stått i mål mange ganger før og er en viktig person i fotballmiljøet i Beitstad. Han fikk Steinkjer kommunes frivillighetspris i 2019.
Jeg ble fortalt at det også er han som styrer over alle ballene som Beitstad FK bruker på trening og kamp (kampverten sa at han hadde ca. 200 baller hjemme som Beitstad FK disponerte).
Roli var kortest på banen, men størst i kjeften og hadde noen fantastiske utspark langt innpå motstanderens halvdel. Jeg tror også han har Trøndelags største keeperhansker!
Da han ble avløst i pausen gikk han inn som linjemann på begge sider av banen og fungerte i tillegg som ballgutt. Imponerende innsats!
Beitstad FK hadde en godt besatt benk og foretok regelmessig bytter. Luksusen med mange innbyttere gjorde at spillere kunne reise midt i kampen for å komme seg på jobb eller komme midt i kampen fordi andre oppgaver måtte gjøres først. Fleksibilitet er nøkkelordet for å lykkes på dette nivået.
Inderøy hadde ikke med seg innbyttere, men midt i førsteomgang måtte høyrebacken ut med strekk og da måtte det som så ut som treneren til pers. Han var forresten Inderøys beste spiller.
Inderøy hadde heller ingen innbytterbenk. Beitstad FK hadde beslaglagt begge innbytterbenkene. Det må ha vært en del av hjemmelagets psykologisk krigføring og bidro til en fortjent 3-2-seier. Beitstad FK hadde det meste av banespillet og burde vunnet langt mer.
En av de andre som imponerer på Beitstad FK er Jo Kristian Kvernland. Han debuterte i Beitstad FK som miniputtspiller i 1989 og på A-laget i 2000. Han har hatt alle muligslags roller i klubben. Han har vært trener, dommer, saftblander og sto også for dagens kruttsterke kaffe.
Han gjorde også et innhopp i dagens kamp og herjet på høyrekanten den stunden han orket å løpe. Jeg tror veteranen kjenner på et par glemte muskler når han våkner opp i morgen.
Men Kvernland imponerer også med Med hjertet utenpå drakta, en murstein av en bok som han akkurat har gitt ut om historien til Beitstad FK.
Skrivetrangen var så stor og stofftilfanget så stort at boka ble på hele 683 sider og den veier 2 kilo og ett gram! Hadde han droppet et par bilder i boka hadde han spart 50 kroner i porto til dem som bestiller boka i posten.
Boka inneholder viktig historisk materiale, om krig og fred, nabofeider om opp- og nedturer, om kjente og ukjente fotballspillere og om alle ildsjelene. Det finnes tusenvis av klubber rundt om i landet som har tilsvarende historier å fortelle.
Når du står der i fjordgapet eller andre steder i Norge og ser på en kamp som denne er det viktig å vite at dette ikke bare er en fotballkamp. Det er en del av historien til et lokalsamfunn. En viktig del av historien.
På slutten av Kvernlands bok står det «Den beste fotballen er fortsatt ikke spilt». Det kan hende vi får se den 7. august. Da skal Beitstad FK spille mot Innherred FK i Trøndersk Mesterskap. Et mesterskap som er et produkt av koronaen. Drømmen til Beitstad FK er å gå videre og slå storebror Steinkjer på hjemmebane. Da blir det fullsatt på Beitstad stadion. Uansett vær!»
