Det er noe uvirkelig over utsettelsen av OL i Tokyo, som etter planen skulle tent den olympiske ilden 24. juli 2020.
Det er uvirkelig fordi det er første gang olympiske leker blir
utsatt siden starten i 1896 (hvis vi ser bort fra utsettelsen av lekene i
München i 1972 i 36 timer etter terrorangrepet mot den israelske OL-troppen).
Fem ganger har OL blitt avlyst på grunn av krig (blant annet
sommer-OL i Tokyo i 1940), men aldri på grunn av en pandemi.
Det er også uvirkelig at en idrettsbevegelse bestående 33 idrettsforbund og 206 olympiske komiteer ikke hadde en eneste innvending mot IOC-presidentens analyse av situasjonen, da han for en uke siden mente at lekene burde gå som normalt.
I etterkant har flere gitt inntrykk av at de allerede da ønsket en kjapp avgjørelse og en utsettelse til etter sommeren neste år, blant annet for å sikre helsen til utøverne og for å få tid til å arrangere kvalifiseringer til lekene skal starte.
De turte simpelthen ikke.
Og det er uvirkelig at utsettelsen ikke skjedde før og at
det som blir kommunisert nå fra milliardpalasset i Lausanne, rett og slett er
historieforfalskning.
Det har vært et gedigent spill i kulissene om hva som skulle
skje med lekene i Tokyo. Leser du utdrag fra arrangørkontrakten (Host City
Contract) står det ikke ett eneste ord om utsettelse, men kun om avlysninger.
Det betyr at IOC (og andre) aldri har tenkt tanken om at de
kunne havne i en slik situasjon.
Og det betyr at dette er upløyd juridisk mark og har ført
til et intrikat drama mellom japanske myndigheter, Tokyo som vertsby,
OL-sponsorene og IOC. Et spill som totalt har ignorert folkehelsen og synspunktene
til utøveren som skal delta.
Uenigheten mellom Japans statsminister Shinzo Abe og
IOC-president Thomas Bach skal ha vært stor, blant annet fordi Abe mente at IOC
burde kommet med forslaget om utsettelse først.
Lekkasjene om utsettelse startet med at det eldste IOC-medlemmet, canadiske Dick Pound, uttalte seg til canadisk presse at det ikke var noen annen utvei enn å utsette.
Kommentaren fortsetter under Twitter-meldingen.
Om dette var klarert med IOC-president Thomas Bach eller
ikke er uklart.
Flere kilder Idrettspolitikk.no har snakket med mener at de olympiske komiteene som like før beslutningen om utsettelse av leken ble tatt, sa at de ikke ville sende utøvere til Tokyo, hadde samkjørt seg med IOC for å skape en unnskyldning for å utsette lekene.
Blant disse var de canadiske, australske, norske og portugisiske komiteene. Det blir bare spekulasjoner og på spørsmål til IOC om dette var tilfelle, skriver IOC til Idrettspolitikk.no at vi kun skal forholde oss til pressemeldingen som IOC sendte ut i forbindelse med utsettelsen.
De bruker ikke mye tid på dumme spørsmål.
Uansett ser det ut som Thomas Bach har kjørt sololøp i denne
prosessen og at han kontinuerlig forsøker å pynte på det han tidligere har
sagt.
IOC-presidenten innkalte blant annet ikke til møte med sitt
styre før etter at Shinzo Abe hadde begynt sin TV-tale om utsettelsen og ingen
av sommeridrettene var konsultert på forhånd, før den endelige beslutningen ble
tatt.
De ble tatt på sengen, og i følge den tyske journalisten Jens Weinreich, ble mange av særforbundene kraftig provosert av IOC-presidenten, både fordi de ikke fikk si sitt før denne beslutningen ble tatt og fordi beslutningen ikke var tatt for lenge siden.
På den annen side støttet alle de samme presidentene IOCs
beslutning for en uke siden, da de bestemte seg for at det holdt med å ta en
beslutning innen fire uker. Under en uke etter ble lekene utsatt.
De samme presidentene mener det nesten er umulig å arrangere
lekene før sommeren neste år, blant annet fordi de først må flytte på egne
mesterskap og deretter starte OL-kvalifiseringen. Det tar tid.
Japans statsminister har til og med antydet at lekene kan
starte i mai neste år, det virker svært usannsynlig, også fordi man ennå ikke
vet hvordan koronapandemien utarter seg.
Thomas Bach har pyntet på historieskrivingen i denne saken.
Ikke bare sa han i et «eksklusivt» intervjue til TV-kanalen NBC (som har betalt
enorme summer for OL-rettighetene i USA) at OL-flammen neste år kan være et lys
i enden av tunellen i den situasjonen vi nå står midt oppi, men også at det var
de siste rapportene fra Verdens helseorganisasjone (WHO) som gjorde at de måtte
utsette.
Situasjonen er ikke endret på en uke, ifølge WHO.
Se TV-intervjuet her.
Han nevnt heller ikke utøvernes protester med ette eneste
ord, som en begrunnelse for å utsette OL til neste år. Og det er nettopp
utøvernes mer høylytte protester som har gitt selvtillitt til særforbundspresidenter
og ledere for nasjonale olympiske komiteer om å snakke om utsettelse.
Midt oppi alt dette ønsker Thomas Bach å opptre som en
statsmann.
I pressemeldingen som ble sendt ut omtaler han seg og Japans statsminister som to jevnbyrdige ledere.
Men han sier ingenting om at han har kjørt dette løpet helt alene.
LES OGSÅ: KOMMENTAR: Sportsjournalistikkens gylne sjanse?
LES OGSÅ: KOMMENTAR: Når den største dugnadsinnsatsen er å holde seg hjemme
Ta kontakt hvis du ønsker å bruke innhold fra siden eller har tips: idrettspolitikk@gmail.com.
Følg Idrettspolitikk.no på Facebook: https://www.facebook.com/idrettspolitikk/