Brukte idrettsarrangementer som rekrutteringsarena
Det var avdelingen som skulle sørge for at idrettsutøvere ikke hoppet av til Vesten og som samlet inn informasjon om utøvere og idrettsledere gjennom agenter og informanter.
På sine utenlandsreiser med forskjellige sovjetiske landslag rekrutterte Vladimir Popov informanter og agenter.
Vladimir Popov var som sagt offiser i KGB i nesten 20 år og fikk etter et mislykket forsøk på å komme seg til USA i 1994, visum til Canada i 1996 gjennom et reisebyrå i Moskva.
Drapet på KGB-offiseren Aleksander Litvinenko i London i 2006 ga ham motivasjon til å fortelle sin historie. Da vi møtte ham i Canada var det første gang han satt ansikt til ansikt med vestlige journalister.
Som oberstløytnant i KGB deltok Vladimir Popov i fem olympiske leker og under vinterlekene fulgte han tett på det legendariske sovjetiske ishockeylandslaget.
Redd for å bli drept
Popov var lenge i tvil om han ville møte vestlige journalister og møtet ble nesten avlyst da hans nærmeste familie trodde at han ville bli drept hvis han åpnet opp om sin fortid. Og etter litt overtalelse får vi lov til å filme ham.
Vi skal akkurat gjøre vårt lille filmkamera klart inne på et knøttlite kontor som vi har lånt for anledningen, for å filme det første intervjuet han gjør ansikt til ansikt med journalister etter at han flyktet til Canada i 1996.
Mens vi rigger utstyret er det som om en demning brister.
Ut av ham velter historier som vi ikke har hørt før, verken i våre samtaler via Skype, samtalene vi hadde dagen i forveien eller i litteraturen vi har pløyet gjennom før vi tok turen til Canada.
Den ukjente ishockeyhistorien
Men plutselig ber han oss om å slå av kameraet. Han kommer inn på sitt forhold til sovjetisk ishockey. Samvittigheten gnager fortsatt og siden han bor i det ishockeyfrelste Canada mente han at hans historie ville skape trøbbel for russiske spillere der.
Han vil fortelle om ishockeyspillere som var del av det legendariske sovjetiske landslaget på 1980-tallet og som i dag blir regnet for noen av tidenes største stjerner i NHL, men han ønsker ikke at personene som han skal snakke om, får se at han forteller dette.
Vladimir Popov stoppet en ishockeystjerne, men lot den andre flykte til et liv i USA og Canada. Her er Popov (til venstre) sammen med blant andre den legendariske ishockeytreneren Viktor Thikonov (til høyre) under OL i Calgatry i 1988. Foto: Privat.
KLM-trioen
Igor Larionov var en av spillerne på den berømte førsterekka på det sovjetiske landslaget på 1980-tallet. Han spilte sammen med Vladimir Krutov og Sergej Makarov, også kjent som KLM-trioen.
Larionov var kontroversiell utenfor banen, til tross for at han spilte på hærens lag (CSKA) i åtte sesonger. Han ble kåret til Sovjetunionens beste spiller i 1987-88 og med det legendariske landslaget vant han flere ganger OL-gull, VM og Canada Cup.
På alle disse turneringene var Vladimir Popov med og han skulle blant annet sørge for at Larionov ikke stakk av til Vesten.
Allerede som ganske ung ble Larionov betraktet som en oppvigler og som 14-åring fikk han problemer med myndighetene fordi han hadde skrevet et essay om fredsprisvinneren og dissidenten Andrej Sakharov.
Larionov kom også flere ganger i konflikt med den autoritære landslagstreneren Vitor Tikhonov, blant annet etter at han skrev et leserbrev til en Moskva-avis om Tikhonov lederstil.
– Jeg var hele tiden tett på Larionov, sier Vladimir Popov.
– I 1982 var han kjæreste med en ung fransk kunstløper. Dette opplyste jeg til 3. avdeling i KGB, som hadde ansvaret for De røde hær og CSKA.
– Selv om han var en av de største stjernene i Sovjetunionen, sørget min informasjon for at han ikke fikk reise på turneringer i utlandet på to år. Vi var redd for at hans forhold til den franske kvinnen skulle bidra til at han stakk av, sier Popov.
Larionov la aldri skjul på at han ønsket å dra tril NHL, men det lykkes han først med i 1989, hvor han etter lang og tro tjeneste i Sovjetunionen fikk lov til å skrive en treårskontrakt med Vancouver Canucks.
Han ble veldig populær i Canada og mange mener at han var fullt på høyde med Canadas store superstjerne Wayne Gretzky.
Avhopperen
I 1989 vant Sovjetunionen sitt 21. VM-gull i ishockey i Sverige og den autoritære landslagstreneren Viktor Tikhonov var svært tilfreds.
Ikke bare fordi Sovjetunionen hadde vunnet ni kamper på rad, men også fordi han så en ny framtid for landslaget.
Et utvalg av akkrediteringer som Vladimir Popov brukte som KGB-offiser på ulike idrettsbegivenheter over hele verden. Ofte var han med i delegasjonen akkreditert som journalist. Foto: Andreas Selliaas.
Det var ventet at den berømte førsterekka ville forlate Sovjetunionen og dra til NHL, men Tikhonov mente at han hadde arvtagerne på plass, blant annet det store talentet Alexander Mogilny.
Men Tikhonov tok feil. Mogilny stakk fra det sovjetiske laget og dro til NHL. Med Vladimir Popovs velsignelse.
– Han visste det ikke, men det var jeg som sørget for at han kunne slippe unna og dra fra Sovjetunionen. Flukten begynte under OL i Calgary i 1988. Min oppgave var å sjekke om utøverne hadde kontakt med personer utenfra, særlig utlendinger, og dette gjaldt særlig ishockeyspillerne som var svært ettertraktet i NHL.
– Hvis spillerne fikk kontakt med NHL-klubber, uten at vi fikk vite om det, kunne de inngå avtaler med NHL-klubber og de fikk dermed stor motivasjon til å flykte. Mogilny var en svært ettertraktet spiller og under OL i Calgary greide han å slippe unna spillerhotellet i noen timer. Dette var jeg klar over, men jeg fortalte det ikke til noen. Jeg var fullt klar over hva som var i ferd med å skje, sier Popov nesten stolt.
– Etter VM i Sverige stakk han av og jeg visste at han ville gjøre det akkurat da.
Da det sovjetiske laget hadde feiret gullet i Stockholm, fikk spillerne to dagers fri til shopping, innen de skulle returnere til Moskva. Men da laget skulle dra var Mogilny borte.
Under OL i Calgary hadde han fått kontakt med NHL-klubben Buffalo Sabres, og i Stockholm møtte han klubbens direktør, som fraktet ham med fly til New York, hvor han straks fikk et fremmedpass.
Mogilny var den første ishockeyspiller, som hoppet av fra Sovjetunionen. Det blev en verdensnyhet. Han så først sine landslagskamerater igjen i 1996, ironisk nok under et nytt VM i Stockholm. Da het laget Russland.
Hvorfor forskjellsbehandlet han de to stjernene?
Men hvorfor forskjellsbehandlet han de to spillerne?
– Jeg unnet Mogilny friheten, en frihet som jeg selv ønsket i mange år. I hele mitt liv hadde jeg hatt lyst til å forlate Sovjetunionen. Jeg hadde et åpent hjerte og et åpent sinn. På alle mine reiser hadde jeg sett hvor stor forskjell det var i levestandard. Men hadde jeg selv flyktet hadde min familie ville min lille familie ha blitt straffet hardt, sier Popov.
